Lett som en fjær...

Gjett om jeg er glad for at jeg kom meg ut på tur i forrige uke og ukene før i det strålende høstværet - for nå stråler det ikke mer, det er regn og tåke og surt og kaldt så langt meteorologene kan se. Nå sitter jeg her med sår hals og lavtrykket nedover skuldrene, med ullsokker og glohet te og stearinlys - og burde egentlig sture. Men jeg orker ikke å sture - jeg liker best å være i godt humør jeg!

Da jeg var liten, sto det ofte dikt i lesebøkene på skolen. Tunge, dystre dikt fra nasjonallitteraturen - som jeg ikke forsto. Jeg likte ikke dikt. Men så oppdaget jeg mors Gruk-bøker i bokhylla, og det forandret alt. Det fins et gruk for enhver anledning, og de bringer alltid smilet frem. Dette har alltid vært én av mine favoritter - og perfekt på en dag som denne:

Forkølet

Jeg er så forkølet, forpint og besværet,
og det er så synd og så trist,
og jeg er så syg, som ingen har været -
siden jeg var det sidst.

Og jeg ligger i sengen og tænker kun på
at jeg har det så vederstyggeligt,
og er så elendig og mishandlet, åh!
Og det er i grunden så hyggeligt.
Piet Hein

Jada. Sånn er det i dag. For en stund siden ble Ishbel-sjalet mitt ferdig, men jeg har jo ikke vist noen ordentlige bilder av det enda. Du kan se det på Ravelry her.

Myke fakta:

Oppskrift: Ishbel av Ysolda Teague, den største størrelsen
Garn: Chili Gredelin Titania, i fargen Simply Red, 60 g. 80% merino og 20% silke, 725 m/100 g.

Pinner: Addi lace #4

Det er ikke noen særlig original modell å strikke - over 3600 andre har gjort det samme, i følge Ravelry. Ikke så rart - det ser bra ut og er superenkelt å strikke - hva mer kan man ønske seg av et sjal? Det svinger litt opp på sidene, og er derfor lett å drapere rundt halsen, både som skjerf og sjal.

Til tross for at mønsteret er så enkelt, eller kanskje nettopp derfor, greide jeg likevel å strikke feil opptil flere ganger. Konsentrasjon er nok et nøkkelord her... Det er effektivt, men ikke alltid så lurt, å lese og strikke og blogge osv. samtidig. Jeg rekket opp og rettet opp flere ganger - likevel oppdaget jeg en forskyvning i mønsteret da jeg blokket sjalet. Men pytt pytt - ingen jeg kjenner legger merke til sånt. Det syns ikke heller, når man bruker det som skjerf. (Og det er i den uskarpe delen av bildet, så du kan forhåpentligvis ikke se det du heller ;-) )

Garnet er et tynt merino/silkegarn fra Chili Gredelin. Det er jo ingen hemmelighet at jeg er svak for garnet derfra. Kia farger garnet selv, i små volum, så det er som regel bare én sjanse til å kjøpe garn du liker fra nettbutikken. Jeg hadde bare 100 g og var redd det ikke var nok til den største størrelsen. Men garnet var superdrøyt - sjalet veier bare 60 g og er lett som en fjær.

Titania er veldig godt å strikke med, og gir et tynt og delikat sjal. Det blokker fint også, og holder fasongen. Ikke krøller det heller. Nå gjenstår det bare å se om det nupper i bruk.

Fargen, Simply Red, er vakkert blekrød og passer perfekt til Dattera, som er blond og gråøyd (bak solbrillene). Planen var å fotografere sjalet - med modellen inni - i dagslys da hun var hjemme i helgen. Men - det ble ikke tid til det. I stedet ble det noen snapshots i full fres på vei til t-banen. Når man til hverdags bor på et lite sted med bare én klesbutikk, er det ikke til å unngå at storbyen kaller når man er hjemom og har muligheten og er 17 år. Pulsvantene mine i varm og myk alpakka fikk også være med på jentebyturen.

Nå er Ishbel med på treningstur i de østeriske alper. Det blir spennende å se om det tåler påkjenningen - et spinkelt blondesjal i selskap med røffe klær i fleece og mikrofiber med borrelåser og glidelåser og det som verre er...? Det har i hvert fall fått sin egen reisepose så det ikke skal bli dratt ut altfor mange tråder underveis. Med ikke-matchende, norsk sløyfe. Det var Dattera som valgte båndet - fra skuffen med mye rart i. Posen er heklet i halvstaver av Gjestal Baby Bomull fra resteposen.

Jeg vil også ha en Ishbel - jeg har en bunt Titania til, i vakkert gråblå.