Verdensveven...

Og da snakker jeg ikke om www, men om BRIKKEVEV. 
For jeg har vært på brikkevevkurs igjen, og det var minst like gøy som sist!

Brikkevev er nemlig blitt brukt over nesten hele verden, og er en av de eldste vevteknikker man kjenner til. Kanskje oppstod teknikken fordi Mennesket trengte tau? Siden har den utviklet seg, og har blitt brukt til snorer og bånd, seletøy og etterhvert mer luksusbetonte pyntebånd. Her hjemme har flere av våre bunader og folkedrakter bånd eller belter vevet med brikker, den mest kjente er beltestakken fra Telemark.

Jeg var så heldig å bli invitert med på kurs i Gamle Oslo Husflidslag. Lærer var svenske Sonja Berlin. Det var en flink dame! Hun var utrolig dyktig. Og jeg lærte så mye! Og det var så morsomt!

Det eldste funnet i Norge stammer fra tredje og fjerde århundre e.Kr., Teglefunnet. Osebergskipet fra 850 inneholdt flere påbegynte brikkebånd. Det er funnet brikkevevde bånd i det gamle Egypt, Kina, Japan og Sør-Amerika. Mange steder har man hatt et imponerende teknisk nivå, og det ble brukt både silke og edle metaller i de fineste båndene.

Redskapen, brikkene, ble lagd av ulike materialer, etter hva man hadde. Tre, ben, skjell, horn - og etterhvert papp. De er som oftest firkantede, med fire hull i, men kan også være trekantede eller sekskantede. 

Det er brikkene som er selve veven her. Og det er jo helt utrolig - hvordan i all verden kom noen på - første gangen - at man kunne veve med noen firkanter med hull i??? Det overgår min forstand, rett og slett. Så trer man tråder - renningen - på ulike måter gjennom disse hullene, spenner opp og vever frem og tilbake med en tråd - innslaget - mens man vrir på brikkene. Det er trådene i renningen som danner mønsteret, i tillegg til hvordan man vrir på brikkene. Man kan også endre brikkenes innbyrdes rekkefølge og retning, og få ulike mønstre. Mulighetene er uendelige. Dette er en veldig fri vevteknikk - det er bare å bruke fantasien og veve i vei. Og selve "veven" tar jo nesten ingen plass - alt man trenger er en bunke brikker, noen meter garn, en stol å sitte på og et dørhåndtak å hekte veven fast i. Litt erfaring kommer også godt med, så nå er det bare å øve seg! 

Brikkene = selve veven. Trådene tres gjennom hullene etter et bestemt system, 

avhengig av hvilken mønstereffekt man ønsker. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen!

Her er veven ferdig tredd. Det er mange detaljer som skal på plass. 

Sonja viser hvordan man spenner opp veven.
Man trenger et dørhåndtak, noen meter og en stol. Og så begynner moroa!

Sånn starter man. 24 brikker og bomullstråd.  Jeg tester ut litt forskjellige ting i båndt mitt.

Sånn spenner man seg fast. Så er det bare å snurre og vri på brikkene, evt flytte dem hit og dit og vri dem litt forskjellig i forhold til hverandre for å oppnå ulike effekter. Jeg hadde mange aha-øyeblikk her  :-)

Heisan, en flette jo! Dette var gøy! Anbefales!

Ønsker deg en fin uke!

Don't cry for me Argentina...

Dattera har kommet helskinnet frem til Argentina, vi skypet i natt.
I Buenos Aires var det 28 grader, her hjemme var det minus ti. Dattera satt på takterrassen i gul sommerkjole, hjemme i stua satt mor og hutret med ullgenser og ullskjerf på.

Musikik som matcher:

Da Dattera skulle dra til Argentina, måtte vi ta en liten forelesning om Eva Peron. I min grønneste ungdom, da jeg gikk på videregående, dro vi på klassetur til London, der vi så musikalen Evita. Det gjorde sterkt inntrykk på en enkel jente fra landet. Siden dro vi på flere Londonturer og så  flere store musikaler, men dette var den første, og den jeg husker best. Etterpå kjøpte jeg albumet - på vinyl. Det er historisk sus over det hele.

Eva Peron var en fattig bondedatter, født i 1919, som dro til Buenos Aires for å bli filmstjerne. Hun drev det aldri lenger enn til å bli en b-skuespiller - derimot ble hun gift med general Juan Peron, som var 24 år eldre. Da Peron ble utnevnt til president i 1946, fikk Eva en overveldende mottakelse blant folket, som så på henne som en helgen. I sin kamp for de fattige ble hun landets mektigste og mest populære kvinne, med tilnavnet Evita ("lille Eva"). Hun døde av kreft i 1952, bare 33 år gammel.

Etter sin død ble hun balsamert etter alle kunstens regler. Peron ble styrtet i et militærkupp i 1955. Han levde i eksil i Spania, frem til han på nytt vant valget i 1973. Han styrte Argentina i ett år før han døde.

Etter kuppet i 1955 gikk det rykter om at kuppmakerne hadde kastet Evita på sjøen, mens hun faktisk ble sendt til Italia og gravlagt på en kirkegård i Milano. I 1971 ble hun gravd opp igjen og sendt til Spania, der Peron levde i eksil. Etter diverse klabb og babb ble Evita sendt tilbake til Argentina og lå en stund begravet ved siden av Juan Peron, før hun til slutt endte opp på den kjente Recoleta-kirkegården i Buenos Aires. Der ligger hun den dag i dag, i et stålhvelv fem meter nede i jorden, med en tyverialarm direkte tilknyttet politiets hovedkvarter. Sånn er det altså å være populær helgen - en turbulent tilværelse både før og etter døden.

I 1976 laget Andrew Lloyd Weber (musikk) og Tim Rice (tekst) en musikal om Evita, som handler om Eva Perons liv fra hun var 17 og frem til hennes død. Musicalen ble satt opp i Londons West End i 1978 og på Broadway, New York, året etter, begge steder med stor suksess. I 1996 ble musikalen filmet, med Madonna i hovedrollen. Det er gitt ut utallige innspillinger fra Evita. "Don't cry for me Argentina" gikk til topps på de britiske hitlistene i 1976.

Og i 1980 satt Annepålandet, 19 år, med stjerner i øynene på Prince Edward Theatre i London og lyttet henført til en 30 år yngre utgave av Elaine Paige, som stod på balkongen, dressed up for the night - i hvit aftenkjole og med Evitas karakteristiske blonde hårsveis, og sang "Don't cry for me Argentina" så man frøs på ryggen. Dette er den mest kjente scenen fra musikalen, der Eva taler til folket fra presidentpalassets balkong etter valgseieren i 1946.

Men åssen gikk det egentlig med Argentina - etter Evita? Jo, i dag Argentina en demokratisk republikk, med kvinnelig president - Cristina Fernandez de Kirchner. Det er verdens åttende største land, med 41 millioner innbyggere og spansk som offisielt språk. Hovedstad er Buenos Aires, med tre millioner innbyggere (2009) - hvorav én av dem er Dattera.

(Kilde til all denne kunnskap: Wikipedia)

Så vet vi dét. Ha en flott og fin helg!

Bedre utsikt...

Alder er som å bestige et fjell, skrev jeg i forrige innlegg, jo høyere opp, jo mer andpusten, men man får stadig bedre utsikt. Akk ja.

Det er tross alt ikke så ille å ha bursdag likevel - faktisk burde man ha det litt oftere, for det strøymer på med gaver og hilsener fra fjern og nær, god mat, blomster og hjertevarme. Utrolig hyggelig - stor takk til hver især!

Og se for en flott kake svigerinnen min bakte til meg! Marsipankake med selburose og strikkepinner! Etter å ha søkt forgjeves på nettet etter "Kaker Selburoser", fant hun på en selv. Den var så fin! Og god! Utrolig flaks å ha en dyktig kakebaker i familien.
(Bildet ble dessverre litt dårlig i farten - det gjaldt å knipse raskt før kaken ble spist opp. Hullene midt på er etter lysene, som ikke fikk være med på bildet).

På et av bursdagskortene sto historiske tilbakeblikk på det året jeg ble født. For eksempel ble historiens første romferd gjennomført i 1961. Gagarin tilbragte én time og 48 minutter i verdensrommet. Samme år ble FNs populære generalsekretær, Dag Hammarskjöld, drept i en flyulykke i Kongo, øst-tyskerne bygde Berlin-muren og Malta fikk indre selvstyre.

Her til lands fikk vi vår første kvinnelige prest, SF (Sosialistisk Folkeparti) ble stiftet, Nora Brockstedt vant den norske Grand Prix-finalen med "Sommer i Palma", Twisten kom til Norge (hvor kom den fra? Det sto det ingenting om) - og Anne og Jan toppet navnestatistikken.

Prinsesse Diana og Carl Lewis ble født, i tillegg til Annepålandet. "West Side Story" fikk Oscar for beste film, Oscar for beste mannlige hovedrolle gikk til Maximillian Schnell i filmen "Judgment at Nuremburg", beste kvinnelige skuespiller ble Sophia Loren i filmen "Two Women". Og Laila Schou Nilsen vant sin hundrede NM-tittel, da hun vant tennis-NM.
"Let's Twist Again" med Chubby Checker, "Stand By Me" med Ben E. King og "Are You Lonesome Tonight" med Elvis Presley toppet hitlistene. 1 kg poteter kostet 58 øre, 1 kg kaffe kostet kr 12,92 og 1 liter bensin kr 1,07. Det var tider, det.....

(Kilde: Papirkompaniet)

Men uansett - man kan aldri få for mange roser!
Ha en fin dag!

På Kvinnedagen...

Gratulerer med dagen, alle medsøstre!

På denne dag strikker jeg rødstrømper, og tenker på alle de som gikk i bresjen for at vi skulle få en likestilt og bedre hverdag, våre formødre som bare kunne drømme om lik rett til utdanning, lik lønn for likt arbeid, selvbestemt abort, kvinner i alle styrer og rett til ammepauser - med lønn.

Kvinnedagen ble markert første gang i 1909,  i Norge i 1915, i første omgang for å kjempe for kvinnelig stemmerett. I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913, mens Sveits fikk det først i 1971. Siden har våre formødre kjempet igjennom mange små og store endringer, bit for bit, ting som vi tar som en selvfølge i dag men som til sammen har forandret vår hverdag og gitt oss bedre liv. Vi har mye å være takknemlige for.

På en dag som denne er det fort gjort å bli litt melankolsk - ett år har gått siden sist vi feiret Kvinnedagen, og Annepålandet har blitt et år eldre - for jeg er født på denne dag, klokken halv ti om formiddagen, for nøyaktig femti år siden. Det er vanskelig å bli femti år når man ikke helt har greid å følge med inni hodet sitt. Det er et barn i oss alle, og når jeg sitter her og ser på falmede bilder fra Begynnelsen, virker det så kjent. Var det ikke i går jeg satt der med mor i blomsterenga? Var det ikke nå nettopp vi satt der og smilte så fornøyd, i et hav av timotei og smørblomster og rødkløver, mens fluene surret og kuene beitet, med skigarden i bakgrunnen og bringebær i krattet? Hvor ble det av alle årene egentlig, de som har falmet bildet?

Det er som Dattera sa, da hun var på størrelse med meg her på bildet og skulle forklare at tiden gikk: "Årene ble for mange!" På en dag som denne føles det nettopp sånn - årene ble for mange. Det er overveldende. Heldigvis har jeg mange fine, om enn falmede, bilder og mange gode minner og mye å være takknemlig for.

Og heldigvis, nylig leste jeg disse bevingede ord inne på Facebook, det var den humoristiske Niesen min som kunne opplyse følgende: Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst.

Så det er all grunn til å feire, så snart mimringen er unnagjort. Nå skal jeg heise flagget og gå ut og feire Kvinnedagen med min gode venn I, vi skal spise lunsj og utveksle livserfaringer (eller skravle og kose oss, som det også kalles). Og her er noen favoritter fra min rikholdige samling av visdomsord til hverdag og fest:

En krok av ditt hjerte er alltid 20 år.
Som regel kommer alderens klokskap for sent - livets dumheter er allerede begått...
Alder er som å bestige et fjell - man blir nok litt andpusten, men får mye bedre utsikt.
Gled deg over hvert eneste lys på kaken. Det er grunn til å feire alt det liv du har blitt tildelt!

Ha en fin Kvinnedag!

Historietime II...

Strikkehistorie er spennende og fascinerende. Hvem var for eksempel denne Caroline Halvorsen, som var forfatteren bak boken jeg skrev om her? Var hun en slags norsk variant av Elizabeth Zimmermann? Tja, på sett og vis:

”Caroline Halvorsen var en enestående banebryter for metodisk håndarbeidsundervisning fra 1880-årene og helt inn i mellomkrigstiden. Som lærerinne ved Den kvindelige Industriskole og forfatter av en rekke bøker satte hun en høy standard for planmessig, målbevisst håndarbeid, hvor søm, strikking og veving ble utført etter nøyaktige mønstre. Hennes bøker ble brukt i skoler og hjem både her i landet og i Sverige og Finland.

Hun vokste opp i Vågå, hvor hun lærte å strikke, sy og veve av sin mor, som igjen hadde fått sin opplæring av vågåpresten Hans Peter Krag. 22 år gammel fikk hun 1875 begynne på Den kvindelige Industriskole i Christiania, en skole som var opprettet samme år for å gjøre det lettere for kvinner å livnære seg selv gjennom håndverk og industri. Caroline Halvorsen var en av 65 elever på det aller første kurset. Hun må ha pekt seg ut som spesielt dyktig, for rett etter kurset ble hun selv ansatt som lærerinne i søm ved skolen. Allerede 1881 gav hun ut en bok om linsøm, den første lærebok i praktiske fag skolen tok i bruk.

Sømlærerinnene ved Den kvindelige Industriskole hadde fra begynnelsen av brukt et system for rissing av klær som var hentet fra Tyskland, men som de ikke var fornøyd med. Etter hvert kom de frem til en måle- og rissemetode som de syntes var pålitelig og lettfattelig. 1885 gav Caroline Halvorsen ut Kjolesømbog, hvor denne metoden lå til grunn for fremstillingen. Boken kom i bruk i alle skoler som underviste i kjolesøm. Senere skrev hun håndbøker om kvinnelig håndarbeid og om strikking og veving. Bøkene var også beregnet på bruk i hjemmene, de fikk meget stor innflytelse, og Caroline Halvorsen gav ut stadig nye, forbedrede utgaver. Etter hennes død 1926 fortsatte kolleger dette arbeidet. Så sent som 1958 gav Den Norske Husflidsforening ut en omarbeidet og utvidet utgave av hennes Håndbok i vevning.

I 1889 fikk håndarbeidsfaget en ny betydning, da Lov om byfolkeskolen gjorde håndarbeid og sløyd til obligatoriske fag. Den kvindelige Industriskole opprettet et tremåneders kurs for lærerinner 1891. Målet var å utdanne og videreutdanne lærerinner til folke- og middelskoler og skape en ensartet håndarbeidsundervisning ved folkeskolene over hele landet. Det ble derfor tatt strengt hensyn til den formen og det systemet skolen la opp til. Caroline Halvorsen underviste ved og ledet disse lærerinnekursene i mer enn 30 år. Det ble i alt 60 kurs med til sammen mer enn 1800 deltakere, som alle førte hennes mønstre og metoder videre. “Caroline Halvorsens vott” var kjent over hele landet. Lærerinnen Signi Trætteberg har beskrevet den som ikke bare en god bruksting, men et mesterstykke og et skoleeksempel på en førsteklasses modell. Både den og “Caroline Halvorsens strømpeberegning” var basiskunnskap for unge kvinner.

Caroline Halvorsen var kjent som en jevn og liketil person med god humoristisk sans, som var godt likt av elevene. Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull da hun gikk av 1923.”

(Votten det vises til her, er en annen enn den jeg har strikket og som jeg la ut oppskrift på i går. Men som jeg skrev i et tidligere innlegg, har jeg planer om å strikke meg gjennom hele boka, så jeg håper å komme tilbake til den også).
Kilde: Norsk Biografisk Leksikon

Ribbevotter - en oppskrift...

Mange har spurt etter denne oppskriften, og her kommer den. Den er fra boken ”Strikkebog for barneskolen og hjemmet” av Caroline Halvorsen, utgitt på J. W. Cappelsens forlag i 1901.

Det er ikke angitt størrelse, garn- eller pinnetykkelse. Votten var pensum i 3. klasse, altså ca i 10-årsalderen, men husk at de oftest strikket med tynnere pinner og garn før i tiden. Jeg fulgte oppskriften, og vottene passer til meg. Prøv deg frem med pinner og garn, og prøv votten underveis, så finner du ut av det. Ta gjerne en kikk på mine forsøk her (stripete vott), her (hvit vott) og her (blå vott).

Jeg har skrevet oppskriften slik den står i boken, men på litt mer moderne norsk. Jeg har lagt til noen kommentarer i parentes.
”Maske til sammenføyning” er kanskje ukjent for noen. Jeg lærte det på skolen i sin tid, men har ikke sett det nevnt i nyere strikkeoppskrifter. Det betyr at du skal legge opp én maske ekstra, og for at det ikke skal bli hull ved skjøten, strikker du første og siste maske på omgangen sammen. Dette er ikke nødvendig, men ganske lurt!
NB: På den stripete votten har jeg snudd mansjetten, så den ikke blir en forlengelse av votten slik det står i oppskriften, men slik at den kan brettes ned i stedet.
Hvit og blå vott har jeg strikket uten mansjett.

Opphavsrett gjelder i 70 år etter opphavsmannens/-kvinnens dødsår, og siden Caroline Halvorsen som skrev boken døde i 1926, kan jeg dele oppskriften her. Likevel – det er fint hvis du linker hit hvis du strikker vottene og skriver om det på bloggen din. Gi meg gjerne et vink, det er gøy å se ulike varianter!

Den ”svenske” rett- og vrangstrikkede vott
Til denne votten, som strikkes med 2 rette og 2 vrange masker, legges opp 65 masker, 1 maske til sammenføyningen og 64 til selve votten. Til et par behøves 60 gram ullgarn.
Mansjetten, som strikkes skiftevis med 6 rette og 6 vrange omganger, strikkes etter at votten er ferdigstrikket.

Vottens lengde fra oppleggingen til hullet for tommelfinger er 12 cm (NB: Her må du måle!)
Tommelfingerhull tas opp på pinne nr 1. På denne pinnen strikkes først 2 rette og så 2 vrange masker, de 12 gjenstående masker tres derpå inn på en dobbeltlagt bomullstråd. 13 masker, 12 til tommelfingerhullet og 1 maske til sammenføyningen, opplegges.
Vottens lengde fra tommelfingerhull til avfellingen er 10 cm (NB: Her må du måle!).
Vil man måle på barnets hånd, passer det å begynne fellingen når votten når til midten av langfingerens negl.

Vottens avfelling utføres i 4 rekker. Mellom hver fellingsrekke strikkes en omgang uten felling.
1. fellingsrekke: Begynn på pinne nr 1. Strikk alle de rette masker på vanlig måte, og strikk alle de 2 vrange masker sammen til 1 vrang maske omgangen rundt. Nå skal det være 12 masker på hver pinne.
Strikk en omgang uten felling, 2 rette og 1 vrang maske.
2. fellingsrekke: Strikk alle de 2 rette masker sammen til 1 rett maske, og strikk alltid den vrange maske på vanlig måte omgangen rundt. Nå er det 8 masker på hver pinne.
Strikk en omgang uten felling, 1 rett og 1 vrang maske.
3. fellingsrekke: Løft med høyre pinne den rette masken løst av uten å strikke den; strikk den vrange masken rett, og trekk derpå med venstre pinne den masken som er tatt løst av, over den strikkede; fortsett slik med alle masker omgangen rundt. Nå er det 4 masker på hver pinne.
Strikk en omgang uten felling, rett.
4. fellingsrekke: Strikk 2 og 2 masker sammen til en rett maske omgangen rundt.
Strikk en omgang rett uten felling.
Slit av tråden og trekk den gjennom en og en av de 8 maskene som nå er igjen på pinnene.

Tommelfinger:
Til tommelfinger tas opp de 12 masker på tråden og de 12 nyopplagte masker rett over for disse; det er i alt 24 masker; dessuten tas opp 2 masker til på begge sider, så tommelfingeren i det hele blir 28 masker vid.
Tommelfingeren strikkes 6 cm lang.
Fellingen utføres som de 3 første fellingsrekker på votten. Etter siste felling strikkes ingen omgang over uten felling; men tråden slites av og trekkes gjennom de gjenstående masker med det samme man er ferdig med 3. fellingsrekke.

Mansjetten:
Til mansjetten tas opp av oppleggingskanten så mange masker som det er lagt opp til votten, 16 på hver pinne, i alt 64 masker. Vi holder oppleggingskanten i venstre klype (altså med venstre hånd), tar en pinne i høyre og stikker den bakfra og til oss gjennom de små løkkene i kanten, en og en om gangen, til vi får alle opp på pinnene.
Strikk mansjetten slik:
1 rett omgang
6 vrange omganger
6 rette omganger
6 vrange omganger
6 rette omganger
6 vrange omganger
6 rette omganger
6 vrange omganger
Avmasking rett og ikke stramt.
Trådene festes pent på vrangen.

Lykke til  :-)

Arvegods.../ Historietime I

Min mormor ble født i 1895. Da jeg vokste opp på 1960-tallet, var de fleste besteforeldre født i 1905 eller 1917 eller deromkring. Vår bestemor derimot, var født i forrige århundre, det syns vi var ganske eksentrisk den gang. Nå for tiden er jo de fleste født i forrige århundre, ja i forrige årtusen til og med, så det er ikke noe spesielt med det, men den gang var du gammel om du var fra forrige århundre. I forhold til de fleste bestemødre jeg så i min barndom, var hun velutdannet, belest og bereist. Hun var velholdt og nett, rak i ryggen og lett på foten, så vi barna syntes jo slett ikke hun var så gammel som forrige århundre skulle tilsi. I tillegg ble hun nesten hundre år – det manglet bare noen få måneder.

Bestemor gikk på gymnas i Kristiania (Kristiania skiftet navn til Oslo i 1925), på latinlinjen. Jeg vet dessverre ikke på hvilken skole, og om skolen evt eksisterer fortsatt. Etter dette gikk hun på lærerskolen, og jobbet deretter som guvernante og lærerinne flere steder rundt omkring i Norges land. Dette må ha vært rundt 1915-1930 omtrent. Så ble hun bondekone og fikk fire barn og en drøss med barnebarn, deriblant meg.

Fra bestemor arvet jeg denne boka, ”Strikkebog for barneskolen og hjemmet” av Caroline Halvorsen, utgitt på J. W. Cappelsens forlag i 1901. Den er en skatt. Bestemor må ha arvet den eller kjøpt den brukt, eller kanskje opplagene varte i mange år den gang, det er ikke godt å vite. Denne brukte hun i jobben som lærer, for å lære småpikene ”kvindeligt haandarbeide”. Og boka er godt brukt, den er fuktskadet, med løse blader og frynsete kanter. Den er imponerende pedagogisk lagt opp, i forhold til andre bøker jeg har sett fra denne tiden. Her er det vist i tekst, fotos og tegninger hva elevene skal lære av strikking, år for år.

Fra forordet: ”Bogen giver metodisk veiledning ved førsteundervisningen i strikning, og indeholder strikkemodeller afpasset efter børnenes forskjellige alderstrinn i barneskolen. (…) Det har været mig magtpaaliggende gjennom strikkebogen at give veiledning i udførelsen af de første strikkearbeider i barneskolen, saasom: Oplægning, retstrikning, vrangstrikning og afmaskning samt i strikning af votter og strømper. Man maa ha for øie, at hvert nyt arbeide altid maa bringe barnet et skridt videre frem. Samtidig med, at det lærte repeteres, maa noget nyt indøves, og i den samlede rekke modeller, man vælger, maa intet være uteladt af det, som er nødvendig for barnet at faa lært.”

Med ”barnet” menes jentene, selvfølgelig, og votter og strømper var det et must å beherske i 1901, for det var vel ikke å få kjøpt.

Fra indledningen: ”Som første haandarbeide paa skolen vælges gjerne strikning. Man behøver hertil faa hjælpemidler, kun garn og strikkepinder, og strikning er desuden særdeles skikket som første haandøvelse, fordi alle fingre bliver beskjæftiget derved og maa hjalpe til med arbeidet.”

Da jeg gikk på barneskolen på 60-tallet, lærte vi å strikke votter og sokker, men undervisningen var langt fra så pedagogisk som i denne boka. Derfor tenkte jeg å beskjeftige alle mine fingre og strikke meg gjennom barneskolepensum ved hjelp av boka, for å se om jeg har fått med meg alt, eller om jeg har huller i utdannelsen. Det skal bli spennende å se…

Det var tilpasset undervisning på den tiden også – for som det står: ”De elever, som bliver først færdige, kan beskjæftiges med et mellemarbeide, til de andre kommer etter”. Forslag til mellomarbeider er også med i boken.

Jeg har strikket én av oppskriftene fra boken allerede, en ribbestrikket vott. Votter var pensum i tredje klasse. Først strikket jeg denne votten, og skrev at jeg gjerne sendte oppskriften på e-post til de som måtte være interessert. Det var vel rundt 20 stykker omtrent. Så la jeg votten ut på Ravelry, med ny runde utsendelse av oppskrifter.

Siden strikket jeg samme votten igjen. Så ble det helt stille en lang stund. Plutselig, på forsommeren, begynte det å hagle inn med forespørsler igjen, etter at noen hadde etterlyst en enkel og grei votteoppskrift på Hobbyboden. Jeg sendte ut drøssevis med oppskrifter, men i sommerferien gikk jeg litt i surr med løse lapper og hvem som hadde fått og ikke, så i morgen legger jeg heller ut oppskriften her på bloggen, så kan de som vil ha finne den her.

Ha en fin torsdag! Det er spådd nattefrost, så jeg på TV, men vi får håpe det ikke blir bruk for votter på en stund enda.