tirsdag 31. januar 2012

Brukbart...

Det er mye spennende å lese på strikkebloggene rundt omkring. Noe av det jeg liker best, men som det dessverre ikke er så mye av, er outfits. Det hører liksom mote- og rosabloggene til, det. Noen få er flinke til å vise ull i bruk, og det er bra - mer av det, takk!

Hva bruker du mest av det du har strikket? Hva havner i skuffen? Hva er mest bruk-bart? Hvordan oppfører garnet seg etter en vinter eller to? Og så videre. Det er mye som ser fint ut på bildet, men som ikke er så praktisk likevel. Bring det videre  - det er nyttige tips!


Her er en hals jeg strikket for ett år siden. Den har visst ikke vært på bloggen før - det tok meg et år å få tatt bilde av den, og da ble det et dårlig selvportrett. Selvportretter burde være forbudt ved lov, det blir ikke bra, men hva skal man gjøre i sin ensomhet? Kan jo prøve å lære opp bikkja til å ta bilder av meg kanskje, men foreløpig har vi ikke drevet det lenger enn til "rull rundt". Så selvportrett får gjøre nytten.

Dette er en super modell - jeg har brukt den masse, både inne og ute. Mange gensere nutildags er ganske utringet i halsen, og da blir det lett gløpper både her og der, der snø og kald luft sniker seg inn. Denne holder tett. Den legger seg fint over skuldrene uten å være i veien inni jakka. Jeg har strikket mange halser - dette er den beste. Terningkast 6.

Harde fakta:
Oppskrift: Ambitus neckwarmer av Lankakomero. Jeg gjorde noen modifikasjoner, men dem har jeg glemt forlengst.
Garn: BFL Worsted, farge Grey Day, fra Impulse of Delight. 170 gram.
Pinner: 4. Det anbefales å strikke litt stramt, så ribben holder seg godt.

Fikk garn til overs, så jeg strikket en lue:


Denne strikket jeg også i fjor, men har ikke brukt den så mye enda. Den ble litt for lang, så jeg kommer til å rekke opp og strikke toppen om igjen. Men det er en finfin modell - fletter er elastisk og lua sitter godt på hodet. Det er tredje gang jeg strikker denne lua - først strikket jeg en brun som Dattera har brukt masse, deretter en hvit til venninnen hennes. Og nå en mørkegrå til meg selv. Fargen er så fin - koksgrå med snev av lilla hist og pist, det syns dessverre ikke på bildet. Januarlyset får ta skylda.

Harde fakta: 
Oppskrift: Wood Hollow Hat av Kirsten Kapur. Det er hun som har designet Mystery-sokkene jeg driver og strikker også. Jeg strikket fem mønsterrepetisjoner, i stedet for fire. Det var altså ikke så lurt. Dessuten strikket jeg flettene litt annerledes.
Garn: Samme garn som halsen, 110 gram.
Pinner: 4

Hva er den røde dærten på lua der? tenker du kanskje. Jo, jeg liker nemlig å ha skjøten bak - selv om den oftest er så og si usynlig. Rød dært = midt bak. Raskt og enkelt. Det er rød dært bak på halsen også.


Smart, tror jeg skal ta patent på den.

Ha det godt! Det er grisekaldt ute - husk kuldekrem!

fredag 27. januar 2012

Don't cry for me Argentina...

Dattera har kommet helskinnet frem til Argentina, vi skypet i natt.
I Buenos Aires var det 28 grader, her hjemme var det minus ti. Dattera satt på takterrassen i gul sommerkjole, hjemme i stua satt mor og hutret med ullgenser og ullskjerf på.

Musikik som matcher:


Da Dattera skulle dra til Argentina, måtte vi ta en liten forelesning om Eva Peron. I min grønneste ungdom, da jeg gikk på videregående, dro vi på klassetur til London, der vi så musikalen Evita. Det gjorde sterkt inntrykk på en enkel jente fra landet. Siden dro vi på flere Londonturer og så  flere store musikaler, men dette var den første, og den jeg husker best. Etterpå kjøpte jeg albumet - på vinyl. Det er historisk sus over det hele.

Eva Peron var en fattig bondedatter, født i 1919, som dro til Buenos Aires for å bli filmstjerne. Hun drev det aldri lenger enn til å bli en b-skuespiller - derimot ble hun gift med general Juan Peron, som var 24 år eldre. Da Peron ble utnevnt til president i 1946, fikk Eva en overveldende mottakelse blant folket, som så på henne som en helgen. I sin kamp for de fattige ble hun landets mektigste og mest populære kvinne, med tilnavnet Evita ("lille Eva"). Hun døde av kreft i 1952, bare 33 år gammel.

Etter sin død ble hun balsamert etter alle kunstens regler. Peron ble styrtet i et militærkupp i 1955. Han levde i eksil i Spania, frem til han på nytt vant valget i 1973. Han styrte Argentina i ett år før han døde.

Etter kuppet i 1955 gikk det rykter om at kuppmakerne hadde kastet Evita på sjøen, mens hun faktisk ble sendt til Italia og gravlagt på en kirkegård i Milano. I 1971 ble hun gravd opp igjen og sendt til Spania, der Peron levde i eksil. Etter diverse klabb og babb ble Evita sendt tilbake til Argentina og lå en stund begravet ved siden av Juan Peron, før hun til slutt endte opp på den kjente Recoleta-kirkegården i Buenos Aires. Der ligger hun den dag i dag, i et stålhvelv fem meter nede i jorden, med en tyverialarm direkte tilknyttet politiets hovedkvarter. Sånn er det altså å være populær helgen - en turbulent tilværelse både før og etter døden.


I 1976 laget Andrew Lloyd Weber (musikk) og Tim Rice (tekst) en musikal om Evita, som handler om Eva Perons liv fra hun var 17 og frem til hennes død. Musicalen ble satt opp i Londons West End i 1978 og på Broadway, New York, året etter, begge steder med stor suksess. I 1996 ble musikalen filmet, med Madonna i hovedrollen. Det er gitt ut utallige innspillinger fra Evita. "Don't cry for me Argentina" gikk til topps på de britiske hitlistene i 1976.

Og i 1980 satt Annepålandet, 19 år, med stjerner i øynene på Prince Edward Theatre i London og lyttet henført til en 30 år yngre utgave av Elaine Paige, som stod på balkongen, dressed up for the night - i hvit aftenkjole og med Evitas karakteristiske blonde hårsveis, og sang "Don't cry for me Argentina" så man frøs på ryggen. Dette er den mest kjente scenen fra musikalen, der Eva taler til folket fra presidentpalassets balkong etter valgseieren i 1946.

Men åssen gikk det egentlig med Argentina - etter Evita? Jo, i dag Argentina en demokratisk republikk, med kvinnelig president - Cristina Fernandez de Kirchner. Det er verdens åttende største land, med 41 millioner innbyggere og spansk som offisielt språk. Hovedstad er Buenos Aires, med tre millioner innbyggere (2009) - hvorav én av dem er Dattera.

(Kilde til all denne kunnskap: Wikipedia)


Så vet vi dét. Ha en flott og fin helg!

torsdag 26. januar 2012

Allers tiders...

Tett oppunder jul ble jeg kontaktet av en journalist som jobbet for ukebladet Allers. De skulle skrive en artikkel om fenomenet strikkeblogger, og lurte på om de fikk intervjue meg. Det fikk de.

Og så dukket det opp en journalist og en fotograf her midt i snøføyka og intervjuet meg og tok bilder. Ja, sånn kan det gå. Verden er sannelig forunderlig. Artikkelen kommer visst i Allers nummer 5, som kommer neste uke. Abonnenter har visst fått bladet i posten allerede, men jeg har ikke sett det enda. Og selv om hverken journalisten eller fotografen strikket, såvidt jeg forsto, ble det visst en fin artikkel.



Jeg vet strengt tatt ikke så mye om ukebladet Allers, annet enn at det har kommet ut hver uke siden 1877 (står på forsiden). Målgruppen er voksne kvinner i sin beste alder, primært 40-65 år, og hvert eksemplar selges i 69 000 eksemplarer og leses av 337 000 (står på nettsiden). Tror ikke jeg kjenner så mange av dem, såvidt jeg vet, men sannelig er det mange nok for en som ikke er vant til å figurere i den kulørte presse...  :-S

Hvilke ukeblader leser du?

onsdag 25. januar 2012

Himmelskjerfet uke 3...

Himlene i uke 3:


Himmelskjerfet etter uke 3:


Men nå får det være nok! Skal jeg blogge om dette skjerfet hver uke i hele 2012, blir det 52 innlegg om samme skjerfet. Ojoj. Det orker jeg ikke ikke å skrive, og det orker dere ikke å lese. Kanskje en liten oppdatering i ny og ne, tenker jeg.

Takk for hyggelige kommentarer i går! Jeg gråt ikke på flyplassen. Jeg begynner visst å bli hardbarka. Som sagt - alt blir en vane.

Ha en flott dag!

tirsdag 24. januar 2012

Ut og inn og ut...

Det er én ting man blir fort vant til når man har barn som nærmer seg voksne, og det er flytting. Unge mennesker i 20-årsalderen flytter ut og inn hele tida. Det er ganske trist når englebarna forlater redet, men det blir en slags vane.

Først flyttet Dattera ut for å gå tre år på skigymnas høyt oppe i de norske fjell. Hun var bare 16 år. Det var før denne bloggen oppstod, derfor har jeg ikke skrevet så mye om hvor trist det var. Men det var det. Trist altså. I hvert fall for mor, som savnet minstebarnet sitt. Man har ikke mye oversikt over ungdommen når de bor 32 mil hjemmefra. I verste slyngelalderen. Men det gikk greit.
Så flyttet Sønnen til Roma for å studere. Roma er veldig langt borte. Det var trist for mor, som savnet gromgutten sin. Og det ble veldig stille i huset. Men han var 19 år, og det var bare for et kort semester, så det gikk greit.
Da semesteret var slutt, flyttet Sønnen hjem. Så flyttet Tinka inn. Så var Dattera ferdig med skolen og flyttet hjem igjen hun også. Og så var det fullt hus og alt i orden.
Så ble Sønnen voksen og flyttet hjemmefra, som voksne sønner gjør. Men bare til Oslo, som er to mil unna, så det går greit.
Og nå flytter sannelig Dattera ut igjen, hun og. Til Argentina, som er 12500 mil hjemmefra. Men hun er 19 år, og det er bare for et kort semester, så det går greit. Hun drar i dag. Og jeg har lovet å ikke gråte på flyplassen.


Men Tinka blir hjemme hos mor. Det er enda godt. For det blir stille i huset.

mandag 23. januar 2012

Muddar...

Favorittgenseren min denne vinteren har vært en mørkegrønn ullgenser fra FilippaK, lang og god og i 100 prosent lammeull - det var derfor jeg kjøpte den, på grunn av all ulla. I de fleste kjøpte ullplagg er det lurt inn både akryl, polyester, nylon, viskose og/eller andre u-ullete ting, og hvis det er så mye som 50 prosent ull, er det en sensasjon og gjerne dobbelt så dyrt.


Denne genseren har jeg brukt mye - det er bare én hake med den: Den har bare 3/4 lange - eller rettere sagt korte - ermer. Veldig praktisk når du skal vaske opp, men ellers er det kaldt. Og da trenger man pulsvarmere. Eller muddar, som søta bror sier, og det høres mye koseligere ut. Muddar, altså - det må man ha. Disse heklet jeg før jul - aller enkleste sort, men jeg kan dessverre ikke huske hvor mange masker jeg la opp, om det er fastmasker eller halvstaver (det er ikke alltid så lett å se forskjell), eller hvilken heklenål jeg brukte. Det jeg kan huske, er at jeg brukte rester fra garnkuren (stjerne i boka!) - Rowan Silk Wool og Sandnes Kashmir Alpakka, og at jeg heklet i bakre maskebue, i striper, med en liten bølgekant (husker ikke hvordan jeg lagde den heller, men det var ikke på den vanlige måten, med fem staver i hver "bølge", den er mye smalere, og jeg erindrer såvidt at jeg drev og eksperimenterte med denne). Kanskje ikke verdens vakreste, men helt utrolig deilige og myke - og veldig gode og varme. Ikke så rart - når man summerer garnet som er brukt, er det 50% merino, 50% silke, 84% alpakka og 16% kasjmir - til sammen 200% mykt!


Nå kan det nesten virke som (a) at det var veldig lenge siden jeg lagde disse, og/eller (b) at jeg er i ferd med å miste hukommelsen, men saken er at jeg lagde disse på et øyeblikks innskytelse tett oppunder jul, som en slags ventrehåndsarbeid midt oppi julestri og femtiårsfeiringen til Gemalen, og det gikk fort, og jeg la ikke mye tankearbeid i det - derfor la jeg liksom ikke helt merke til hva jeg gjorde - og derfor husker jeg ingen ting. Kort sagt - det må ha vært en av de dagene da jeg glemte å skru på hjernen. Det kan skje den beste.


Det jeg vet, er at jeg er veldig fornøyd med dem, og at de veier 77 gram. Ikke det helt store innhugget i restegarnlageret, altså. Det er på tide at jeg lager noe stort og tungt...

søndag 22. januar 2012

Årets morsomste...


Er man glad i hønsestrikk og beslektede fargeglade krumspring, og det er man jo, er dette antakelig årets morsomste bok. Forfatteren, Sanna Vatanen, kommer med mange sprelske forslag til hva du kan bruke restegarnet ditt til - ispedd sprudlende fargeglede og mange ulike teknikker, og tenker litt utenfor den vanlige boksen. Gøy! Her er noen eksempler:






Kanskje litt dristig å kåre "årets morsomste" allerede i januar - året er jo langt, og dette året er jo enda lengre - men jeg tar sjansen. Om jeg ikke lager noe direkte fra boka, ble jeg i hvert fall veldig inspirert!

Mer farger til folket i 2012!

lørdag 21. januar 2012

Ting...

Jeg samler på alt mulig. Det kan kanskje være litt irriterende til tider med mennesker som samler, det tar jo plass. På den annen side ville menneskeheten ha dødd ut forlengst om det ikke hadde vært for et velutviklet samler-gen. Bare så det er sagt. Her er fire fine ting i farta:


Notisbok fra Muji, kjøpt i London i høst. Jeg leter alltid etter fine souvernir-notisbøker når jeg er på tur. Denne fylles gradvis opp med notater og værobservasjoner til Himmelskjerfet. Her i Oslo selges Muji hos Åhlens, men jeg skulle ønske de hadde en egen butikk her også. Jeg liker virkelig Muji-konseptet - enkle, praktiske ting man trenger i hverdagen, uten noe dilldall. Helt i min smak.


Yndlingsparfymen akkurat nå, Eau Mage fra Diptyque. Frisk vinterduft - men litt vanskelig å beskrive. Grønn mandarin, spisskummen, cashmeran, ambroxan, rose, patchouli og labdanum, hva nå det er, alt sammen. Jaja, samma det, bare det dufter godt! Kjøpt hos Heaven Scent på Eger i Oslo. Forøvrig en av byens fineste godtebutikker for den som liker denslags. Og det gjør jeg.


Emaljert anheng med fiskene på. Fant det i en lokal gjenbruks og har prøvd  å finne ut mer om disse emaljesmykkene til David-Andersen. Det var ikke så lett, nei. De fleste på min alder har vel eid et emaljert hjerte eller fler i sitt liv - det var en typisk dåpsgave på 60-tallet. Mitt var rosa, med navn og dåpsdato gravert inn. Såvidt jeg kan se, begynte David-Anderson (gullsmed i Oslo) å produsere emaljesmykker fra ca 1905, og de emaljerte stjernetegnene i art deco er fra 1930-tallet. Kan det stemme? Noen som vet mer? Fint er det i hvert fall. De hadde bare dette ene - flaks at det var akkurat mitt stjernetegn!


Jeg drikker ikke så mye kaffe til hverdags, men en Nespresso er en fin oppstiver om man er litt trøtt. Og det er man jo. Og under koppen - en av årets viktigste tester i Aften: Varm-sjokolade-testen. I år som i fjor kom Bristol på topp. Kan bare slutte meg til - har du muligheten, bør du unne deg en kopp varm sjokolade under lysekronene på Bristol, servert fra kanne, med pisket krem og hyggelige servitører til. Og smørbrød. Det er ikke ofte man får servert smørbrød nutildags. Et standsmessig alternativ til latte og croisanter en sur vinterdag.

Det var dagens drømmerier. Det er hyggelig med fine ting. Håper du får en finfin dag! Med kakao, kanskje?

-  -  -

PS: Tenkte jeg skulle strikke noen luer til Amanda-prosjektet, etter inspirasjon fra mange andre bloggere. Men hvor stort - eller rettere sagt lite - hode har en nyfødt? Nå har jeg ingen nyfødte i nærheten, men jeg mener å huske fra fjern fortid at det kan være ca 34 cm i omkrets omtrent - kan det stemme?

fredag 20. januar 2012

Mysteriesokkene del 3...

Og slik ser sokkene ut etter tredje runde:


Siden sist har jeg strikket hælflapp med mønster på og kilehæl - samme fellingen som i sokkeskolen min. Det er den beste hælen, syns jeg. Og da jeg drev og strikket 52 par sokker i fjor (eller 29 par, for å være helt nøyaktig), var det denne hælen de fleste designerne brukte, både Kirsten Kapur, Cookie A m.fl. Så da er vi enige om det.

Dere begynner kanskje å bli lei av disse sokkene nå, og det gjør i grunnen jeg også. Det er veldig mange vridde masker her, inkludert vridd vrangt, og det er ikke blant mine favirittmasker akkurat. Dessuten skulle jeg være smart, tenkte jeg, og strikke en størrelse mindre enn jeg vanligvis gjør, siden både garnet og pinnene jeg bruker er litt tykkere enn i oppskriften. Men det var ikke noe lurt, viser det seg, for sokkene blir for SMÅ. Grrrr... Men jeg rekker ikke opp! Jeg kjenner mange fine damer som har mindre føtter enn meg, så det årner seg nok. Og fargen er forfriskende vårgrønn - vidunderlig fin!

Ha en riktig finfin helg!

torsdag 19. januar 2012

[ En hemmelighet ]...








[ Egentlig - egentlig - liker jeg ikke vinter. Men jeg later som ingen ting - saler på med ullstilongs, dunparkas, tjukke støvler og hjemmestrikka votter, hund i bånd og kamera rundt halsen - og ut på tur. 
Og der ute - der er det kald og klar luft, duft av gran og kulde, diamanter i snøen, blå skygger og smale stier under snødekte trær. Og det er så inderlig vakkert! 

Hver dag blir det
litt lysere og dagene blir litt lengre. Sola står litt høyere på himmelen - og med litt flaks er det bare tre måneder til vår. Og da blir vinteren nesten litt fin likevel.

Men egentlig -
egentlig - innerst inne, liker jeg ikke vinter. Men la det bli mellom oss. ]

onsdag 18. januar 2012

En slags tradisjon...


Punkt 1 på Plan 2012-lista mi er haket av - raggsokker til Gemalen. Ikke noe hokus pokus - kun helt enkle raggsokker, med ribbestrikk, kilehæl og stjernetå - strikket i beste sokkegarnet, Sterk fra Du Store Alpakka, på pinner nr 3. Jeg la opp 60 masker og brukte 100 gram garn. Og dett var dett.

Dette var egentlig en julegave - men siden julekvelden kom som julekvelden på kjerringa denne gangen også, fikk den stakkars Gemalen to garnøster og tilgodelapp på sokker. Det har nesten blitt en slags tradisjon, og tradisjoner skal man jo ta vare på.

Stripene i tre forskjellige rødfarger er fra resteposen. Tre forskjellige rødfarger? tenker du kanskje. Det syns nesten ikke på bildet. Og det syns nesten ikke i virkeligheten heller. For merkelig nok har Sterk-garnet tre rødfarger - eller egentlig orange (821), rød (828) og mørkerød (819), som er nesten like. Pluss en rødmelert (820). Hvorfor i all verden - når det finnes så mange herlige farger å velge i?? Kunne de ikke hatt én knallrød (det har de jo), én dyprød/burgunder og én knallorange i stedet - så det gikk an å se forskjell på dem? De har to rosafarger som er nesten prikk like også (825 og 826). Hallo DSA - hva med en knallgrønn? Og en fin oker/sennepsgul? Mer farger til folket i 2012!

Ha en fin og fargerik dag!

tirsdag 17. januar 2012

Winter Wonderland...


Jeg har sett  med forbauselse på hvor snøfritt det er på bildene på mange blogger rundt omkring. Her hos meg er det vinter. Her en morgen hadde jeg diamanter på taket utenfor vinduet da jeg våknet.


Som en blondeduk, nesten, er bjørka med snø på. Syns det er fint, jeg.


Jeg går med nesa i sky - det har mange fordeler. Man får øye på så mye rart - et hjerte på himmelen for eksempel. Det må da være et godt tegn?!


Et sånt juletre vil jeg ha til neste år. Tenk så vakkert med sølvkuler på og levende lys! Brannfaren er jo ikke overhengende stor...


På hverdager er det stille ved tjernet, men i helgene er det full fart på isen. Fin vinter!
Ønsker deg en god dag!

mandag 16. januar 2012

Himmelskjerfet uke 2...


Så himla fine himler i uke 2 - jeg har gått med nesa i sky og studert farger og skyer og fugler og fly på vei til Gardermoen. Nå er det fortsatt bare syv dager i uka, men jeg spanderte to bilder - de to i midten - fra forrige søndag, det var sånn en fantastisk fin vinterdag her oppe i skogen.


Og sånn ser skjerfet ut pr dags dato. Nyeste beregninger viser at det vil ende opp på rundt to og en halv meter. Det eneste jeg mangler nå, er en vinterjakke som matcher...

Ha en riktig så fin dag!

søndag 15. januar 2012

Mysteriesokkene del 2...


Sånn ser Mysteriesokkene ut etter andre uka. Jeg er litt etter skjema - det gikk så langsomt nedover stælken her. Men nå er jeg i gang med hælene. Ikke helt lett å ta bilder i dunkelt kveldslys, men omtrent sånn så de altså ut før jeg gøyv løs på hælen. Det skal vel forestille en slags blomst.

Mer om mysteriet, garnet etc. her.

Det er mange som strikker disse sokkene - også mange av dere som er innom her og leser. Kan dere ikke legge igjen et lite pip i kommentarfeltet, så vi vet om hverandre? Kanskje sitter vi på hver vår tue og vrir masker i kor uten at vi vet om det?

Ønsker alle og enhver en fin og flott uke!

lørdag 14. januar 2012

En strikkedame verdig...


En strikkedame må jo ha potteskjulere som matcher! Disse fant jeg på Bolina på Stabekk.

En fordel med å være fingernem, er jo at man kan strikke og hekle det meste selv, men vanntette potte kjøpte jeg ferdig.

Jeg har forresten ryddet i strikkebøkene mine - du ser dem i bakgrunnen. De fleste arkiveres i horisontalen, i meterhøye stabler. Ikke så lett å få ut den nederste, men oversiktlig og greit. Plassbesparende også, når bokhylla allerede er full.

Det kan forresten komme til å bli litt tulliball med bildene her på bloggen en stund fremover. Etter at jeg gikk på fotokurs i høst, ble jeg inspirert og meldte meg på et nytt kurs - i Lightroom. Hjemmelekse er blant annet å organisere bildearkivet - og da vil ikke lenkene mellom bloggen og bildene stemme - før jeg har rettet dem opp igjen. Og  ting tar tid, som vi alle vet...

Ha en finfin lørdag!

På en og samme dag...

Ikke alle dager er like, langt i fra. Noen dager er grå fra start til slutt. Andre dager har mer å by på.

Når man fotograferer, ser man verden på en ny måte. Man legger merke til detaljer, farger, skygger, vinkler, utsnitt, lysets skiftninger.

Etter at jeg begynte på dette Himmel-prosjektet, for eksempel, ser jeg himmelen på en ny måte. Jeg studerer himmelen og tar et bilde - eller flere - hver dag, slik at jeg har en huskelapp - det er jo ikke sikkert man rekker å strikke hver eneste dag.


Noen dager er det mye å velge i. På torsdag, for eksempel, foregikk det litt av hvert der oppe i det høye - dramatiske skyer i morgentimene, knallblått utover dagen, gylden solnedgang og stjerneklar natt. Jeg valgte blått - blått er fint!

Ha en finfin helg!

onsdag 11. januar 2012

Planer III...

Her kommer tredje og siste innlegg om Annepålandets planer for 2012. Januar er optimismens tid - en tid for planer, mål og forsetter. Fjorårets blemmer, bommerter og nederlag kan pakkes bort og glemmes - nå er det blanke ark og fargestifter.

Jeg har tatt meg en runde i bloggeland og latt meg inspirere av flinke og kloke bloggere som har tenkt lure tanker og lagt lure planer. Sammen med et restlager av planer jeg ikke rakk å gjennomføre i fjor, har jeg skrudd sammen mitt eget sett av strikkeplaner for 2012:
Jeg skal (1) rydde opp i UFO-ene, jeg skal (2) strikke votter, og jeg skal (3) bruke av garnlageret.

Jeg veier og måler ikke garnet mitt, dertil er det for ustrukturert (og dessuten kunne jeg lett få sjokk), men det begynner å bli fullt her, det er ikke plass til mer. Så garnlageret må slankes.

Vekk med garnet!

Etter inspirasjon fra fröken c har jeg satt opp en liste over 12 prosjekter som jeg skal strikke i 2012 - samtlige med garn jeg allerede har. Og jeg skal ikke kjøpe noe - jeg gjentar: ikke noe!!! - nytt garn før disse 12 prosjektene er ferdigstilt. Slå den! Dette vil sette Annepålandets viljestyrke på en hard prøve - det blir en utfording. (Unntaksvis kan jeg kjøpe mer garn for å gjøre ferdig et påbegynt prosjekt, dersom jeg går tom underveis. Men kun det jeg trenger for å ferdigstille prosjektet).

Her er 12 i 2012-lista mi:

1. TTL Mystery Socks (garn fra lageret, lagret siden i fjor. Eller var det forfjor?) Ferdig!
2. Torirots sjøhestvotter (garn som jeg fikk i gave i fjor + årgangsgarn fra lageret) Ferdig!
3. Et par Bella-votter til (jeg har garn til flere par på lur) Ferdig!
4. Hals (i Faerytale fra lageret, kun lagret siden i fjor) Ferdig!
5. Northman Mittens (kjøpte garn til disse for lenge siden)
6. Wood Hollow vest (garnet til denne har ligget lenge til modning, har visst såvidt begynt på den også)
7. Et par siksakvotter til (restegarn fra Annepålandets ungdom, ca hundre år gammelt)
8. Babyluer (rester fra den gang mine egne englebarn var små - her snakker vi forrige århundre)
9. Tova tøfler (har uante mengder Pt2 i stæsjet og årgangsplaner om å tove votter og tøfler av det)
10. Kjærlighetsvotter (garn innkjøpt i Stockholm på ferie i 2010)
11. Flere grytekluter (har et imponerende og fargerikt lager med bomullsgarn)
12. Himmelskjerfet (rester/lageralpakka - dette blir jo ikke ferdig før 31.12.) Det ble ikke noe himmelskjerf likevel.

Og til slutt - som en slags nummer 13 - skal jeg rydde opp i garnlageret og få full oversikt. Dette blir bra! Men tomt blir det nok ikke...


Den observante leser har muligens lagt merke til at det er en viss grad av overlapping mellom de tre listene mine. Samma det. Slike problemstillinger løser vi glatt med samordning her til lands. Og så er bare å kvesse pinnene og ta fatt.

Hva er dine planer?

tirsdag 10. januar 2012

Planer II...

Nylig skrev Pinneguri om votteåret 2012. Da ble jeg veldig fristet til å strikke votter jeg også, for votter er så morsomt!


Da jeg holdt på som verst med The 52 Pair Plunge i fjor, der jeg skulle strikke 52 par sokker på et år, tenkte jeg at det hadde i grunnen vært morsommere å strikke votter. Ikke 52 par, men i hvert fall en 10-12 par kanskje, i første omgang. Jeg har 360 vottefavoritter på Ravelry, så det er nok å ta av, pluss en hel mappe full av fine oppskrifter og opptil flere vottebøker. Så det står ikke på inspirasjonen.

Nå er det nytt år og nye muligheter, så her er vottelista mi for 2012 - ca ett par pr mnd:

1. Sjøhestvottene til Torirot - selbuvarianten Ferdig!
2. Selbuvanter fra Vogue Knitting
3. Fuglevotter
4. Lerka-votter Ferdig!
5. Kråkevotter
6. Blomstervotter
7. Wenches Tyttebærvotter
8. Muffins hestevotter
9. Kjærlighetsvotter
10. Pellevotter
11. Northman Mittens
12. Fiddlehead Mittens

Det er så uendelig mange fine votter, og så uendelig mange flere jeg gjerne ville hatt med på lista, men tiden, tiden.... Først denne lista - så kan jeg lage meg en ny.

Ha en fin og flott dag!

mandag 9. januar 2012

Planer I...

                                           Heart of Mesa-votten, som jeg teststrikket i oktober 2010. På tide å bli et par.

I 2012 skal jeg gjøre kål på alle UFO-ene mine, hadde jeg tenkt.
Jada jada, jeg har tenkt det før, men da rakk jeg ikke alt - men nå er det nytt år og nye muligheter, blanke ark og fargestifter.

Her er UFO-lista:
Raggsokker til Gemalen  Ferdig!
Beatnik-genseren
Heart of Mesa-vottene Ferdig!
Botanical-vantene Ferdig!
Paradoxical-vottene
Bestemorteppet   N e s t e n ferdig...

Litt å pusle med innledningsvis, altså, i tillegg til Mysteriesokkene og Himmelskjerfet
Resten av UFO-ene skal jeg rekke opp, arkivere som one-of-a-kind-modeller eller bruke som mal for nye prosjekter.

Enda godt at vi får en ny start en gang i blant! Sånn ca hver januar. Nyt dagen!

søndag 8. januar 2012

Syv himler...

Man lærer stadig noe nytt, og godt er det. For den som anser seg ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.

Conseptual Knitting, for eksempel, hva er det for noe? Eller Sky Scarf?
Jo, det kan du lese mer om her, på nettsiden til den kalifornske kunstneren Lea Redmond. Eller på Ravelrygruppen her.


Og vips, så var jeg i full sving med å strikke mitt eget Sky Scarf.
Og jeg som ikke hadde tenkt å rote meg borti noen KAL-er i 2012. Akk ja, sånn kan det gå.

Vi nordmenn er jo så opptatt av været. Vi liker å snakke om været. Hver dag når jeg våkner, kikker jeg ut og sjekker været. I ettertid glemmer jeg som regel hvordan været var. Men ikke nå. Nå studerer jeg himmelen nøye hver dag. Hvilken farge? Og så strikker jeg en stripe på Himmelskjerfet.


Hver dag skal man nemlig strikke en stripe i en farge som matcher himmelen. Her er uke 1s syv himler. Og etter 365 dager - eller 366 dager i år, siden det er skuddår - har man en fin dokumentasjon over været i 2012. Kanskje ikke så veldig nyttig akkurat, men morsomt. Dessuten får man jo brukt opp litt restegarn. Jeg strikker i Tynn Alpakka, Inca og Plumet fra lageret.


Visstnok er det over 900 strikkere fra mer enn 20 land som er med på moroa. Det blir spennende å se hvordan forskjellige klimaer gir ulike skjerf! Vil for eksempel Lea Redmonds kalifornske skjerf bli blåere enn mitt norske? Meget sannsynlig. Man kan begynne når man vil. Jeg startet altså 1. januar 2012, og vil holde på i hele 2012.

Egentlig skal skjerfet strikkes frem og tilbake i rettstrikk, men det er mange varianter på Ravelry. Jeg strikker mitt som en tube - som dette skjerfet, som jeg strikket for lenge siden (himmel og hav, så ung jeg så ut på de bildene da, hva har skjedd??). Deilig og varmt og mykt skjerf i Tynn Alpakka fra DSA, som jeg har brukt mye.  Denne gangen strikker jeg med tykkere pinner og to tråder alpakka, pluss en tråd mohair. Så dette må jo bli bra. Og garnet, det er som sagt fra lageret. Eneste ulempen er at jeg bare kan strikke én stripe om dagen, det går jo så sakte...


Etter én uke er skjerfet fem og en halv cm. En lynrask hoderegning tilsier altså at skjerfet skal bli nærmere tre meter innen årets slutt. Ojsann. Jeg har som tommelfingerregel at et stort skjerf skal være omtrent like langt som deg selv. Dette blir spennende. Oppdatering følger...

God søndag til deg!

fredag 6. januar 2012

2011 - mer bildekavalkade... (del 2)

Her kommer resten av bildekavalkaden fra 2011, fortsettelsen på forrige innlegg.

Juli

Juli begynte tøft, fortsatte fint, og endte tragisk.


På tampen av juni ble Dattera kneoperert. Første uka i juli ble tilbragt i horisontalen, med bandasjer, smerter og isposer. Tinka trøstet etter beste evne. Heldigvis gikk det raskt fremover, og nå, i 2012, er hun nesten god som ny.


Vi gikk ofte til tjernet, og etter å ha fanget rumpetroll hele forsommeren, lærte Tinka seg å svømme. Men prøv å ta bilder av en hund som svømmer... Så her er et bilde av nøkkeroser i stedet.


Så dro vi på ferie til Bornholm, Gemalen og jeg. Det er dejligt å være norsk i Danmark, selv om det regner. Det er så mye å finne på på Bornholm at været spiller mindre rolle. Et besøk på Erichsens Gaard anbefales på det varmeste når man først er på Bornholm. Kanskje jeg burde lage et eget innlegg om alt det fine vi så der.


Vi hadde til og med noen timer med sol, som ble tilbragt på stranden. Bornholm er virkelig en perle.


Vi kom hjem 21. juli. Resten av juli ble, som alle vet, veldig veldig trist for vårt lille land.


En rose til alle de som sørger, de er ofte i våre tanker.

August


Jeg heklet grytekluter hele sommeren, og i august var det gryteklutuke her på bloggen. Det ble rent trivelig - stort besøk og mange koselige kommentarer. Flere hev seg på og viste frem nye og gamle gryteklutskatter.


Og vips, så hadde vi startet en gryteklutbyttering, som varte utover høsten. Morsomt! Takk til alle dere som var med på den!


Deretter en miniferie på familiehytta i Vestfold. Mest regn - og litt sol. Alt i alt var det mye regn denne sommeren, ingen tvil om det. 


Men det er sannelig finest når sola skinner!


Rett etterpå fylte Tinka ett år. Her slapper hun av - under madrassen. Hun er hele familiens sukkerklump, den bikkja!


Og så kom høsten.

September


Og så dro hele familien på tur til New York. Vi ble noen dager forsinket av orkanen Irene, som herjet på USAs østkyst. Her en oversikt, tatt fra Top of the Rock (Rockefeller Building - 70 etasjer høyt), by The Daughter.


Det ble en ferie spekket av inntrykk. Ingen av oss ble helt ferdige med New York, vi vil tilbake og se mer.
Det første som skjedde da vi kom hjem, var at Sønnen flyttet hjemmefra. Han er voksen nå.


Jeg begynte på fotokurs, og prøvde febrilsk å lære meg om lukker og blender og hvitbalanse. Jeg er visst litt tungnem... Her var tema "Arktektur" - og for ikke-Osloborgere: Dette er Grünerløkka studenthus på Kuba, også kalt Siloen, et kjent landemerke langs Akerselva. Det er faktisk 18 etasjer høyt, ganske mye til Oslo å være - og et yndet fotomotiv for elever på fotokurs...


Høsten bød på vakre farger og fine turer i skog og mark. Og Tinka ble aldri ferdig med  å bade i tjernet.


På håndarbeidsfronten: Jeg begynte på et lappeteppe, som jeg beregnet ville ta ca hundre år å ferdigstille. Kanskje mer, vil jeg si i ettertid, ettersom fremdriften en veeeeldig langsom.

Oktober


I oktober var vi en tur i London, hele familien. Fin by, London!


Fotokurset fortsatte. Mor eksperimenterte og Dattera var modell. Eksponering er ikke lett, gitt...


Ellers skjedde det egentlig ikke så mye i oktober. Vi gikk og vi gikk på tur, fortsatt. Ved tjernet sang alt på siste verset før vinteren - rumpetrollene var forlengst vekk, badegjestene likeså, løvet falt og nøkkerosene hadde visnet.

November


Gryteklutytteringen ble avsluttet - i fin stil. Her er gryteklutene jeg fikk, tusen takk nok en gang!


Over til votter. Først var det møte i Enslige Votters Forening - også kjent som opprydding i strikkekurven. Opptil flere par votter ble ferdigstilt. Men så stoppet prosjektet litt opp, liksom.


I stedet strikket jeg et hel haug med varme julegavesokker.


Resten av november forsvant i en fei. Kjære Mor fylte 80 år, og vi hadde stort familieselskap. Utrolig koselig, man burde absolutt hatt mange flere store selskaper. Det kom ingen snø i november, men det var hvitt likevel. Her - surprise!!! - nok et bilde fra tjernet, frosthvitt denne gang.

Desember


6. desember kom Snøen - og forsvant igjen. Det var mye varmere enn i fjor.
Mannen fylte 50. Mer familieselskap. 2011 var i det hele tatt et år med mange store jubileer i familien.


Og det ble hvit jul - såvidt. Selv om den så blå ut her - på årets korteste dag.


Nyttårsaften feiret vi med familie og katten Cæsar. Meget interessant, syntes Tinka.


Og det var 2011. Det gikk så fort som bare det. Er det man skal ha alle forsetter, planer og drømmer for 2012 klappet og klare???

Ønsker deg en riktig fin helg!