For mange år siden leste jeg en artikkel i Aftenposten om mors rolle i familien. En guttetass uttalte disse velvalgte ord om hva han følte at mammas rolle var. Jeg noterte meg det bak øret og har aldri glemt det siden.
Av alle livets roller, er mammarollen den jeg har likt best. Jeg har likt å være bassen i et band, undertonen, den som støtter opp om de andre tonene. Familielivet har sine ups and downs, det er noe alle vet, det er en mengde hverdager stablet etter hverandre. Men – det er alle disse hverdagene som til sammen utgjør selve livet, fulle av små, fine øyeblikk, gode minner og mye solskinn. Så til alle dere småbarnsmammaer der ute: Nyt!
I dag sitter bassisten med klump i halsen, bassen i en krok. I dag flyttet Sønnen ut. Det er livets gang, jeg vet. Det går over, jeg vet. Alt har sin tid. I morgen føles alt så meget bedre. Men i dag sitter bassisten på krakken sin og er litt trist. Hele dagen lang skal jeg sitte her og være litt trist og la det synke inn at en epoke er forbi. Og så skal jeg strikke litt – og i morgen går alt så meget bedre. Alt har sin tid. Ha en fin fredag!
Et vakkert rørende innlegg!
SvarSlettForresten en fin blogg du har med mye lekkert strikkearbeid, så jeg kommer nok innom igjen ;)
Ha en fin dag videre "på bassistkrakken din" og lykke til med alle tanker og omveltninger et slikt epokeskift medfører, som sagt er det livets gang men dog...
Klem til deg Anne! Det er lov å være litt mollstemt i sånne situasjoner.
SvarSlettHerlig bilde, sånne minner er gode å ha! Ønsker deg en god fredag uansett og lørdagen blir som du sier sannsynligvis bedre!
Heisann. Jeg gruer meg litt selv jeg til S¢nnen flytter ut... Han mener selv det vil skje til h¢sten, litt avhengig av hvor han kommer seg inn på skole. Syns også heller lite om ordtaket "en datter forblir din datter hele ditt liv, en s¢nn er en s¢nn til han finner en viv". Håper dette ikke vil skje med noen av oss... Ha en god fredag tross alt og en fin helg... Hilsen Torhild fra Nederland.
SvarSlettHuffda, skjønner godt at det kan være litt sårt når barna flytter ut. Alle overganger er jo forbundet med usikkerhet og akkurat i denne situasjonen er det jo ikke du som er den parten som har størst forventninger om hvilke spennende ting overgangen kan føre med seg. Men du har nok rett i at alt er så meget bedre i morgen, tross alt går jo ikke ditt engasjement i mammarollen over bare fordi det søte små er blitt store ,-)
SvarSlettHei Anne!
SvarSlettJa det er vemodig når barna flytter ut. Men som du sier; det går over. Man skal tross alt være glad for at ungene kommer seg ut av boet og at de vil, og kan, klare seg på egen hånd.
Nå kan du glede deg til at du kanskje blir invitert til sønnen på en kaffekopp eller til og med middag en gang i blandt ;o)
Jeg ønsker deg en fin helg og sønnen tillykke med flyttingen.
ÅÅÅ skjønner hvordan du har det. Da min eldste sønn flyttet ut gikk jeg igjennom en liten sorgperiode.
SvarSlettMen måtte tenke på det faktum at vi mammaer bruker masse krefter på å få barna våre trygge og selvstendige, og når vi lykkes i det og barna flytter så gråter vi... Vi burde jo heller feire at vi har lykkes med å få flotte barn som klarer seg selv :)
Mange gode tanker til deg, det føles bedre etterhvert :))
Beautiful post, even with Google translation.
SvarSlettDu har en utrolig evne til beskrive både ting og følelser. Helt fantastisk.
SvarSlettJeg skjønner jo så inderlig godt hva du mener. Det er 12 år siden Barnet flyttet ut og jeg følte meg helt tom. Men du vet, man slutter jo ikke å være mor og barn av den grunn. Det å ha et nært og godt forhold til en voksen sønn - det er også noe å se frem i mot. Og tro meg, bass kommer man til å forbli - resten av livet.
Klem fra meg.
Hei. Så mange kloke ord! Eg kjenner godt den følelsen du har, det er litt vemodig når barna flytter. Men du veit dei har alltid bruk for bassen..... Ha det godt,klem:)
SvarSlettJa det er ikke alltid like enkelt med mammarollen. Jeg er glad at jeg kan ha sønnen min på 9 år hjemme noen år til. Men han blir eldre og eldre og vil vel snart ikke att vi feks. skal ha de koselige stundene på kvelden da jeg leser høyt, jeg elsker dette.
SvarSlettBarna vil bli voksne og vi må lær oss å gi litt slipp,huff.
Dette viser bare at vi må ta vare på alle øyeblikk.
Ha en fin helg!
Det höres litt vemodig ut og det kjennes nok som en stor forandring - men det blir sikkert noen turer og besök tilbake ganske snart!!! Huff, nå tror jeg jeg behöver gå og klemme litt på mine barn, som er i vil-ikke-holde-hånd-når-andre-ser-fasen akkurat nå. Usj så fort tiden går.... Håper du får en fin strikkekveld i alle fall, xx E
SvarSlettMorsomt bilde med mamma som bassen ;)
SvarSlettEllers får du se hvordan det går med moralen i historien min - alle kan gjøre feil, vet du... ;)
Ha en fin helg!
Så fin liten historie. men det går nok bra, og snart spiller bassen igjen.
SvarSlettStor klem til deg, Anne.
Det er nesten så jeg gråter litt med deg her jeg sitter, aner bare hvordan det er. Skal gjennom det selv om ca 1 1/2 år og jeg gruer meg som pokker. På den andre siden er det godt at barna våre har vokst seg store og flotte, også får vi håpe og be om at de kommer til å klare seg ut i den store verden. Og de skal alltid vite at mamma er der for de, uansett:o):o) Stor klem til deg
SvarSlettFøler med deg jeg. Selv om det er noen år igjen til mine flytter ut (forhåpentligvis) kan jeg se for meg at det blir veldig stille og trist.
SvarSlettJa Ystad står som et ønsket feriemål. Det er nok bare vi "gamle" som drømmer om det, så vi får vente et par år til vi reiser alene.. :)
Hei. Jeg likte virkelig godt beskrivelsen av mammaen som bassisten i et band, tror jeg må skrive om den i min blogg.. Selv er jeg mamma til en gutt på syv. Noenganger føler jeg meg som en trommeslager og sønnen min er som en fløytespiller. Selv om jeg blir sinna av og til (det må være lov, det å ;) ) Så må jeg si det blir veldig trist den dagen min lille melodi forlater redet..
SvarSlettTakk for å få lese bloggen din!
Dette var flott og rørende skrevet! Takk for påminnelsen om å nyte småbarnstia, selv om jeg av og til gleder meg til litt større barn, som helst vil sove lenge, som ikke absolutt vil ha med mamma på absolutt alt (tvert imot), som flytter hjemmefra... Der kjente jeg at jeg gruer meg litt også, så enn så lenge koser jeg meg med mine små små avleggere, gjødsler dem godt med tid og kjærlighet, og ser dem vokse seg store og flotte.
SvarSlettKos deg med voksentilværelsen!
(o:
Snifff. Anne.
SvarSlettJeg foler med deg, det hoeres veldi trist ut. Jeg ser ikke frem til den dagen.
Kanskje striking hjelper litt, jeg haper at det gar litt lettere snart.
Stor klem fra meg.
Mamma, sønnen din kommer jo tilbake om noen måneder! bare som en litt lang ferie! også får du meg hjem i vinterferien min :) Så kan du og pappa få lov til å mase litt på meg uten at jeg blir sur. Æresord!
SvarSletthilsen dattera