torsdag 31. januar 2013

Dior...

Jeg leser massevis av blogger i inn- og utland, til gjensidig inspirasjon og nytte. Svenske Kråkspark, for eksempel, er en fin blogg jeg kan anbefale på det varmeste. Og her har vi hatt litt norsk-svensk utveksling.

Tidligere har jeg strikket Kråksparks torgvanter - de er jeg veldig fornøyd med. Elastiske og fine, morsomme å strikke og sitter godt på hånden, slik torgvanter skal. Og hun har strikket "min" lue.

Kråkspark har en imponerende samling vintage strikkeoppskrifter - som hun viser frem på bloggen. For eksempel dette innlegget med knasiga mössor fra 1961 fra Marks - med tilbud om å sende oppskrift om noen var interessert i å strikke noen av dem. Og det var jeg jo! 1961 var en finfin årgang - jeg taler av erfaring.


Det måtte jo bli "Dior-mössan". Jeg er svak for Dior. Og patentstrikk.


Pinner nr 9, sto det i oppskriften, og dobbelt garn. Jeg hadde ikke noe passende garn på lager, så jeg lagde mitt eget. Fire tråder måtte til for å få det passe tykt:

Og her kommer noen tekniske spesifikasjoner som sikkert ingen andre enn meg er interessert i - jeg skriver det ned for å huske det til senere. Sånn er det å være garn-nerd... Bare hopp over det!
- Sort/grå-melert Pickles Organic Alpaca/Wool - et finfint garn som dessverre ikke finnes mer. Veldig godt garn - synd det forsvant. 75% ull, 25% alpakka, tykkelse 73 meter/50 gram (omtrent som Nepal) - to tråder av det.
- Grå Lucca fra BC-garn - som også ser ut til å ha forsvunnet, jeg kan i hvert fall ikke finne det mer i nettbutikken deres. Dette var et veldig populært garn da jeg entret bloggeland for noen år siden, men stjerner kommer og går - det har vel kommet noe nytt og spennende garn i stedet. Myk, fin 100% merino, 300 meter/100 gram. 
- Grå Drops Kid-Silk fra Garnstudio. 75% mohair, 25% silke, 200 meter/25 gram.

Dette sammensurium av tråder og fiber i grått og svart ble faktisk et ganske fint, melert garn.
Smart måte å få brukt opp litt lagergarn på - bare fyll på til det blir passe tykt. Lua veier 140 gram.

(Lurer på hva jeg egentlig hadde tenkt å bruke dette til - da jeg kjøpte det for lenge siden...?? Det meste av garnet mitt er kjøpt med mål og mening, men hvilken mål og mening? That's the question...).


Bøttetipset: Når man skal strikke med så mange tråder, blir det lett litt rot. Men alt ordnet seg da jeg la alle nøstene i en liten bøtte. Smart!


Jeg strikket en rullekant først. Jeg liker rullekanter. Ellers alt likt.

Dattera mente at denne fortjente en dusk, men jeg er ikke så sikker på det. Har en flott pelsdusk som passer perfekt, men en klassisk garndusk i friske farger hadde sikkert også gjort susen. Det må modnes litt...


Til Dior-mössan bør man jo stille med matchende Dior-duft - det gjelder å holde glamourfaktoren oppe i vinterkulda. Men - min rikholdige duftsamling til tross - jeg har ingen duft fra Dior. På høy tid å skaffe seg en! Noen gode forslag?

Det er en hals også i oppskriften - en rett tube i samme patentstrikk. Ser deilig og varmt ut - men jeg vil ha litt ull utover skuldrene også, så det ikke blir kalde luftehull langs jakkekraven. Tuber er ikke den aller mest praktiske fasongen, syns jeg. En litt trangere hals, som fortsetter utover skuldrene er det jeg liker best. Den er foreløpig under construction - og kommer forhåpentligvis her på bloggen i overskuelig fremtid.


Å strikke med pinner nr 9 er ikke bra for helsa og anbefales ikke. Skal ikke se bort fra at dette var en medvirkende årsak til betennelse i skuldra. Fysj. Men jeg ble fornøyd med lua!

Ha en riktig så fin dag!

tirsdag 29. januar 2013

Januarvotten...

Rakk det!
Som nevnt, er jeg med på Projos vottealong - én vott pr måned i 2013.
I januar strikket vi Brennende kjærlighet av Jorid Linvik (også kjent som Muffin).

Det er mange med på denne alongen, og det har blitt utrolig mange forskjellige fargevarianter av votten - den reneste fargefest.
Slik ble mine:


Strikket med Pt2 på pinner 4 og tovet for hånd.

Man tar hva man har, og jeg hadde Pt2-rester etter første runde med blånisseluer på 90-tallet, da ungene gikk i barnehagen (var det SÅ lenge siden blånissene dukket opp første gang???). Jeg tovet litt på den tiden, det er jo så morsomt, og hadde tydeligvis store planer - jeg har i hvert fall et stort lager av Pt2. Det gikk med 46 gram garn - og vottene er lette og luftige som en fjær.

Jeg gjorde noen endringer på mønsteret - droppet blant annet vrangborden, fordi jeg ikke er så begeistret for tova vrangborder. Gjorde om litt på lusene - vet ikke om det var så lurt, men gjort er gjort og det er jo ikke så nøye - syns de ble fine, jeg!

Toving har jeg ikke så mye greie på. Men alonger er fine sånn - er man litt sent ute, kan man trekke på andres erfaringer. Mange meldte at vottene ble for små etter toving i maskinen, så da tovet jeg for hånd i stedet - det gir bedre kontroll underveis, man kan stoppe når det er nok.

Jeg har ikke noe greie på håndtoving - men, jeg vet jo hva man skal gjøre for at ullplagg IKKE skal tove seg, så da gjorde jeg bare omvendt av det. Tok på meg vottene, vasket hendene grundig med såpe (fransk olivensåpe var det som lå nærmest), gnukket og gned litt, skylte vekselvis i iskaldt og glovarmt vann, og la vottene til tørk på varmekablene på badegulvet. Og vips - ferdig tova og perfekt passform! Til slutt børstet jeg dem opp med en stiv børste, både utenpå og inni, for å få dem enda tettere. Etter et par turer ut i snøen blir det nok bra, tenker jeg.

Ikke så veldig profesjonelt, kanskje, men det funket fint. Tant Kofta går litt mer vitenskapelig til verks i sin fine beskrivelse her.

Skulle gjerne ha strikket flere av disse, i forskjellige fargevarianter, men det rekker jeg ikke i denne omgang - det er snart februar, og da må vi jo strikke februarvotten... Men på sikt, kanskje noen grønne, og kanskje noen i hvitt og gråtoner, og kanskje noen i lilla... etc etc. Den appellerer til fargelek, denne votten her.

Ha en fortsatt fin dag!

søndag 27. januar 2013

Litt bakpå...

Det er sportssøndag på TV.
Her hjemme ligger Annepålandet to etter skjema.

Jeg hadde ikke så mange planer ved inngangen til 2013. Jeg skulle gjøre ferdig diverse UFO-er og strikke opp garn fra lageret - og ellers strikke det jeg fikk lyst til etter hvert.

Gilde farger i januar - appelsinfargede mysteriesokker og Projos januarvotter som lyser opp i vintermørket.

Men du vet hvordan det er, det har lett for å balle på seg...
Først dukket Kirsten Kapurs mysteriesokk opp. Den har jeg vært med på hvert år. Litt morosokker må man kunne unne seg blant alle de praktiske ribbesokkene. Det er ett clue pr uke i januar. Jeg rakk såvidt å begynne på clue #2 før betent skulder og punktert lunge, så jeg er litt bakpå.

Så ble Nina og jeg enige om å strikke oss en real stasvante fra boken "Håndplagg" - en liten, privat dansk-norsk KAL, med mange utfordringer og fine farger. Oppstart ble utsatt noen uker - i påvente av at betent skulder skulle bli bedre, men nå nærmer det seg start, og jeg gleder meg!

Og så har vi jo gryteklutytteringen! Jeg har allerede mottatt januar-grytekluten - den er så utrolig morsom og fin, den kommer snart her på bloggen. Men den jeg skal sende fra meg, er ikke ferdig enda.  Å hekle med betent skulder er enda verre enn å strikke. Heldigvis hadde ikke mottaker noen akutt gryteklutmangel, og jeg kan melde at jeg jobber med saken. Litt bakpå her også, altså.

Jeg hadde ikke tenkt å bli med på noen KAL-er i år, men så startet Projo opp en votte-KAL inne på Facebook, og da ble fristelsen for stor. Votter er gøy. Ett par votter pr måned er jo en grei sak - om man ikke har betent skulder. Januarvottene mine er faktisk ferdige i skrivende stund - tovet og alt, og passer perfekt - men var ikke helt klare da jeg tok bildet i går. Jeg trodde jeg skulle bli litt bakpå her også, men tok det i innspurten. Så her er jeg faktisk i rute.


Og ellers? Som dere sikkert skjønner, er skulderen mye bedre, nesten god som ny, om vi ser litt stort på det. Og det gjør vi jo. Jeg er hjemme igjen fra Trondheim, og lungepasienten er i full sving med matematikken og andre mysterier på NTNU. Hun bor i fjerde etasje uten heis - så lungen får god trening. Det er trappa hennes dere ser her - bratt, smal og med skarp sving. Fint konstruert - og fin trim!

Ha en fortsatt fin sportssøndag!



tirsdag 22. januar 2013

I en seng på hospitalet...

Jeg er i Trondheim, ja, det var riktig gjettet.
Og tusen takk for koselige invitasjoner til strikkekafé, strikkedate, tur uten strikkepinner og kaffe på Bakklandet - det har jeg veldig lyst til!

Men det får bli neste gang. Til våren, kanskje. Denne gangen ble det en hastig og hektisk tur for å besøke Dattera, studenten, som punkterte lungen og startet semesteret i en seng på hospitalet i stedet for på skolebenken. Sånn kan det gå, og sånn gikk det denne gangen.

I en seng på hospitalet lå Dattera med utallige slanger inn og ut av skrotten og strikket - 
med garn og pinner som en omtenksom venninne hadde med. Det skal bli en varm og god lue.
Det er kjekt med fine venner!

Skal man først bli syk, og er student, er Trondheim et godt valg. Sykehuset ligger strategisk plassert ganske midt i byen, rett nedenfor Gløshaugen. Her vrimler det av studenter, og sjansen er stor for at mange av dem er dine venner - som kan komme innom på besøk og lyse opp i sykehustilværelsen. Og det er jo koselig - for i følge Dattera er det å ligge nyoperert på St. Olav mer dødskjedelig enn livsfarlig.


St. Olav er et flott sykehus - nytt og fint. Dattera lå på enerom, med TV og bad, og ble vartet opp på alle bauger og kanter, topp service. Sist hun lå på sykehus og ble blindtarmoperert på Ahus, var det fire spyende barn på samme rom, med foreldrene på madrasser på gulvet mellom sengene - ikke noe bad, ingen TV, og ikke så vi noe særlig til de ansatte heller, mens vi var der. Etter operasjonen ble hun forresten borte også, de hadde glemt å skrive henne ut fra oppvåkningen - men heldigvis fant de henne igjen etter en stund, i en seng på et rom. Moderen ble litt engstelig et øyeblikk da, kan jeg huske. Men det er lenge siden, det er sikkert bedre nå.

Det er lange korridorer og mange trappetrinn på et sykehus. De er noen sprekinger, de som jobber her!

Men nå er lungen lappet sammen, Dattera er hjemme i studentkollektivet igjen og snart tilbake på skolebenken. Og snart drar Annepålandet hjem.

Og mens jeg er her, og ikke får lest blogger eller fulgt med på noen ting, får bloggen min antakelig besøk nr 400 000. Bevaremegvæl, sier nå jeg. Det må jeg komme nærmere tilbake når jeg er tilbake i hverdagen.

Og forresten - Olav Tryggvasons skjerf kan du lese mer om her. Et flott tiltak av Kirkens Bymisjon.

Nå skal jeg være hjemmesykepleier - ønsker deg en finfin dag!


mandag 21. januar 2013

Geografi-quiz...


Gjett hvor Annepålandet og hennes fingerløyse fotovotter befinner seg nå?


Fin kirke de har i denne byen!


Og fine kumlokk!


Og rådyr (eller er det hjort??) med hjemmestrikka skjerf og leggvarmere.


Midt på torget står en 18 meter høy statue av byens grunnlegger, vikingkongen Olav Tryggvason.
Med rødt skjerf! Statuen er lagd av Wilhelm Rasmussen. Men hvem har strikket skjerfet, tro?

Ønsker deg en fin, ny uke!


torsdag 17. januar 2013

Mimrestund...

Foreldrene mine er veldig flinke til å rydde. Dessverre har ikke rydde-genet gått i arv. Her en dag fikk jeg en kasse med garn fra min grønne ungdom som de hadde ryddet frem fra kjellerens dyp. Det blir mimrestund av sånt, kan du skjønne.


Det var mange koselige gjensyn med ull fra 70-tallet - og litt akryl. Det var den gang Fritidsgarnet og Peer Gynt kom i 100 grams hesper. Hver hespe var delt inn i to fedd, hver på 50 gram. Veldig praktisk. Trengte du ikke en hel hespe, delte de den for deg i butikken. Peer Gynt var det vanligste genser-garnet, sammen med Triplex,  i hvert fall der jeg bodde. Superwash som Smart og Falk var ikke oppfunnet enda. Alpegarn var også et vanlig garn, som kom i 50 grams nøster.


Det var den gang alt garn var møllsikret - det er visst ikke lov mer. Er litt usikker på som menes med at garnet er "kondisjonert". Noen som vet?

"Mørk turkis" har jeg skrevet på siden her. Jeg husker godt det garnet. Vi gikk i fjerde klasse og skulle strikke votter. Vi hadde fått nytt skolebygg med håndarbeidssal og nytt, låsbart skap. Fru Strand låste opp for oss, og så fikk vi velge oss et hespe hver av alle de fine fargene som lå stablet der. Det var ca 1970, før Norge ble en rik oljenasjon, men skikkelig garn - det hadde vi. Ullgarn fra Sandnes, bomullsgarn- og stoffer fra Solberg, nye symaskiner fra Husquarna, fint og flott alt sammen - jeg husker det som det var i går. Jeg valgte meg en vakker, mørk turkis farge - den skinte nesten, husker jeg, den var så fin. Så lærte vi å strikke votter - med vrangbord, tommelkile og selbufelling. Frøken slet med oss, hun burde fått en medalje for den vottestrikkingen! Vottene mine ble korte og breie, mens hendene mine var lange og smale. De passet ikke sammen, så vottene ble rekket opp etter hvert. Jeg tok vare på det vakre garnet - det fikk bli med i flere prosjekter, blant annet et par stripete sokker i massevis av forskjellige farger. Så slantesokker begynte jeg med i tidlig alder. Jeg har fortsatt et bittelite nøste av det garnet - jeg har ikke råd til å bruke det opp. I dag ville vi vel kalt fargen "petrol", men i min grønne ungdom var det mørk turkis. Fineste fargen - ever.

Rart hva en pappeske med garn kan bringe frem av minner. Jeg likte "håndarbeiden" - selv om vottene mine ikke ble helt 100 prosent vellykket. Året etter strikket vi sokker i Treskogarn, de hadde jeg i årevis, utrolig slitesterkt garn. Blå var de. Akk ja,sann.

Ønsker deg en riktig fin fredag!

tirsdag 15. januar 2013

Lynkurs i sokker...

Det er flere som har spurt hvordan jeg strikker sokkene mine - og hvilket grunnmønster jeg bruker.
Jeg bruker ikke noe mønster, jeg strikker på gefühlen, basert på lang og tro tjeneste som sokkestrikker. Det foregår omtrent sånn:


Jeg strikker i hovedsak to typer sokker - tynne sokker og tykke sokker/raggsokker.
Dette er et lynkurs i tynne sokker - dvs sokker strikket av tynt garn som Sisu (175m/50g) og tynnere (opp til 210m/50g - eller 420m/100g). Veldig mange utenlandske sokkegarn ligger rundt 400m/100g.

Jeg strikker alltid med pinner 2,5. Jeg bruker metallpinner, fortrinnsvis Addi 15 cm strømpepinner eller to korte rundpinner. Mange foretrekker Magic Loop på lange rundpinner, men jeg blir liksom ikke helt fortrolig med den metoden. Men smak og behag kan ikke diskuteres, har jeg lært - og godt er jo det.
(Jeg bruker aldri trepinner når jeg strikker med så tynne pinner - de bare knekker eller fliser seg opp. Enten er jeg for sterk, eller så strikker jeg for stramt, det er ikke godt å si. Igjen - smak og behag).

Jeg starter med å legge opp 64 masker.

Dette er en kort forklaring, passer nok best for folk som er kjent med sokkestrikking fra før.
Vil man heller ha det inn med teskjeer, anbefaler jeg Annepålandets lille sokkeskole - den er ikke så dum, har jeg hørt - du finner den her,  eller under fliken her (et stykke nedover på siden).

Skaftet/leggen: Det er viktig for meg at sokken sitter godt på foten, hele dagen, uten å skli ned. Derfor strikker jeg som oftest sokker med vrangbord på hele skaftet og videre på oversiden av foten, sånn:


Hvis jeg har dårlig tid - sånn rett før jul for eksempel, hender det at jeg nøyer meg med at vrangborden går over vristen, det er tross alt det viktigste, sånn:


Noen ganger strikker jeg med 1 rett-1 vrang, andre ganger 2 rette-2 vrange. Jeg syns 2 rette-2 vrange blir mest elastisk og sitter best, men det er selvsagt smak og behag. Muligens varierer det også med hvor fast man strikker. Jeg strikker ganske stramt på sånne sokker. Her er et eksempel med 1 rett-1 vrang:


En gang i blant strikker jeg glattstrikkede sokker, og nøyer meg med en kort vrangbord øverst, sånn:


De er glatte og fine i skoen, men sitter naturlig nok ikke så godt oppe som de med vrangbord hele veien. Det blir [1] smak og behag, [2] et tidsspørsmål - det tar lengre tid å strikke vrangbord, og [3] det sliter mer på skuldre og armer (i hvert fall mine) å strikke vrangbord. Glattstrikk er mer arm-vennlig.

Lengden på skaftet/leggen kan variere - alt fra 10-12 cm til 15-20 cm. 15 cm er en favoritt hos meg.
(Blir det lengre enn dette, kan det vel strengt tatt kalles strømper, og da er det jo gjerne flere masker i starten).

En sokk skal være lett å ta av og på, og kjennes god å ha på, uten å stramme over vristen. Derfor strikker jeg sokker med kile i siden. Sånn:


For å få til det, strikker jeg hælen sånn: Hælflapp over halvparten av maskene = 32 m. Enten glattstrikk, eller helst forsterket hæl, som jeg har forklart i et tidligere innlegg. Jeg liker at hælen går godt over hælknoken, på min fot blir det ca 6-7 cm. I mange oppskrifter blir hælen litt snuppete - men min erfaring er at det er bedre med litt for lang enn litt for kort, om du er i tvil. Sånn ser forsterket hæl ut:


Her har vi kilefelling nederst på hælflappen:


Og sånn foregår den:
Det er 32 m på pinnen. Start med rettsiden mot deg.
1. p:  18 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
2. p:  6 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
3. p:  7 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
4. p:  8 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
5. p:  9 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
6. p:  10 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
Fortsett slik - strikk 1 m mer før felling på hver pinne til det ikke er flere masker igjen.
Omgangen starter heretter midt under foten.

Foten: Mange plukker opp maskene på siden av hælflappen, men jeg strikker dem opp, da blir det minst hullete. For å få til kilen på siden av foten, feller jeg én maske i hver side på annenhver omgang, til jeg har 64 masker igjen. Sånn:


Så strikker jeg uten noe mere krøll frem til midt på lilletåa omtrent, og avslutter vanligvis med stjernetå. Den er ukomplisert og passer alle slags tær, sånn:


På stjernetå deles maskeantallet med 8 - her blir det altså 64:8=8. Det blir 8 felt med 8 masker i hvert.
[Strikk 6 m, 2 m sammen] ut omg. Strikk 6 omg uten å felle.
[Strikk 5 m, 2 m sammen] ut omg. Strikk 5 omg uten å felle.
[Strikk 4 m, 2 m sammen] ut omg. Strikk 4 omg uten å felle.
[Strikk 3 m, 2 m sammen] ut omg. Strikk 3 omg uten å felle.
[Strikk 2 m, 2 m sammen] ut omg. Strikk 2 omg uten å felle.
[Strikk 1 m, 2 m sammen] ut omg. Strikk 1 omg uten å felle.
[Strik 2 m sammen] ut omg. Trekk tråden gjennom de siste maskene.
Ferdig! Og dett var dett.

Alle bildene her er fra fjorårets sokkeproduksjon.

Ha en riktig finfin tirsdag!

mandag 14. januar 2013

Siste par ut...


Stille fra denne kanten. Annepålandet har ikke hatt noen knallstart på nyåret, men her er i hvert fall det siste jeg produserte i 2012 - et par røde sokker. En Dame kan aldri få for mange par røde sokker!


Det går med ca 80 gram garn til et par sokker som disse. Strikket av slantegarn fra lageret - litt Sisu og litt Sandnes Fantasy - på pinner 2,5. Sandnes Fantasy har gått ut, jeg skjønner ikke hvorfor - det var et bra garn, i fine farger. Fikk brukt opp litt røde småstumper her - men lageret tar visst aldri slutt. Ikke noe krøll med disse, just plain socks. Syns de ble fine, jeg, selv om bildekvaliteten ble begredelig i januarmørket.


Dette var siste sokkepar ut i 2012 - det ble til sammen 18 par. Det går rykter om en årsrapport, det er liksom tradisjon her på bloggen, men jeg lover ingen ting.

Det er grisekaldt her hos meg om dagen , med rimfrost og neglesprett. Skråtten er råtten - men det går fremover. Ønsker dere alle en fin og flott uke!

tirsdag 8. januar 2013

Sokkemysteriet del II...

I dag ble del 2 på sokkemysteriet sluppet, og jeg regner med at vi får se noen fine resultater rundt omkring på bloggene etter hvert.

Og her sitter Annepålandet med en heidundrenes betennelse i skulderen og får ikke strikket en maske.
Jeg har hatt betennelser i skulderen før, mange ganger, men denne slår alle rekorder. Det verste med å ha smerter, er jo at man strammer muskler rundt omkring på feil steder for å kompensere, og blir helt skeiv etter hvert. Og nå ligner jeg mest på Ringeren i Notre Dame...

Akk ja sann, sånn kan det gå. Og så i januar da, som er så travel - med alonger her og KAL-er der. Og mysteriesokker!

Men Dattera strikker. Heldigvis har hun fortsatt juleferie, og kan hjelpe moderen med å ta på seg skoa og andre umulige krumspring i hverdagen. Og her strikker hun en artig genser som vi fant på nettet -


- The Three Moovies Sweater fra bloggen Handarbetaren (oppskrift her og her). Den blir fin!


Med Hubro på pinner nr. 9 går det radig!
Jeg vil også ha en sånn genser - om jeg noen gang blir strikkefør igjen. Da skal jeg bruke div. rester fra garnlageret. Jeg trenger å bruke opp litt garn fra mine rikholdige gjemmer, og jeg har innsett at om det skal monne litt, nytter det ikke å strikke småtterier á 60 gram. Nei, det må grøvre skyts til, og med en genser på pinner nr. 9 vil det nok monne litt.

Så da er det bare å bli frisk i en fei da. Og nå lurer du kanskje på hvordan jeg kan skrive blogginnlegg når jeg ikke kan røre armen? Jo, med den andre armen, og to fingre. Og det tok lang tid. Men noe må man jo finne på når man ikke kan strikke.


Og det går bra for norsk hoppsport for tida - blant annet har den nye treneren fått seg en flott og fargerik strikkelue! (Bildet er et foto av et foto i Aftenposten på søndag...).

Ha en fin dag!

onsdag 2. januar 2013

Sokkemysteriet del I...

Godt nytt år!
Blanke ark og fargestifter.
Jeg har ingen nyttårsforsetter, bortsett fra å bli et nytt og bedre menneske på alle måter. Det jobber jeg forresten med bestandig - en everlasting story. Det er greit å ha litt å pusle med  ;-)



Og sånn ble mysteriesokkene etter første del av oppskriften. Det skal forestille pikot-opplegg og vrangbord, dette her. Jeg syns ofte vrangborden blir litt i korteste laget, så jeg slang på et par ekstra omganger. Men ellers var jeg disiplinert og fulgte oppskriften til punkt og prikke.


Garnet er HazelKnits Artisan Sock, i fargen high ocTANG. Ligner på en gulrot, var det noen som skrev inne på Ravelry. Gulrøtter er jo sunt, greit nok det. Disse mysteriesokkene pleier ofte å gjøre seg best i lyst/pastellfarget, ensfarget garn - da kommer mønsteret best frem. Så jeg bestilte nytt garn, men det har ikke kommet frem enda, så jeg måtte foreta en utgravning i garnlageret og fant denne knall orange. Dette er årgangsgarn, tror ikke fargen finnes mer. Satser på at det går bra.

Jeg strikker på fire (fem) pinner jeg, som jeg alltid har gjort. Gammel dame er vond å vende. Men jeg vet mange strikker dem på rundpinne (magic loop). Jeg kan ikke fordra magic loop. Strikker sokkene parallelt, det øker sjansen for at begge to skal bli ferdige betraktelig. Neste bit av oppskriften kommer om en uke, så da er det bare å vente.

Ha en riktig fin onsdag!