Det var mange koselige gjensyn med ull fra 70-tallet - og litt akryl. Det var den gang Fritidsgarnet og Peer Gynt kom i 100 grams hesper. Hver hespe var delt inn i to fedd, hver på 50 gram. Veldig praktisk. Trengte du ikke en hel hespe, delte de den for deg i butikken. Peer Gynt var det vanligste genser-garnet, sammen med Triplex, i hvert fall der jeg bodde. Superwash som Smart og Falk var ikke oppfunnet enda. Alpegarn var også et vanlig garn, som kom i 50 grams nøster.
Det var den gang alt garn var møllsikret - det er visst ikke lov mer. Er litt usikker på som menes med at garnet er "kondisjonert". Noen som vet?
"Mørk turkis" har jeg skrevet på siden her. Jeg husker godt det garnet. Vi gikk i fjerde klasse og skulle strikke votter. Vi hadde fått nytt skolebygg med håndarbeidssal og nytt, låsbart skap. Fru Strand låste opp for oss, og så fikk vi velge oss et hespe hver av alle de fine fargene som lå stablet der. Det var ca 1970, før Norge ble en rik oljenasjon, men skikkelig garn - det hadde vi. Ullgarn fra Sandnes, bomullsgarn- og stoffer fra Solberg, nye symaskiner fra Husquarna, fint og flott alt sammen - jeg husker det som det var i går. Jeg valgte meg en vakker, mørk turkis farge - den skinte nesten, husker jeg, den var så fin. Så lærte vi å strikke votter - med vrangbord, tommelkile og selbufelling. Frøken slet med oss, hun burde fått en medalje for den vottestrikkingen! Vottene mine ble korte og breie, mens hendene mine var lange og smale. De passet ikke sammen, så vottene ble rekket opp etter hvert. Jeg tok vare på det vakre garnet - det fikk bli med i flere prosjekter, blant annet et par stripete sokker i massevis av forskjellige farger. Så slantesokker begynte jeg med i tidlig alder. Jeg har fortsatt et bittelite nøste av det garnet - jeg har ikke råd til å bruke det opp. I dag ville vi vel kalt fargen "petrol", men i min grønne ungdom var det mørk turkis. Fineste fargen - ever.
Rart hva en pappeske med garn kan bringe frem av minner. Jeg likte "håndarbeiden" - selv om vottene mine ikke ble helt 100 prosent vellykket. Året etter strikket vi sokker i Treskogarn, de hadde jeg i årevis, utrolig slitesterkt garn. Blå var de. Akk ja,sann.
Ønsker deg en riktig fin fredag!
Triplex og Peer Gynt, jeg har strikket mange masker med de to garntypene! Det var vel favorittvalgene for gensere på Hamartraktene, om ikke for hele Norge, på begynnelsen av åttitallet. Jeg kan ikke huske at jeg strikket med annet garn før jeg begynte på videregående og strikket genser a la hønsestrikk i PT2-garn. Og de (små) restene av PT2-garnet har jeg ennå, fargene er uovertrufne.
SvarSlettGarnutvalget er (heldigvis) større nå, men det er mye god nostalgi knyttet til de papirlappene du har avbildet. Hespene som ble tredd over en spisestolrygg eller på et familiemedlems armer. Garnbutikkene som holdt av garn for deg, oppbevarte det og lot deg hente et par hesper i slengen. Man begynte på et prosjekt og avsluttet det før garn til neste ble kjøpt. "Alle" jentene strikket, og vi strikket i nesten alle timer på skolen.
Jeg vil forresten gjerne slå et slag for de gamle magebåndene (eller hva nå disse papirene rundt garnnøstene heter): Magebåndene var ofte unike, med ulike design for hver garntype. Dermed var det lettere å se forskjell på de ulike garntypene, enn f.eks. dagens Dalegarn som er tildels ganske like. Men det er mulig at min preferanse skyldes alder og nærsynhet!
Tone H
Jeg kjenner meg sånn igjen! Those were the days! Jada.
SlettJo, jeg kaller det også magebånd. Ser at noen bruker "banderol", men magebånd klinger bedre i mine ører. De har jo stor samleverdi for en garn-nerd!
Kjekt å lese! Eg planlegg Marius i petrol til barnebarnet, Sisu. Du har ein veldig inspirerande blogg!
SvarSlettI går fant jeg mønsteret på første genseren jeg strikket på en blogg. Finner den ikke igjen idag. (Trodde det var i Catherines kreative hjørne.)Mønsteret gikk i bruntoner, jeg strikket den i hvitt og rødt.
SvarSlett"Tragedien" var at jeg gikk opp for rødt, fikk garn som hadde vært i et annet fargebad. Jeg strikket den ferdig, men gleden var borte. Dette må ha vært i 56/57, jeg mener å huske at jeg brukte Triplex. Jeg strikket en annen genser også, av et tjukt garn, stor var den med såkalt "Skorsteinshals". Ble brukt til pinetrange bukser og "traktorsko" med rågummisåle. Du verden så tøffe vi var! Hehehe.
Har ikke tenkt på dette på lenge, var kjekt å trekke det frem igjen.
Ønsker deg en en fin, fin helg. Håper arm/skulder bedrer seg etterhvert.
Gøy å mimre litt! Jeg er dessverre født for sent til å få med meg traktorskoene - De var så tøffe!
SlettOg takk - skulderen er mye bedre!
Så artig å høre fra dine handarbeidsminner på skolen. Du inspirerte meg til å minnes litt fra mine på 50-tallet, eller i steinalderen ville vel dagens unger sagt. Men strikke, det kunne vi!
SvarSlettRiktig god helg!
Klem fra Ingunn
Ja, alle kunne strikke - selv om det i sannhetens navn må sies at ikke alle ble like flinke... :-)
SlettSå herlig å mimre litt! Jeg er også en samler, men det er ikke så mye igjen av mine prosjekter fra barndommen. Håper du snart blir frisk så jeg får se hvordandine Mystery Socks blir! God helg!
SvarSlettJeg er litt bakpå med de Mystery-sokkene, for å si det mildt. Men jeg gyver løs på dem igjen, så snart skulderen blir bra nok! De SKAL bli ferdige!
SlettSå fint du skriver og jeg fikk også en liten mimre stund her jeg sitter og ser på bildene av magebåndene.Det er jo nesten små antikviteter nå!Sokker og votter av dette garnet varte i evigheter. På håndarbeidet strikket jeg sokker,dvs. en sokk. kile hel var kompliserte greier.Kan også huske når det selv lysende syntetiske garnet kom og vi strikket luer alle jentene. Vi kunne se hverandre på hundre mil omtrent. Hjelpes!
SvarSlettBjørg.
Så koselig å se. Alpe-garnet hadde jeg nesten glemt, men det skulle ikke forundre meg om det fortsatt finnes i min mors garnsamling. Min første skole-strikke-erfaring var lilla sokker. Jeg var glad farmor hadde lært meg endel før den seansen. Beskjeden som jeg var (den gangen) så kom jeg litt bak i køen når det gjaldt hjelp fra "frøken" som egentlig var fru ;)For ei tålmodig dame! Den ene sokken ble enorm, den andre endel mindre :D Så strikket vi votter som ble tovet og med sikksakk-broderi i tre farger på mansjetten og flette-dusk. De ble bra og sånne strikker jeg enda, men uten broderinga.
SvarSlettGod helg!
Å, nå var jeg også tilbake i barndommen når jeg ser bildet ditt! husker hvor svett jeg var på hendene da jeg skulle lære å strikke.... Men etterhvert gikk fingrene av seg selv, på gymnaset som det het da,satt vi med strikketøy i timene, tror ikke alle lærerne likte det så godt. Takk for mimrestunden:))
SvarSlettSå koselig med mimrestund!
SvarSlettHar hatt litt årsgangsgarn i lagrene mine,
Så de magebåndene er kjente og kjære!
Er også helt petrolfreak! Nyyyydelig farge.
God strikkehelg til deg!
Nina
Takk for alle hyggelige kommentarer! Det er tydelig at det er flere enn meg som har minner fra barndommens garn og pinner... ;-)
SvarSlettHei Anne!
SvarSlettJa, dette var artig å lese om, og brakte frem minne fra fordums tider med strikkepinner og det første votteparet i 5. Klasse! De var hvite, og med mønster i perlestrikk, Selbufelling og jeg var veeeeldig stolt av resultatet! Den ene ble i str L, den andre i S, så jeg tror ikke jeg brukte dem! Men jeg husker for alltid stemning i håndarbeidssalen, og hvordan vi alle satt med svette hender, metallpinner og holdt pusten, for ikke å miste masker! Og PT2 garnet og hønsestrikk noen år senere, er også en minnerik epoke! Jeg har fremdeles genseren jeg strikken til meg selv liggende på kistebunnen! Nå går det i Marius, og gamle koftemønstere! Jeg skrev om retro mønsterer på bloggen min før helga, da jeg var så heldig å finne noen fra 1950-60 tallet, og det var stor stas! Jo, det ble en fin mimrestund dette!
Klem Cathrine :-)