Nå bor jeg jo bare en snau halvtime fra Oslo - utenom rushtrafikken, så det hender jo at jeg tar en tur. Som oftest uten kamera. Man føler seg lett litt rar når man flyr rundt og fotograferer i egen by. Men hvorfor det? Man kan jo bare leke at man er turist. Her er en av mine favoritter:
Beste kaffen i byen får du hos Tim Wendelboe på Grünerløkka, på hjørnet av Grüners gate og Fossveien. Men ikke gå dit på lørdager - da står køen langt ut på gata. En tidlig formiddag på en hverdag er best. Da er det stille, og har du flaks, kan du høre Mr. Wendelboe himself holde kaffeleksjon lenger inn i lokalet. Hva den mannen kan om kaffe!
Det er mange flinke kaffemakere i Oslo - Stockfleth's ved Tinghuset, for eksempel, men ingen slår Wendelboe. Tim Wendelboe vant barista-VM i 2004, og åpnet butikken på Løkka i 2007. Ganske snurrig i grunnen, at norske baristaer er i verdensklassen, men så er visst nordmenn verdensmestere i kaffedrikking også, har jeg hørt.
- Drink here or take away? spurte mannen bak disken. Nå skal du ha litt flaks om du får sitte hos Wendelboe - for de har bare tre stoler. Men man kan fint nyte sin kaffe ved disken, om det er plass, eller henge ved den brede vinduskarmen, eller på en krakk utenfor på en solskinnsdag. Men best er det på en stille formiddag, i en lenestol av samme sort som bestemor hadde, med kaffen på et lite bord på tre ben, mens man lytter til Tim Wendelbo som holder kaffeleksjon på bakrommet, bak glassdøren, og den engelsktalene baristaen bak disken småprater med kundene. Du får automatisk et lite glass vann når du bestiller kaffen, sukkeret - hvitt sukker - står i en beholder på disken, og kaffemenyen står skrevet på en gråpapirrull på veggen. Og det dufter så vidunderlig kaffe - og byens aller beste cappuchino smaker akkurat sånn som cappuchino skal smake.
Og siden dette egentlig er en strikkeblogg: Annepålandets rykende ferske, røde fingervanter. Men det er en annen historie. Ha en finfin mandag!
