- uten kalenderlys. Man har sine tradisjoner, jada. Og jadajada, jeg er ajour, bildet er noen dager gammelt. Og julestjerna er på plass i vinduet. Same procedure as every year. Tidligere syntes jeg det var gøy å kjøpe litt ny pynt hvert år, nå er jeg mest glad i den gamle. Det må være alderen.
Kalenderlyset må stå i kammerstaken jeg fikk av Kjære Mor på 70-tallet - den gang alt skulle være lilla, enten det var advent eller ei. Jeg tror hun kjøpte den på et keramikkverksted underveis på sommerferie i Norges land, og så hadde hun den med hjem til lille Anne i gave. Den har gått i tusen knas en gang, det må ha vært da bokhylla på pikerommet raste sammen, og såvidt jeg husker, lappet mor den sammen med Karlsons lim i hui og hast. Joda, det syns at den har levd et langt liv. Og akkurat som med god vin blir den bare bedre med årene. Det blir ikke ordentlig advent uten den lilla kammerstaken.
Og tenk så fint om jeg kunne ha sagt: "Og denne duken har jeg brodert selv!" Men nei. Duken har jeg også fått av Kjære Mor - hun reddet den fra undergangen i et arveoppgjør. For tenk, da alt av husgeråd og sølv og gull var fordelt, lå duken ensom og forlatt igjen på et bord - ingen ville ha den! De syns den var så stygg - for etter å ha vært veldig in på 70-tallet, ble lilla veldig UT etterpå. Så mor reddet den fra å ende sine dager i en søplesekk. Den er antakelig brodert av en av mine grandtanter i første halvdel av 1900-tallet en gang - nydelig arbeid med sirlige sting. Det var veldig moderne med denne stilen - men når? Kan det ha vært på 1920-tallet? 1940-tallet? Noen som vet? Uansett, jeg fikk duken, og den får komme frem og skinne litt hvert år i adventstiden. Fargene på bildet lyver litt - den er dyp lilla, grå og sort på ubleket lin. Litt rar, men veldig fin!
Og sist - men ikke minst - julekaktus. Tidligere falt jeg ofte for fristelsen og kjøpte en liten julekaktus sånn oppunder jul. Det har jeg måttet slutte med - for disse kaktusene bare vokser og vokser og fyller snart opp hele stua. Det blir nesten ikke plass til juletreet. De står ute og koser seg hele sommeren i sol og regn. Om høsten får de flytte inn igjen, og da blomstrer de så det spruter i hytt og pine utover hele vinteren. Når de ikke blomstrer, er de veldig stygge, men så - så bare velter det ut med blomster i fantastiske farger. Jeg har hele spekteret - hvite, rosa og røde, i forskjellige fasonger. Tidligere hadde jeg en aprikosfarget en også, men den tok kvelden da jeg glemte å vanne dem en høst. Den var nok litt fin på det, den aprikose, for de andre tok det pent og klagde ikke - de lever i beste velgående den dag i dag. Tilfeldigvis var det den rosa som bestemte seg for å blomstre til jul i år - selv om rosa ikke er noen typisk julefarge her hos meg. I fjor var det den hvite - det er greit med litt variasjon.
Det er rart med tradisjoner - det blir ofte det samme, år etter år. Det blir ikke jul uten. Eller hva mener du?
Ha en riktig fin dag! Senk skuldrene - det blir jul alikevel!
Vær stolt av deg selv som fører tradisjonene videre. Min mening er at tradisjoner er en del av grunnmuren i kulturen vår. Er vi trygge i våre tradisjoner og vår kultur, og får leve det ut, blir fremmedfrykten mindre og respekten mellom mennesker større.
SvarSlettJeg har sett mange duker brodert med plattsøm (heter stinga det?), men aldri i de fargene. Nydelig var den! Min bestemor broderte i den stilen, og hun var voksen dame i starten på 1900-tallet.(Jeg har arvet en duk, skulle gjerne visst hvor gammel, som er brodert med hvitt på hvitt.) Min mamma f. 1920, som mestret mange broderiteknikker, holdt seg til "plattsømstilen" i mange år. Senere ble det ørsmå korssting på lin eller aida. Det har jeg også brodert en del av.
Jeg tar av og til de gamle dukene i bruk, i alle fall i julen. Er en stor jobb å stryke de, men det må jo gjøres.
Koselig å kunne mimre litt, blir ivrig jeg da.:)) Ha en super dag!
Det var kloke ord, Liv.
SlettJeg har arvet flere broderier i denne stilen - duker, puter og veggtepper. De er veldig fargerike - lilla, orange, sort, mørk turkis, oker - sterke og kraftige, gjerne litt dype farger, ofte på kraftige ullstoffer. Tror det kom etter det helt hvite, som en kraftig, ikke så veldig langvarig, motetrend. De kan ha vært rundt 1920, for jeg har en grandtante som var veldig fingernem som døde rundt 1940 - og da må hun jo ha brodert før det, nødvendigvis.
Mimre må man, i hvert fall ved juletider. Og jeg er antakelig Norges mest nostalgiske person...
Så koselig innlegg :-) Jeg har også sansen for tradisjoner, og tar fram den samme julestjerna år etter år :-)) Veldig fin duk også
SvarSlettHa det godt - klem Siv
Så koselig adventspynt du har! Jeg kjenner også jeg blir mer og mer trukket mot de gamle tingene/arv i stedet for å kjøpe nytt. I det minste må det ha den gamle sjarmen. De kammerstakene er såå fine! Vi har på hytta og jeg har prøvd å smiske meg til en uten hell...Det er litt morsomt å se at for noen er en ting stygg og ikke verdt å gjemme på, mens for andre er det gull verdt. Så fint du tar vare på tradisjoner og det er alltid kjekt å mimre. Jeg har litt av hvert liggende og elsker når mor forteller historier fra hennes barndom og "gamle dager".
SvarSlettKos deg videre med adventskos og strikk!
Så mange fine og koselige blogginnlegg du har laget siden sist jeg tittet innom. Koselige julekurver! Fine teaklysestaker, de ble som nye! Vottene, både de gule og de grå ble kjempefine. Jeg har også strikket mange slike trekantskjerf maken til ditt glittergrå! De blir fine både med og uten heklekant. For det meste har jeg strikket de i ett nøste Faerytail. Har strikket et par skjerf med kid silk mohair, de er så gode! Tradisjoner i jula er viktige. Jeg prøver å kose meg, og stresser lite. Ha koselige førjulsdager.
SvarSlettJeg må bekjenne at jeg har et par brikker jeg fikk av ei venninne rundt 1980. De er så fine. Har brukt å ha dem framme i adventa, men ikke de siste årene. De ligger på vent og skal definitivt brukes igjen. Har også en juleduk som er litt spesiell, den broderte jeg ferdig en gang på 1980-tallet, korssting på brun stramei. Motivet er julerose og tente lys. Den blir litt sjelden brukt, men skal absolutt tas i bruk ved en passende anledning.
SvarSlettdet gamle med minner er absolutt det beste. Gode minner fra kjære mennesker. Har aldri prøvd å ha julekaktusene ute om sommeren. takk for tips. Må prøves ut.
SvarSlettklem
Ja, julekaktusene liker å lufte seg litt om sommeren. Tidligere satte jeg dem rett ut på terrassen, men siden den er i bakkeplan og vi har vært invadert av snegler de siste årene, har jeg begynt å sette dem på et bord i stedet. Der får de både sol og regn, og vokser som bare det. Og så setter de knopper med en gang jeg tar dem inn om høsten og blomstrer mye oftere enn før.
SlettTradisjoner er gode å ha :-) Vi får en vri i år og tradisjonen har blitt rokket på sin grunnmur…. Sønnen ville ha jul hjemme for det er nemlig det som er jul for han. Ble litt rørt over hans ulegg om hva var jul for han jeg da jeg ikke hadde aning om han også har sans for tradisjoner. Han villle ha det slik vi alltid har hatt det, men som nevnt, i år blir det ikke helt det samme. En lurer jo litt på om det blir "ordentlig" jul likevel….?! Men det gjør det nok :-) Nesten hele familien er samlet og det det som teller!
SvarSlettHadde en julekaktus for maaaaaange år siden. Høyt oppe på ett skap sto den litt mer for lut og kaldt vann enn en skulle tro var sundt, men jammenmensann så slo den til med en blomsterprakt uten like rundt juletider. Men så forsvant skapet og kaktusen måtte finne annet bo. Vel, den likte det slettes ikke. Fikk sikkert for mye vann og stell siden da kom mer i fokus, og tok dermed takk og farvel. Den ble aldri erstatted for skapet ble aldri erstattet heller så det var liksom ikke den rette plassen for en ny en.
I kveld slår jeg og mannen til med vår førjulstradisjon :-) Filmen "Love actually" og en liten Bailies i glasset.
Ha en finfin Lusia fredag :-)
Hei fra Skottland! Jeg elsker julekaktus ogsa. I put them outside all summer for the first time this year and they came inside looking good, but there are very few blooms. I know it's because they were in the living room and had too much light at the critical time when they were setting flower. A lesson for next year.
SvarSlettNydelig duk du har arvet! Jeg liker også tradisjoner og tar fram den samme julepynten år etter år. Litt nytt har jo dukket opp, men aller best liker jeg julepynten som ungene laget da de var små.
SvarSlett