Turene våre ender som regel her - ved tjernet.
Når man er en liten og svart hund i sommersola, er det godt med en kald avrivning i ny og ne.
Tinka får aldri badet nok - hun elsker vann. Elsker å svømme, elsker å vasse, elsker å snuffe rundt i vannkanten. Det er fantastisk å se sånn badeglede. Det er bare labradorene som slår Tinka her.
(Og alle som har en labrador, skjønner nok hva jeg snakker om.
Vi hadde en labrador en gang - den badet til og med i vannfatet sitt).
(Og alle som har en labrador, skjønner nok hva jeg snakker om.
Vi hadde en labrador en gang - den badet til og med i vannfatet sitt).
En dag vi kom til tjernet, var det heeeelt stille. Vanligvis er det mye liv her - badende unger og
bikkjer på tur og joggere og turtelduer, men denne dagen var det bare oss...
bikkjer på tur og joggere og turtelduer, men denne dagen var det bare oss...
...og en andrik. Tinka ville gjerne hilse på andriken...
...men det ville ikke andriken. Den hadde full kontroll - gled bare lydløst unna når Tinka nærmet seg.
Så da måtte Tinka ta seg en svømmetur på egen hånd. Like greit det.
Det var en magisk stille ettermiddag ved tjernet.
Og så gikk vi hjem. Og alle var enige om at det var en fin tur.
Heldige Tinka som får gjøre det hun liker best:)
SvarSlettNydelig sted :-)
SvarSlettHerlig stemning i historien og bildene.
SvarSlettHåper du har det fint der du er. :)