Akkurat hva jeg trengte...

Norge er et grisekaldt land, og jeg er en frossenpinn.
Jeg strikket et patentstrikket skjerf til Dattera i høst. Hun har brukt skjerfet sitt mye, det er varmt og deilig, og jeg ville gjerne ha et makent selv. Skjerfet var strikket i Faerytale, i ren alpakka. Alpakka er litt slapt i forhold til ull, men Faerytale er noe for seg selv, det beholder spensten og holder seg i det hele tatt veldig godt. Mens jeg gikk og funderte over hvilken farge jeg skulle velge, snublet jeg i mellomtiden over et helt nytt garn jeg bare MÅTTE prøve - Silk Mohair fra Sandnes. 60 prosent kid mohair (= mykt og fluffy), 15 prosent ull (= varmt og deilig) og 25 prosent silke (= blankt og lekkert). Fargene er få, men fine.

Så da ble det Silk Mohair i stedet da, i lekkert stålgrått, fargenr 1076. Pinner nr 5, dobbelt tråd, 50 masker, strikket så langt jeg kom med fire nøster a 50 gram. Skjerfet ble enda større enn Datteras - 45 x 185 cm, og kan brukes som sjal også. Patentstrikk fungerer etter helsetrøye-prinsippet - det er helse i hvert hull, og godt og varmt som bare det. Eneste ulempen er at det er så stort, man blir nesten helt isolert fra verden utenfor. Men det kan i grunnen være like greit i vinterkulda. På Ravelry her.

Selbu Modern-lua er gammel og god - den strikket jeg for flere år siden, og har brukt den mye. Mønsteret er så fiffig, og jeg har lyst til å strikke meg en til, i en mer baggy variant. (Men når skal jeg få tid til det da???).

Skjerf-fakta:
Design: Annepålandet
Strikket av: Annepålandet
Foto: Annepålandet
Modell: Annepålandet
Fornøyd: Annepålandet


Det er virkelig ganske stort, skjerfet, og nettopp hva jeg trengte i vinterkulda. Ha en finfin søndag!