Duskedame...

 

Da niesen ble myndig nylig, strikket jeg halsen i forrige innlegg til henne. I tillegg fikk hun en lue. Skulle gjerne hatt den unge og friske niesen som modell, men hun var for fjong på håret på 18-årsdagen til å tre på en lue, så Tause Birgitte måtte trå til i stedet.

Denne typen lue har jeg lært å strikke av Dattera - hun har lagd en hel del av dem. Praktisk når flere i familien driver med det samme, man kan utveksle og lære av hverandre - til gjensidig hygge og nytte. Sånne luer er det altså som gjelder blant de unge og sporty i år - ribbestrikk og dusk. Helst pelsdusk. For 700 kroner og oppover i det uendelige kan du få deg en kul lue. (Det er massevis av flott lueinspirasjon å finne på nettet, det er bare å søke på ulike merker for sportsbekledning, eller vanlige klesmerker. Alle har luer på programmet i år).  
 

Er du litt kreativ, strikker du lua selv, for en brøkdel av prisen. Dessuten er det jo gøy å strikke, og man kan velge fritt i farger, garnkvaliteter og pris. Tynnere luer med ribbestrikk og oppbrett, tykkere luer uten oppbrett. Og dusk. Det har ikke vært lett å få tak i pelsdusker – etterspørselen har vært stor og markedet har vært støvsugd. Vi fant våre på Strikkeriet på Frysja. Billige er de ikke, mellom 2- og 300 kroner, men fine, det er de! Siden duskene ikke kan vaskes, festes de til lua med trykknapp – og vips så har du en dusk du kan flytte rundt på flere luer. Lurt!
Supertips: Det er vanskelig å sy fast trykknappen til skinndusken – fest den med superlim i stedet!

Siden dette var en gave, strikket jeg den i supermyke Sandnes Kashmir Alpakka (84% babyalpakka, 16% kashmir) i en fin grå/beige farge (nr 1042) som matchet dusken perfekt. Det gikk med nøyaktig to nøster (100 gram). Strikket på pinner 4,5, 85 masker, 3 rett/2vrang. Dette garnet er dyrt og deilig, dusken er dyr og deilig – og lua ble fin! Kunne godt tenkt meg en selv, jeg. Gaver til en myndig dame skal være litt fine, syns jeg.


 Ha en finfin onsdag!