Uansett, her er en titt på samlinga mi, som stort sett befinner seg innerst i skuffen når den ikke er hos fotografen:
Rosegrytekluter - disse var ganske fine, inntil jeg vasket dem. Det røde garnet farget noe voldsomt, og dermed var det slutt på moroa for disse. Men de kan jo kopieres, med heklet blomst på midten og friske farger. Men de er strengt tatt ikke heklet særlig pent...
Denne er enslig. Litt liten og tuslete er den også - ingenting å lempe langpanna ut av stekovnen med akkurat. Men teknikken er interessant, den må jeg studere litt nøyere. Snurrige farger, forresten.
Denne er fin, syns jeg. Ut fra fargene antar jeg at den stammer fra 70-tallet. Uten hempe, og dessuten enslig, så det er mulig det ikke er en gryteklut i det hele tatt, men skal forestille et kjeleunderlag - du vet, sånn som man setter varme kjeler på. I så fall er den alt for tynn. Men sekskantene er fine!
Denne er herlig! Grytekluter som forestilte kjoler, kurver, skjorter og mamelukker (!) var visst vanlige før. Denne kurven - med silkesløyfe - er i det minste heklet riktig så pent, og garnet er fint også. Denne oppskriften må ha florert - du kan se flere makne her.
Og det var alt.
Dette bildet har jeg lånt fra Selbu Bygdemuseum - her ser du flere grytekluter som forestiller kurver, kjoler - og dukker:
Du kan lese mer om dette her. Utrolig hva folk har i skuffen! Hva har du?
Torirot, Misemor og Bente har også slengt seg på gryteklutuka - ta en titt!
Ønsker deg en fin dag - og nyt sommeren mens den er her! Nå er det både bringebær og sopp i skogen!
Har et par grytekluter som ser ut som vester. De er i hvitt og turkis med litt rødt som kontrast. De ble hekla av ei god venninne av min mor, hun hadde leddgikt, men dette hindra henne ikke i å hekle de nydeligste ting. Har gryteklutene hengende framme, i alle fall av og til. Har også trekk til lokket på den lille aluminiumskaffekjelen som mora mi var så glad i, vet ikke hvem som laga det. (Både mora mi og hennes venninne er gått bort for mange år siden, da er håndarbeidene koselige minner å ha.)
SvarSlettJeg kjenner igjen flere etter min bestemor. Hun heklet flere slike.
SvarSlettHva med å prøve å vaske gryteklutene en gang til?
I min ungdom hadde jeg en yndlings t-shirt i striper, rødt og gult. Første gangs vask, og det røde smittet over på det gule. Men den var jo yndlingsen, og jeg gikk med den slik. Men neste gang vi vasket den, var det røde borte fra det gule.
Jeg synes du har flere fine her jeg. Grytekluter med dukkehoder er litt skumle og jeg fatter ikke vitsen? Ikke med diverse klesformer heller, men litt morsomme er de jo.
SvarSlettJeg har kun strikket et par grytekluter for over 20 år siden. De hadde selvlaget vikingskipsmønster og var gave til en venninne. :)
Så artig med de gamle gryteklutene:) Jeg husker noen av dem. Dekorative og søte, men som du sier, ikke så veldig praktiske.
SvarSlettEn fin sommer tilbake til deg -her Nord er det tidlig for bringebæra, men jeg har plukket mye multer og blåbær i ferien.
De er jo morsomme, disse gamle gryteklutene - eller pynteklutene, som jeg helst kaller dem. Tror ikke de var ment for gryter, små og tynne som de var...
SvarSlettJeg fant en sånn med dukkeansikt og nydelige farger rundt på loppis. Den henger til pynt på hytta. De ER jo litt skumle - når 3-åringen kom på hyttebesøk måtte jeg gjemme den i boden - han var fast bestemt på at den var farlig!
Ha en fin uke :)
Takk for titten! Moro med tøffe gryteklyter, bare fantasien setter grenser er jo det siste bildet bevis på ; )
SvarSlettDu har nå litt av en samling du også da. Jeh husker moren og hennes syforening heklet gryteluter til Vel-foreningens julebazar. Det var endel skikkelig unike designer der om jeg husker riktig.
SvarSlettSå koselig å se de gamle og nye gryteklutene!
SvarSlettJeg henger meg på og innlegg om gytekluter hos meg også.
Det er jo en liten kulturskatt i mange av dem.