Votter i bruk...

Disse vottene strikket jeg ferdig før jul, og jeg ble storfornøyd med dem. Jeg bruker dem hver dag når Tinka og jeg går på tur. De er gode og varme i all slags vær. Hundeluftevotter lever et hardt liv - det blir mye friksjon av båndet, vottene er av og på, de blir våte i snøen, i det hele tatt.

Disse vottene var et slags eksperiment. Jeg pleier vanligvis ikke å blande superwash-garn og vanlig ullgarn, ettersom de oppfører seg så forskjellig i bruk og vask. Vanlig ullgarn-votter tover seg ofte litt i bruk, og må vaskes forsiktig for ikke å krympe, mens superwash-plagg heller blir større i vask, og holder fasongen i bruk. Her var det mørkeblå superwash (Smart), og det hvite godt, gammaldags ullgarn (Peer Gynt). Hvordan ville dette gå, mon tro? Jeg har massevis av restegarn av denne sorten, og det hadde jo vært greit om det gikk fint å mikse. Og Peer Gynt og Smart har oppført seg pent sammen - vottene er nesten gode som nye, bare litt rufsete å tuppen. Ikke verst! Dette er helt klart mine favoritter i votteskuffen i vinter.

Jeg er en stor fan av Peer Gynt. Det holder seg godt og er forbausende slitesterkt. Dessverre har Sandnes Garn kuttet kraftig ned på fargeutvalget siden glansdagene på 80-tallet - det er synd! Mens Smart finnes i 48 farger, kommer Peer Gynt bare i 17. Jeg vil ha Peer Gynt i sånne farger som var før - norske "sportsfarger" som rødt og mørkerødt, kongeblått og bondeblått, gressgrønt og olivengrønt, okergult og burgunder, pluss koksgrått i alle slags nyanser. Det kan dere vel fikse, Sandnes, please? Jeg er sikker på at det er mange som ville blitt glade.

Ha en fin dag!