Selbuvott or not...

Helt siden jeg så Torirots sjøhestvotter første gangen, har jeg hatt lyst til å strikke dem. De er så fine - og rare.

Siden kom Torirot med en variant med sjøhester OG selburoser på, og de var jo enda finere - og enda litt rarere. Ikke nødvendigvis en naturlig kombinasjon - sjøhester og selburoser...  Selbuvott or not heter disse, og historien bak kan du lese om du klikker på linken. Disse måtte jeg bare strikke.

Da jeg var liten, hadde vi grå ullvotter til hverdags og selbuvotter til fint. Hverdagsvottene ble våte hver dag og tovet seg til små ulldotter - ganske gode og varme egentlig. Finvottene ble bare brukt til fint og holdt i årevis, vi arvet dem nedover i søskenflokken. Selbuvotter dengang var sorte og hvite og pene og pyntelige. Ingen sprell. Jeg husker godt første gang jeg så selbuvotter i andre fargevarianter - åhhh, det var så fint! Jeg var kanskje fem-seks år og vottene var et par hvite og lyseblå barnevotter. Da jeg ble litt eldre, ca 15 år, fant jeg et gammelt vottemønster med fugler på. Jeg ble helt forelsket - og lærte meg å strikke selbuvotter selv. Forelskelsen varer fortsatt - Annepålandet + selbuvotter = sant. Så kom internett og Ravelry, og nå er det nærmest ikke grenser for sprelske vottemønstre. Votter med katter og bikkjer, fugl og fisk, blomster og trær, nisser og dverger, selburoser i alle slags varianter - og sjøhester.

Jeg strikket selvfølgelig av garn fra lageret - det er det som gjelder nå: Mer garn UT fra lager enn INN. Dette er første gang jeg strikker votter av to typer garn - og de er veldig forskjellige også. Det fargede garnet fikk jeg i gave fra Liv - Koigu KPPPM (betyr Painter's Palette Premium Merino) i 100% merinoull. Det er håndmalt i vakre farger med korte fargeskift, 160m/50g (eller 320m/100g, for sammenligningens skyld), og ganske stramt spunnet. Jeg hadde hørt/lest mye om dette garnet, det er veldig populært i USA. Her i Norge kan du få det hos Projo. Jeg vet at mange bruker det til sokker, men jeg ville ikke strikket sokker av ren merinoull - det kan umulig være slitesterkt nok, og dessuten syns jeg det var litt for eksklusivt til det. Og dessuten er jeg lei av å strikke sokker - jeg vil strikke votter nå.

Det hvite garnet kommer også fra mine gjemmer - Abuelita 3-tråds tynn merino, ubleket, fra Pickles. Det er helt annerledes enn Koigu-en, løst spunnet og lubbent, og faktisk tynnere, selv om det ser tykkere ut - 384m/100g. Men de gikk fint sammen, disse to. Det gikk med nøyaktig ett nøste Koigu (50g) og 30g hvitt. Strikket på pinner 2,5.

Morsomme votter og kjempefint mønster. Torirot har skjønt det - i tillegg til at mønsteret ser fint ut, er det fint å strikke også, med korte trådskift - det er viktig! Mange vottedesignere har mye å lære der.

Det pågår en KAL for disse vottene på Ravelry. Jeg meldte meg ikke på der, men tittet litt fra sidelinjen - mange fine votter og god inspirasjon å hente!

Ha en fin dag! Her ble himmelen knallblå plutselig, må ut på tur...