... er hun aldri mer enn et tastetrykk unna. Skype er en kjekk oppfinnelse. Hver søndag kveld kommer hun inn i stua her hjemme og underholder oss med scener fra den store verden.
Det var annerledes da jeg var ung, akk ja sann. Seksten år gammel dro jeg til USA som utvekslingsstudent. Jeg gikk på high school og bodde et år hos en familie i Florida. Dessverre har jeg ingen digitale bilder fra dengang, ellers skulle dere fått se en pur ung Annepålandet med mortarboard på - du vet, sånn hatt som Ferdinand i Donald Duck har, bare at min var blå, med gulldusk. Den gangen var verden stooor, nå er den liten. Vi visste ikke så mye om USA, og Florida hadde vi bare såvidt hørt om. "Appelsinjuice fra Florida" sto det på juicekartongene den gang - det er sikkert flere enn meg som husker det. Stort mer visste ikke jeg, da jeg satte meg på flyet og reiste hjemmefra for aller første gang. Jeg hadde ikke noe internett, bare Gyldendals familieleksikon. Vi skypet ikke - vi kommuniserte pr brev. Og et brev tok et par uker over dammen. En telefonsamtale hjem til Norge kostet dobbelt så mye som et par Levisbukser - så det ble bare en tre-fire telefonsamtaler hjem. På et år. Sånn var det da, midt på 70-tallet.
Nå, derimot, er Dattera aldri mer enn et tastetrykk unna. Likevel, mens vi snubler rundt på hålka, er det sol og sommer på den andre siden av jordkloden. Mens vi har frosset nesa blå, har hun ligget på stranden i Uruguay. Hun har spilt polo og danset tango i poloens og tangoens hjemland. Polo er stort i Argentina - de har de beste polospillerne i verden, og har en egen hesterase, Raza Polo Argentino, kun til dette bruk. På tangokurs danset blonde og stivbente skandinaver med de lokale - for mens vi er født med ski på beina, er de født med tango i blodet. Og hun har reist rundt og sett seg om. I Buenos Aires koster en bussreise 1,50 og toget 2 kroner, og siden det fort vekk er over 40 varmegrader, tok Dattera og en kompis en busstur ut til kysten en dag, det kostet 2,50 tur-retur. Det kaller jeg miljøvennlige kollektivpriser. Nå er visst sommeren litt på hell, og studiene har begynt.
Sist søndag var Sønnen hjemom på besøk - da var vi tre stykker som satt klistret til skjermen...
... mens Dattera fortalte om da de ble invitert i sosietetsbryllup med to hundre gjester i Buenos Aires. Det hadde aldri skjedd her i Norge.
Akk ja, den som var nitten år igjen, du. Her hjemme ligger fortsatt snøen, det er blåhålke og livsfarlig å bevege seg utendørs, og på toppen av det hele gikk støvsugeren i stykker. Hverdager, hverdager... Snart på tide med en liten ferie, kanskje?
Uansett - ha en en riktig god tirsdag, alle sammen!
Hei!! Det er andre tider!! De er uredde disse "barna" som vil se seg om i verden. Jeg skjønner dem godt!! Men du var jo modig du også som dro ut i verden, egentlig enda modigere fordi du ikke bare var et tastetrykk unna, kontakt med de hjemme. Morsomt innlegg!! Ha en fin dag!! La oss håpe at holka smelter fort!! :-) AnneK
SvarSlettJeg reiste også "over there" i begynnelsen av 80-tallet, da for å jobbe. Siden da, har jeg vært USA-fan, og besøkt landet flere ganger.
SvarSlettJa, de unge må reise, nå som de kan. Når de danner familie, eller får seg en alvorlig jobb, kommer hverdagen, og så blir det ligsom ikke anledning til å reise slik lenger. Det koster også penger, når en hel familie skal på tur til andre land.
Jammen har utviklingen gått fort, siden vi var "unge". Da måtte vi avtale tid for et møte, for da hadde vi ikke mobiltlf. Og ikke snakket vi så ofte på telefon heller, siden det var så dyrt.
Men kanskje vi snakket og var mere sammen før?????
Kanskje dateren kan lære dere tango når hun kommer hjem?
Ha en deilig dag.
På godt og vondt med all denne teknologien, men sannelig er det godt verden er blitt mindre når de "søte små" drar på langtur.
SvarSlettSelv i min studietid i Trondheim var det dyrt å ringe "riks", så det ble ikke mange samtalene hjem. Måtte jo i telefonkiosk da, så det var ikke lett for dem hjemme å nå meg. Da kom det brev. Dengang Posten var Posten :D
Jeg må si meg enig med Gamleheksa...det er både på godt og vondt. Men når en har familie som reiser og bosetter seg i alle verdenshjørner så er det jammen meg greit!
SvarSlett