Sommerstriper…

Baktus-skjerfet er ferdig, og ble akkurat sånn som jeg hadde tenkt. Baktus med striper så jeg første gang hos Mustaa villaa, deretter så jeg mange fine varianter på Ravelry. Mønsteret fant jeg her, jeg brukte Strikkelises versjon. Stort enklere kan man ikke lage et stripete skjerf.







Garn: Svale fra Dalegarn, i rødt og offwhite. 50% bomull, 40% viscose, 10% silke. Det finnes i mange andre fine farger også.
Pinner: 3 ½
Modifikasjoner: Jeg fulgte i hovedtrekk mønsteret, men gjorde noen endringer pga stripene. I stedet for å øke i begynnelsen av raden, økte jeg på slutten av raden.

Slik gjorde jeg det: Jeg lot fargeskiftene foregå øverst på skjerfet, altså langs den rette kanten som kommer opp mot halsen. Økningene/fellingene foregikk nederst på skjerfet, altså ved den kanten der ”spissen” kommer (naturlig nok). Jeg økte/felte på de røde stripene, det ble minst synlig.

Slik lagde jeg kantene: Jeg tok første maske på hver rad løst av, på helt vanlig måte (finnes det mer enn én måte?), som i vanlig rettstrikking. I stedet for å øke én maske innenfor kanten, har jeg to masker utenfor økningen. Det blir jevnere, syns jeg. Det er smak og behag, selvfølgelig, og avhenger også litt av hvordan man strikker. Hos meg blir det penest på den måten.

Rettstrikking/rillestrikk har en tendens til å bli slaskete, og for at skjerfet skulle holde fasongen bedre og ikke strekke seg ut i det uendelige, strammet jeg begge trådene nokså godt når jeg byttet farge, men også i den andre enden. Nå er kantene faste og fine, vi får håpe det holder i bruk.



Jeg valgte disse fargene fordi de passer til alt jeg har. Jeg går mest i jeans – passer perfekt. Til den nye brune jakka som jeg har strikket (mangler bare knapper og en lett press før den kommer på bloggen) – passer perfekt. Om sommeren går jeg ofte i hvit lin eller bomull – passer perfekt. Eller lyseblå lin – passer perfekt. Som nordmenn flest har jeg en del marineblått i skapet – passer perfekt. Og til den grå genseren som jeg har strikket (mangler bare et bånd før den kommer på bloggen) og alle de andre grå klærne mine, jeg er jo en grå mus – passer perfekt.

Jeg har nesten bare godt å si om garnet. Det har klare, vakre farger og er litt blankt, men ikke for blankt. Det er fint å strikke med, men som med bomullsgarn flest, har tråden en tendens til å splitte seg. Man må følge med hele tiden så ikke tråden deler seg – noe som passer dårlig for meg som pleier å lese eller se på TV mens jeg strikker. Det gikk ikke her – her var det bare å følge med.

Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Dette var en fantastisk god idé av Mustaa villaa. Rart ingen har tenkt på det før. Ikke umulig at jeg strikker et til, i ull til vinterbruk, og litt større. I koksgrått og hvitt, kanskje. Men først – rødt og hvitt til sommerbruk!