Jeg var i Barndommens have i dag. Det er få ting som matcher Barndommens have. Der vokser hvitveisen i svære tuer -
Flere anemoner – de litt mer kultiverte -
De vakreste pinseliljer trives godt sammen med berberisen –
Ingen steder er perleblomstene flere og blåere –
Man kan ikke klippe plenen på denne tiden av året fordi den er full av marianøkleblom –
Yndige små stemor i alle regnbuens farger –
Bekken går like forbi – der vokser store tuer med bekkeblom –
Det har vært bever på besøk, men den har forlatt åstedet. Tenk, i denne lille bekken badet jeg som barn. Den har grodd igjen litt siden den gang. Den gang var det ørekyte i bekken, siden har det kommet både bever og mink.
Det er tid for brenneslesuppe – sunt og godt – det er bare å gå like nedi hagen og plukke -
Tidligere var Barndommens hage slik – store gressplener og en bugnende kjøkkenhage.
(Det er underlig at den lille jenta på bildet der er meg, fem år gammel – men enda underligere er det at den søte lille gutten på to år er min Lillebror. Nå er han en svær og voksen mann på over 40 år, den største i hele familien, og han kan alt. Men for meg vil han alltid være Lille bror, som her. Men det var en digresjon).
Når man blir over 70, blir det krevende å klippe flere mål plen og så og hyppe og hakke og luke i kjøkkenhagen hele sommerhalvåret igjennom. Det er fortsatt en stor og fin croquetbane, og der grønnsakene var før er det nå en nokså frittvoksende urtehage med mye morsomt i. Andre deler av tomta har blitt blomstereng, med storkenebb, praktstjerner, smørblomster, blåklokker og prestekrager sommerstid – foreløpig er det bare grønt der. Og nedenfor huset er det en stor skråning med en blomst som nesten aldri er å se mer, jeg vet ikke om andre steder enn her – der kommer det mengder av liljekonvall om litt. Det er den vakreste blomsten av dem alle, men giftig! Sånn ser det ut mens vi venter….
Jeg må innom Barndommens have i blant. Tiden går – men Haven består. Den er gammel, vill og vakker, og blir bare frodigere med årene.
Flere anemoner – de litt mer kultiverte -
De vakreste pinseliljer trives godt sammen med berberisen –
Ingen steder er perleblomstene flere og blåere –
Man kan ikke klippe plenen på denne tiden av året fordi den er full av marianøkleblom –
Yndige små stemor i alle regnbuens farger –
Bekken går like forbi – der vokser store tuer med bekkeblom –
Det har vært bever på besøk, men den har forlatt åstedet. Tenk, i denne lille bekken badet jeg som barn. Den har grodd igjen litt siden den gang. Den gang var det ørekyte i bekken, siden har det kommet både bever og mink.
Det er tid for brenneslesuppe – sunt og godt – det er bare å gå like nedi hagen og plukke -
Tidligere var Barndommens hage slik – store gressplener og en bugnende kjøkkenhage.
(Det er underlig at den lille jenta på bildet der er meg, fem år gammel – men enda underligere er det at den søte lille gutten på to år er min Lillebror. Nå er han en svær og voksen mann på over 40 år, den største i hele familien, og han kan alt. Men for meg vil han alltid være Lille bror, som her. Men det var en digresjon).
Når man blir over 70, blir det krevende å klippe flere mål plen og så og hyppe og hakke og luke i kjøkkenhagen hele sommerhalvåret igjennom. Det er fortsatt en stor og fin croquetbane, og der grønnsakene var før er det nå en nokså frittvoksende urtehage med mye morsomt i. Andre deler av tomta har blitt blomstereng, med storkenebb, praktstjerner, smørblomster, blåklokker og prestekrager sommerstid – foreløpig er det bare grønt der. Og nedenfor huset er det en stor skråning med en blomst som nesten aldri er å se mer, jeg vet ikke om andre steder enn her – der kommer det mengder av liljekonvall om litt. Det er den vakreste blomsten av dem alle, men giftig! Sånn ser det ut mens vi venter….Jeg må innom Barndommens have i blant. Tiden går – men Haven består. Den er gammel, vill og vakker, og blir bare frodigere med årene.
Så herlig med masse fine blomster. Nydelig sted du vokste opp, og ja er det ikke rart med lillebrødre. Samme hvor gamle de blir så er de liksom ikke store hehe. Har en selv jeg. Det er godt å komme tilbake til barndommens hage av og til. Det er godt å minnes og tenke på hvor godt og trygt alt var, det gir styrke og følelsen lever videre. Blir helt nostalgisk jeg :-)
SvarSlettSå flott med flere gode barndomsminner. Mine foreldre er ikke hagemennesker, så vi hadde plen og bare bittelitt blomster. Men å komme inn i naboens drivhus var himmelrike for meg. Han var gartner og hadde hage deretter. Nydelig.
SvarSlettDu skriver utrolig godt, Anne. Jeg ser det hele for meg. Jeg vokste opp på et sikt sted selv. Det hjelper kanskje på? Jeg hadde jordbærsted også, og en diger maurtua jeg satt og studerte i timesvis. Jeg har fremdeles stor sans for maur.
SvarSlettHa en flott dag.
Det var nydelige bilder av flotte blomster. Minner litt om min barndomshage :)
SvarSlettHa en fortsatt fin dag.
Hei igjen. Noen gir srg aldri, hehe! Miss Marple har en nydelig engelsk rosehage også, det ønsker jeg meg.
SvarSlettJeg skal love deg at du kommer til å lese mere om Viken II i framtida enn godt er ;) Kan hende jeg prøver meg med en mimreversjon før sesongåpning. Det er verdt turen hit på en god dag, det er iallefall sikkert.
Ha en flott Kr.Himmelfart.
Hagen både ser og høres flott ut. Det er noe helt eget med gamle, etablerte hager synes jeg :-)
SvarSlettHallo
SvarSlettHer var det jammen meg fint. Så mange fine blomster.
Baktus-skjerfet ditt var også fint. Har sett det på Ravelry med striper ja, enig med deg at det er kult.
Ha en fin helg!
Barndommens hage er det alltid godt å komme tilbake til. Flotte bilder og utrolig bra skrevet. Jeg er nå i mitt barndomrike i Trøndelag og skal nyte helga der. Ønsker deg ei strålende helg;-)
SvarSlettDu verden så flotte hagebilder! Her har det så vidt begynt å vokse litt her og der!
SvarSlettKoselig blogg! Skjerfet nedenunder her var pent!