Garnfarging igjen - Annepålandet gjør ting hun ikke kan...

For et par uker siden farget jeg garn. Jeg prøvde først med rødbetelake - tenkte den nydelige dype rødrosa fargen måtte gi fantastiske resultater. Det gjorde den ikke. Det ble en slags lakserosa-orange i stedet. Lakserosa er vakkert, men jeg vil ikke ha lakserosa-orange sokker, det matcher virkelig ikke garderoben.

For å rette opp fadesen, spanderte jeg den gule konditorfargen jeg fant i skapet - det blir vel orange, tenkte jeg, elementær fargelære. Det ble det ikke, det ble en grumsete, skittenlakseorange farge i stedet - som jeg i hvert fall ikke ville strikke sokker av. Så jeg brukte resten av den røde konditorfargen i kjøkkenskapet - for å få rødt garn i stedet. Jeg har hørt om mange som har farget garn med konditorfarge med godt resultat. Men ikke hos meg. Det må åpenbart mye konditorfarge til, for at det skal bli noe fart i sakene. Dette ble bare en dypere variant av grumserosaorange, men innimellom litt fint rosa også.

Nå var det slutt på konditorfargen, og gode råd var dyre. Tefarging har jeg prøvd tidligere, på stoff. Jeg spanderte alle Lipton teposene mine - jeg drikker jo sjelden Lipton, så det var godt å bli kvitt dem før de gikk ut på dato. Jeg farget bare deler av garnet, og det ble greit nok. Til slutt tenkte jeg å få til noen mørkere flekker, og pøste på med sukkerkulør. Vel, mørkebrunt ble det jo ikke, men brunt, joda. Nå hadde jeg ikke mer i skapet som jeg kunne bruke til farging, så det fikk bli som det ble. Og det ble jo ikke så aller verst da, når det ble skylt og tørket og nøstet opp. Syns nesten det ble litt fint jeg.


Jeg farget på ufarget Trekking fra Garnhärvan. Det holder seg like fint og mykt gjennom fargeprosessen.

Men neste gang - ja, da skal jeg kjøpe ordentlig tekstilfarge! For det er så gøy å farge garn...