Elevøvelse…

Den som anser seg ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig, lærte jeg i mine unge studentdager. Så sant, så sant…

Jeg er en konservativ sokkestrikker, på grensen til sidrompa. Jeg strikker sokker som jeg alltid har gjort – sokker med vrangbord, kilehæl og stjernetå, strikket ovenfra og ned naturligvis, slik vi alltid har gjort det her til lands – og slik jeg lærte det i fjerde klasse på barneskolen. Min utvikling som sokkestrikker har med andre ord stått på stedet hvil i snart førti år.

Slik skal sokker sitte – som spyttet på foten!
Tradisjonell sokk, strikket ovenfra og ned i Sisu på pinner 2,5 med 64 masker. Vrangbord hele veien gir best passform, uten tvil. Garnet er en fin, gråmelert farge som jeg fant i en restekurv, antakelig utgått siden jeg aldri har sett den i noen garnbutikk. Sisu er ypperlig, slitesterkt sokkegarn – ull med nylonforsterkning, mykt og godt. Den gule kanten øverst er garn jeg har farget selv med gurkemeie. Er forresten veldig fornøyd med den gulfargen, men har ikke nok garn til et helt par sokker, så det får bli en stripe her og en stripe der.





Siden det har fungert utmerket å strikke sokker på denne måten, har jeg fortsatt som før. Men i år har jeg bestemt meg for å lære noe nytt - å strikke sokker fra tåa og opp blant annet. Grunnen er at jeg blir sittende med så mange rare garnrester etter tradisjonell sokkestrikk. Strikker jeg fra tåa og opp, kan jeg strikke til garnet tar slutt.

Det finnes massevis av informasjon på nettet om å stikke sokker på denne måten. Jeg la opp med Judy’s Magic Cast-On – fant en utmerket forklaring på Knitty. Resten av sokken strikket jeg som Fru Darts sokker fra tåa og opp, som jeg fant oppskrift på her. Jeg felte av på helt vanlig måte, med rette og vrange masker, men mye løsere enn vanlig for å få sokkene elastiske nok øverst.

Og slik ble sokkene – som spyttet på foten de også gitt! Her har jeg vrangbord bare øverst, mest fordi det skulle gå så fort som mulig, og likevel sitter sokken helt fint. Helt enkel sokk, strikket fra tåa og opp med Regias Kaffe Fassett-garn, i fargen Twilight, i fantastiske farger.(Det er det fineste sokkegarnet – jeg har vanter i samme). Regia og Sisu har mye til felles - pinner 2,5 her også, samme antall masker, nylonforsterket ullgarn som tåler slitasje og nupper lite. Begge tåler maskinvask.










Konklusjon: Jeg har lært noe nytt. Jeg er fornøyd. Begge metodene fungerer utmerket og gir fine sokker med god passform. Jeg har fått to par nye sokker i fine farger. Men Harmony Wood-pinnene mine begynner å flise seg opp - har jeg strikket for mye sokker??

Og søren heller – jeg fikk garn til overs denne gangen også…