Donnerwetter…

I ettermiddag har det gått et hei dundrende tordenvær over åsen her jeg bor. Skulle nesten tro det var selveste Himmelfarten vi var vitne til, sånn bråkte det. Lampene blinket som de reneste diskolys og naboens alarm løste ut, men det trakk forbi og kåken står. Tordenvær er ellers noe jeg forbinder med høysommer, men i år har det startet tidlig.

Vi bor forholdsvis høyt og luftig, og når det tordner, har det lett for å sprake litt rundt veggene her. Vi er vel nesten de eneste i hele nabolaget som ikke har fått svidd av TV-er, PC-er eller frysebokser de seneste årene. En sommer for noen år siden dro Mannen til Plantasjen like i nærheten for å kjøpe blomsterjord. Brått kom et kraftig tordenvær over oss – et blink og et kraftig brak, samtidig. Det hadde slått ned i et hus i nabolaget - det tok fate på sekunder, og innen Mannen kom tilbake fra Plantasjen med blomsterjorda, var huset brent ned til grunnen. Det var en stor tomannsbolig, svidd av på en halvtime. Heldigvis var ingen hjemme. Det var et syn jeg aldri glemmer - det blir ikke noe lite kosebål når et hus brenner, det er svære flammer som står mange meter opp, en tykk, kølsvart røyksky mot himmelen, og en enorm varmeutvikling. Huff! Etter dette synet blir jeg alltid urolig når det er torden i luften, naturlig nok.

Men formiddagen var fin. Mannen og jeg tok en tur i nabolaget. Vi bor på et boligfelt midt inni skauen. Husene ligger tett i tett, for sånn blir det gjerne når det er mange som vil bo på landet, rett ved Marka, men samtidig et stenkast fra Oslo. Altfor tett, etter min smak, men midt iblant oss er et åpent friområde, og vi har skogen rundt oss på alle kanter.

På friområdet vokser det mye rart – her har folk tydeligvis dumpet diverse planter som de ikke fikk plass til i de knøttsmå hagene sine likevel. Her er for eksempel stor, fin hagebringebær som ingen bryr seg om, innimellom villbringebær og brennesle – her plukker jeg kilovis med bær i gode år. Her er blomstrende hegg og hyll og mange andre ubestemmelige kulturplanter, og ikke minst, et høyst frittvoksende og utrimmet epletre som står med de vakreste blomster akkurat nå. Vi har ikke plass til frukttrær på tomta, så jeg er glad for det vakre epletreet som står til allmenn beundring der ute i ingenmannslandet.

Vi var en rask svipp bortom skogen også – måtte jo sjekke om det blir blåbærår i år, for jeg har store planer om å farge garn med blåbær til høsten! Det ser i hvert fall lovende ut.

Så gikk vi hjem – og så kom regnet…