onsdag 10. juni 2009

To be or not to be...

Sitter med strikkepinnene kvesset og klar og venter på dagens instruksjoner fra Tant Kofta i Uppifrånogned-KALen. Så langt var jeg kommet i går, men syns det ble litt mørkt og rekket opp nederste biten. Men nå er jeg ajour igjen og klar for mer.




Når hodet bobler over av gode idéer, sier det seg selv at ikke alle kommer i mål. Planen var for eksempel at jeg skulle lage syrinsaft i år, etter oppskrift jeg fikk av Janette. Men til oppskriften trengte jeg 40 klaser syrinblomster. Syrinene her er flotte i år, med store fine blomsterklaser - men akk, så ! Tror ikke det er 40 til sammen en gang i hagen vår. Vi har tre syrintrær - ja, for det er trær og ikke busker - og på det ene er det nydelige, dyplilla, enkle blomster. På det andre, det vi kjøpte da Dattera var på god vei ut, er det doble blomster i flere lilla nyanser, vakkert - som i melert, flerfarget garn. På det tredje er det - - ingenting. Så jeg har ikke hjerte til å ribbe vekk de få blomstene som er. Nå blomstrer det for fullt, og dufter besnærende. (Hos naboen derimot, som har godt gammeldags syrinkjerr, blomstrer det så det spruter. Jeg har vurdert å gå ut i nattens mulm og mørke og rappe noen, men har slått det fra meg. Jeg er for godt oppdratt...).
Men til neste år...!






På strikkefronten går heller ikke alt som planlagt bestandig. Jeg driver fortsatt og rydder i strikkekurven, og etter at Dattera hadde holdt et kort foredrag for meg om betydningen av å kle seg flatterende, innså jeg at dette prosjektet måtte få dødsstøtet. Man skal lytte til Ungdommen. Kort sagt, det blir ingen Klokkeblomst på meg. Kroppen min går ut og inn på feil steder i forhold til modellen, evt motsatt, alt etter som hvordan man ser det. Men jeg liker garnet godt. Nå er det rekket opp og ryddet vekk, og blir kanskje en jakke senere. Status: Frigjort plass i strikkekurven.

Andre prosjekter igjen kan gjenoppstå fra de døde. I vinter strikket jeg denne vanten - etter å ha forelsket meg helt i oppskriften, som stod i Vogues vinternummer og på Ravelry. De ble veldig tykke - som boksehansker nærmest - og jeg bestemte meg for å ikke strikke vante nr 2. Men da jeg ryddet i strikkekurven nå, fast bestemt på å rydde vekk garnet og avlutte prosjektet, syns jeg plutselig de var litt stilige likevel. Det vil derfor bli en vante nr 2 - snart. Status: Forflyttet fra bunnen av strikkekurven til toppen av strikkekurven.

Men nå er det Uppifrånochned som gjelder.

5 kommentarer:

  1. Å, jeg syns Klokkeblomsten var herlig. Men jeg går ikke inn og ut på feil steder heller da. Jeg går stort sett bare utover overalt.

    Syrinsaft høres spennende ut. Men her er det ingen sånne trær så jeg har tenkt å prøve løvetannsaft. DET er det ihvertfall nok av.

    Jeg savner virkelig duften av syrin.

    SvarSlett
  2. Bare en liten opplysning i tilfelle du har bambuspinner - strikkepinnene trenger IKKE å kvesses - det er kun for blyanter :-) Så synd det ikke blir syrinsaft, det hørtes veldig spennende ut. Naboen din merker sikkert ikke at det blir noen blomsterklaser borte hvis han har så mange... Godt du ikke rekker opp vanten din, den er superfin! Du kommer til å få masse ros for de når de kommer i bruk. Regner med at du sitter å strikker på svenskejakken din, blir spennende å se ny oppdatering :-)

    SvarSlett
  3. Du får sikkert plukke noen syriner hvis du spør naboen. Ikke til saft, men til en fin bukett....
    Våres syriner er avblomstret nå og her var det veldig mye i år.(vestlandet)
    Flotte vanter, det er bra du strikker de ferdig. ;-)

    SvarSlett
  4. Syrinsaft høres så utrolig spennende ut. Jeg har inngått bytteavtaler med andre hageeiere tidligere. For eksempel: Jeg plukker endel bær hos deg, og du får litt ferdig syltetøy tilbake. Kanskje naboen din ville være interessert i det?

    SvarSlett
  5. Spennende å se hvordan plaggene vokser! Å spørre naboen om å få litt mot å få noe annet igjen var vel en bra idé! Min mor fortalte at under krigen hadde alle ute på landet hos henne onkel gris om sommeren og byttet med naboen til jul. Man hadde ikke samme forhold til naboens dyr... :-)

    SvarSlett