Jeg gjorde som Ruth sa…

Da jeg skrev om det vakre garnet fra Chili Gredelin, skrev Ruth i kommentarfeltet at jeg måtte forte meg å strikke med det sånn at hun fikk vite hvordan det var.

Og det gjorde jeg. Jeg gjorde som Ruth sa. Jeg har lenge hatt lyst til å strikke disse sokkene - Embossed Leaves Socks - fra denne boken. Jeg kjøpte garnet med tanke på dette, uten å sjekke garnlengden, strikkefastheten eller noen ting. Men litt flaks skal man jo ha. Jeg har aldri strikket bladmønster før, og trodde det skulle være vrient, det var det absolutt ikke, bare morsomt.

Chili Gredelin har ulike sokkegarn, dette er den typen som heter Marilyn. ”Marilyn är ett sockgarn för finsmakare. Det består av 60% extra fin merino för mjukhet, 10% silke och 15% bambu för lyster och lenhet, och 15% nylon för styrka och tålighet,” står det å lese på nettsidene deres. Denne fargen heter Pearl Island – men det varierer veldig hva de har for salg i nettbutikken. Og det er jo nettopp litt av sjarmen, syns jeg.



Allerede da jeg nøstet det – for hånd, jeg liker ikke nøstemaskiner - merket jeg at dette er det mykeste garnet jeg noen gang har hatt. Det er en nytelse å se på, en nytelse å strikke med og resultatet blir også delikat – vakre fargeoverganger, akkurat passe blankt og maskene glir fint i hverandre så det ser jevnere ut enn det pleier å gjøre når jeg strikker. Selv om garnet er mykt som smør, kommer maskemønsteret fint og tydelig frem.

Det må bli terningkast 6 her.

En helt annen diskusjon er det, om disse sokkene er fire-fem-seks ganger mer verdt enn de sokkene jeg vanligvis strikker i Sisu, Arwetta eller Regia? Hmm, jeg tror nesten det… Det føles i hvert fall sånn akkurat nå. Men tør jeg bruke dem? Har jeg hjerte til å slite på dem? Eller må jeg rett og slett sitte med bena høyt på en stol og bare beundre dem? Jeg tror det må bli søndagssokker. Jeg vil at de skal vare leeeenge…