På en regnværsdag…

I dag snakker vi ikke om regnbyger – i dag regner det så det virkelig spruter. Fint – så slipper jeg å vanne! Jeg liker faktisk regnvær jeg, det gir meg flashback-bilder til barndommen - da jeg satt ved respatexbordet på kjøkkenet og spiste brødskiver med leverpostei. Utenfor pøste regnet ned, på vaskerommet vegg i vegg bråkte vaskemaskinen og tørkeskapet durte hyggelig, mens mor ruslet rundt og hang opp tøy og smurte leverposteiskiver. Og der satt lille Annepålandet, ca fire-fem år, krøllet sammen på en Akselstol i det trange kjøkkenet og frøs på ryggen av rått vær og velbehag. Dette minnet dukker alltid frem fra glemselen når det sprutregner, mens jeg sitter innomhus med en god kopp te og blir sentimental og fryser på ryggen av nostalgi og velbehag.


På en dag som denne trenger man virkelig en stor kopp grønn te med honning!





Det synes kanskje ikke på bildet, men regnet pøser ned. Vannet drypper fra hekken og syrinen og de gamle stolene som står der. De er slitne nå, stolene, men hvert år får de fornyet kontrakten fordi de er så gode å sitte og lese avisen i, og fordi det er miljøvennlig å bruke det man har, i stedet for å kjøpe nytt. De har gjort tjenesten i mange, mange år. Nå står de der, forgjeves, og venter på aftensolen, mens kaprifolen like ved har begynt å blomstre, utålmodig etter å få sende duftene sine ut i den milde sommernatten…

Som en trøst i gråværet fant julekaktusen det for godt å blomstre akkurat nå - med små, vakre blomster. De pleier ellers å stå ute hele sommeren, julekaktusene, og trekke frisk luft og gjøre seg fete, men jeg har ikke hatt hjerte til å sette dem ut enda – kaktuser er jo konstruert for sol og varme, og det er bare åtte grader ute, de kunne lett få sjokk…

Til de av dere som fortsatt måtte være interessert i grytekluter, anbefaler jeg en ny titt på Swap-bloggen, der det stadig kommer nye innlegg fra begeistrede mottakere av grytekluter. Det er virkelig mye fint. Og det som var så bra med denne swap-en, var at folk virkelig la seg i selen og lagde små forseggjorte kunstverk – nesten for fine til å brukes til det de egentlig er ment for. Jeg håper de lar bloggen stå as is en stund – med alle linkene og oppskriftene og idéene.

Jeg er en samler (det er vi vel alle?), og plutselig kjente jeg at samler-genet mitt var aktivt – for jeg ville jo gjerne hatt flere fine grytekluter! Kanskje jeg kan lage meg et slikt kunstverk på kjøkkenveggen etter hvert – det ville virkelig lyse opp i hverdagen! (Jeg fant bildet her). Er det rom for en slik swap her i Norge, mon tro…?