... til innlegget om narkolepsi. Takk for alle hyggelige kommentarer på innlegget mitt om narkolepsi! Flere av dem gikk rett til hjertet på meg. Tusen takk for all vennlig omtanke og snille ord!
Først vil jeg si at jeg skrev ikke om dette fordi jeg synes synd på meg selv, for det gjør jeg ikke. Vi har alle vårt å stri med, noen det ene og noen det andre, sykdommer eller andre ting, that’s life. Det jevner seg ut i lengden.
Jeg skrev om det fordi det kan være greit å kjenne litt til, akkurat som det kan være greit å vite litt om f eks diabetes, astma, ME, epilepsi, kreft, psykologiske lidelser etc etc etc. Rett som det er møter vi folk på vår vei gjennom livet, det gjør i hvert fall jeg, som sliter med det ene eller det andre, og jeg føler meg ofte uvitende. Jeg liker ikke å være uvitende, det gjør at jeg ofte føler meg hjelpeløs i situasjoner som jeg kunne ha taklet bedre om jeg hadde visst mer. Det er bedre å vite, ellers vet man aldri, som det sto på en plakat på biblioteket da jeg var liten.
Så vil jeg si, til de som lurte på hvordan det er å leve med en kronisk sykdom, at det går så bra så. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig, som vi vet, det er derfor vi har overlevd opp gjennom tidene. De fleste av oss har vel fått seg en nesestyver i ny og ne – som har ført til at livet ikke ble helt som planlagt – men så ble det kanskje noe annet i stedet. Og det kan jo være like spennende det!
Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv! (sitat Nils Kjær)
Så vil jeg si, til de som lurte på hvordan det er å leve med en kronisk sykdom, at det går så bra så. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig, som vi vet, det er derfor vi har overlevd opp gjennom tidene. De fleste av oss har vel fått seg en nesestyver i ny og ne – som har ført til at livet ikke ble helt som planlagt – men så ble det kanskje noe annet i stedet. Og det kan jo være like spennende det!
Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv! (sitat Nils Kjær)
Helt enig med deg at det er godt å vite.
SvarSlettDet fant vi ut da vi var på togtur i 30 gr varme 16 år gamle, tre venninner. Den ene har krafig astma, men ville aldri snakke om det. Det skulle ties bort. MEN hun fikk jo anfall midt blandt alle menneskene i varmen og ble rasende da vi på klønete måte prøvde å hjelpe. Du kan vel si det slik at det ble kraftig "oppvask" da vi kom hjem og da lærte vi to andre en del om den sykdommen som var grei å vite for senere. det hjalp kanskje henne til å akseptere fakta også.
Kloke ord. Leste også innlegget ditt om narkolepsi. Det vekker ettertanke, har en nær venninne med ME og vet hvordan kronisk sykdom kan virke inn på livet. Og styre det..... Godt du har så positive tanker.
SvarSlettJeg tror det er veldig viktig at man er åpen om sin sykdom eller andre problem, selv om det naturligvis ikke er morsomt å ha noen sykdom, det være seg forkjølelse, diabetes eller narkolepsi. Min søster hadde en skolevenninne som fikk et epilepsianfall i svømmehallen og det kunne gått riktig galt om ikke min søster hadde visst hva som skjedde. Og så tror jeg iblant man oppdage hvilke som er ens riktige venner, både ved sykdom og når noe skjer. Riktige venner deler både "gode og onde dager"....
SvarSlettFlott at du er så åpen, det er fint å få vite mer om sykdommer man kanskje bare har hørt om tidligere. Og beundringsverdig at du er så positiv!
SvarSlettGodt å høre at du klarer deg bra. Her har diagnosene bare fosset på de siste årene, men det er som du sier - man tilpasser seg og så går det greit allikevel :-)
SvarSlettPositiv må man være - da går alt så meget bedre!
SvarSlettJeg tror at mange kvier seg for å være åpne om sykdommene sine fordi det kan oppfattes som at åpenhet = klaging. Det er det jo ikke, men min erfaring er at "friske folk" ikke gidder å høre om sykdommer. I våre dager er folk flest seg selv nok. Sånn ære bare.