mandag 16. februar 2009

Om pjoning – og hvorfor har jeg ikke lært meg dette før?

Jeg må reklamere litt for pjoning, for det er så gøy!

Nesten alt jeg kan på håndarbeidsfronten, har jeg lært av Kjære Mor – å strikke, hekle, hakke, gimpe, sy, brodere, veve… Takk, Kjære Mor! Jeg har hatt umåtelig stor glede av dette. Siden har jeg lest meg til finessene i Gyldendals store sy- og håndarbeidsbok, omtalt her, som Kjære Mor og jeg kjøpte på mammutsalg hos Tanum i Karl Johans gate da jeg var liten. Herfra har jeg lært å strikke fletter, filethekling, strømpestrikk og løkkesting. Jeg har vokst opp med Norsk Husflid og lånt alle håndarbeidsbøkene i 746-hylla på det lokale biblioteket.

Men aldri et ord om PJONING. Det har vært en bortgjemt og bortglemt teknikk i Norge inntil ganske nylig. Egentlig er det en eldgammel teknikk, eldre enn hekling. Men nå har den heldigvis kommet til heder og verdighet igjen.

Plutselig leste jeg om pjoning i flere håndarbeidsblader. Norges Husflidslag hadde kurs. Og på biblioteket i nabokommunen fant jeg en flott bok om blant annet pjoning, ”Strikke – hekle – binde” av Gjertrud Saglie, Landbruksforlaget 1989. Der står det om pjoning og hakking, tvebinding og nålbinding og diverse andre gamle teknikker. Den er dessverre utsolgt fra forlaget.

Sist høst gikk jeg på kurs i pjoning hos Du Store Alpakka på Grünerløkka. Stella hos DSA lærte oss trickset på en kveld, for kan du hekle, kan du pjone – det er lett som en plett. Det var et bra kurs, takk Stella! Disse vantene er ”prøvelappen” fra kurset, etter Stellas oppskrift.


Hvorfor har jeg ikke lært meg dette før?!?!?! Det er jo så morsomt! Det er rett og slett bare å hekle kjedemasker rundt og rundt. Ved å stikke heklenåla ned i forreste eller bakerste ledd av masken, får man ulike strukturer. Resultatet blir tett og fast – ypperlig til votter, pulsvanter og luer.

Det er egentlig litt rart at teknikken har sitt eget navn, for det er jo bare en variant av hekling. På svensk, for eksempel, kaller de det bare ”smygmaskvirkning” – eller kjedemaskehekling rett og slett. Man pjoner løsere enn man hekler, det kan nesten ikke bli FOR løst. Når man drar opp tråden/løkken, skal den være nesten dobbelt så lang som når man hekler. I tillegg bruker man 1-2 nr tykkere nål enn til hekling. Man trenger egentlig ikke oppskrift, det er bare å pjone i vei og prøve underveis.

Pulsvantene fra kurset er i deilig, tykk Misti alpakka fra DSA, ferdige på en kveld. Heklenål nr 9. Fargen er dyp, melert gulgrønn – helt nydelig! Disse har blitt MYE brukt, og er kjempevarme. Garnet er så mykt, så mykt. Kjekt med pulsvanter – du kan betale på P-automaten, handle mat og sende SMS-er uten å ta vottene av. Har du vantene på hele tiden, glemmer du dem ikke igjen heller – lurt! Jeg liker best pulsvanter med litt tommel – akkurat lang nok til å nå rundt det iskalde rattet når du kjører bil. Mine absolutte favoritter i votteskuffen!

Jeg ble litt revet med, så det ble noen pjonede julegaver også. Først en stabel pjonede votter – alle etter samme mal. De hvite og blå er i Vamsegarn, som egner seg utmerket til pjoning. Heklenål nr 7. Jeg tovet dem lett for hånd i varmt grønnsåpevann, vrengte dem og børstet dem opp grundig på innsiden, deretter på utsiden så de ble tykke, tette og myke. De grå er i Misti alpakkagarn, gave til en som lett får hvitfrosne fingre. Heklenål nr 9. Alpakka skal visstnok være tre ganger så varmt som ull (hvordan måler man det??), så vi får håpe de holder hva de lover. De blå og grå var julegaver, de hvite beholdt jeg selv, og pjonet matchende lue til. De ble testet ut da jeg var publikum i slalombakken, en kald, stillestående og langvarig jobb i drivende snøvær på Hafjell, og de bestod prøven.


Til slutt vippevottene til Dattera. Jeg oppdaget plutselig det nye Bris-garnet fra Gjestal – 50 % soya, 50 % ull. Det gir en lekker, blank overflate, og spesielt det blå/turkise har vakre fargeskift – fint på pjonet struktur. Måtte prøves! Heklenål nr 6. Først lagde jeg pulsvanter, men det er så kaldt der Dattera bor, så det måtte bli votter i stedet. Kjekt å slippe å ta vottene av for å låse opp døra, eller om du er ute og går og mobilen ringer, eller hva med et slag poker med vottene på?! Også ideelle om man skal drikke champagne i måneskinn (kun for de over 18 år!)


Fine eksempler på pjoning fant jeg hos Annas Alster (med mønster i flere farger – det må jeg prøve!), hos Sylvia og hos Dödergök. Let litt rundt omkring på bloggene deres, det finnes litt her og litt der.

12 kommentarer:

  1. Pjoning har jeg aldri hørt om før... Men fint ble det og spennende så det ut til å være; så kanskje...
    Hilsen Tove

    SvarSlett
  2. Kjempepraktiske votter! Både votter og pulsvarmere i ett. Men hva er pjoning? Det må jeg finne ut av. Ha en god dag!

    SvarSlett
  3. Jeg fant en flott forklaring litt høyere opp i innlegget ditt.
    Av og til går det litt fort i svingene for meg.

    SvarSlett
  4. Pjoning, I love it! Og takk for at du nevner meg i samme slengen. Jeg har litt hard hånd, så jeg må pjone med tykk nål, minst 9 i tykkelsen. Og jeg som elsker å dikte, er dette helt perfekt for meg!
    Så til det forrige innlegget ditt, og flerfarget garn. Fysj og æsj, men så driver jeg å strikker med det, for GARNET er så utrulig deilig (se alle mine produksjoner med HACHO-merinoull!!
    Sokkegarn kan være fargesprakende, men et helt plagg...jeg vet ikke helt, jeg! heldigvis har alle forskjellig smak!
    Og jeg er så glad for at du endelig har begynt å blogge, Anne. Du skriver om så mye interresant, og er kjempeflink med håndarbeid. og så blir vi jo bedre kjent, da!!!
    Ha en fin dag!!

    SvarSlett
  5. Takk for kommentarer! Blir jo kjent med mange nye blogger på denne måten!

    Sylvia - jeg har også strikket med Hacho, det er så lett å strikke med og blir så deilig og mykt! Har faktisk kjøpt en hel pose av det på salg - men hva skal jeg bruke det til da tro?????????

    SvarSlett
  6. Hei Anne. Så morsomt å lese bloggen din. Savnet deg i går på strikkeklubben. Var til og med noen nye ansikter der!

    Ha en fin dag!

    SvarSlett
  7. Kaja - der burde jeg absolutt ha vært, siden det var montering på dagsorden! Men men.

    Nå hakker jeg forresten et alpakkaskjerf, i nydelig håndmalt Mirasol. Tror det blir bra - nydelige farger!

    SvarSlett
  8. Jeg gleder meg til vi får hakkekrokene i hus (i dag tror jeg) har designet en jakke i tre tråder Tynn Alpakka, som jeg tror blir driiitlekker (unnskyld språket).

    SvarSlett
  9. Grønn Misti fra DSA - du har jammen god smak! *kom det fra henne som plutselig så yndlingsgarnet sitt i yndlingsfargen sin*. De ser skikkelig lekre ut. Jeg har lenge tenkt på å prøve pjoning, og du gjør det enda mer fristende her :-)

    SvarSlett
  10. Hej, vilken vacker och inspirerande blogg du har, med alla färger! Letar mönster till vårvantar o dina vippevotter är jättesöta. Finns det ett mönster till dem?

    SvarSlett
  11. Så hyggelig at du likte kurset! :)

    SvarSlett
  12. Pjoning har jeg aldri hørt om før... Men kanskje når jeg har fått skikkelig teken på strikking så kanskje jeg skal prøve dette..

    Så utrolig flotte ting du har laget :)

    SvarSlett