På vei nedover i UFO-bunken...

Dattera har flyttet hjem igjen, etter tre år på skigymnas høyt oppe i den norske fjellheimen. Det er SÅ hyggelig å ha henne hjemme igjen, og det er SÅ praktisk å ha sin egen sokkemodell!

Dette er Pinneguris Jernverk-sokker. I oppskriften skriver hun at Oslo er kjent for å ha bevart mange gamle smijernsdetaljer - som porter, balkonger, gjerder, lykter, skilt - detaljer som i mye større grad er hvisket ut av bybildet andre steder, og at mønsteret er inspirert av disse. Så dette er sokker til smijernkrumelurenes pris - jeg kaller dem rekkverksokkene mine.

Det tok litt tid å få dem ferdige - ikke fordi de var så veldig vanskelige, men det skjedde noe hele tiden, så de krevde en del konsentrasjon. Det er ikke så ofte jeg setter meg ned på tomannshånd, bare strikketøyet og jeg, men det måtte jeg gjøre her. Meget finurlig mønster - med to farger, flere diagrammer, strikket tå-opp med Judith's Magic Cast On, hæler med to farger både på retta og vranga, shortrows og wrap and turn (som jeg aldri blir helt fortrolig med) er ikke for nybegynnere. Men nå er de ferdige, og fine ble de!

Rekvisitt: Designersokker krever designerrekvistitt - Arne Jacobsens Mauren-stol (i Annepålandets litt markspiste hage).
Sokker: Pinneguris Jernverk-sokker.

Garn: HK Joy - som er et håndfarget sokkegarn fra Heidi Kim i nydelige farger, 75% BFL (Bluefaced Leicester - som er en sauerase) og 25% nylon. Jeg fant dessverre ikke igjen nettbutikken nå, kanskje den er nedlagt? Garnet er veldig tynt, 425 m/100 g. Jeg valgte det fordi jeg var redd sokkene skulle bli for store og dette var det tynneste garnet jeg hadde - og sokkene passer helt perfekt. Garnet er temmelig stramt spunnet, og egner seg nok bedre alene enn i mønsterstrikk, der liker jeg best garn som "flyter" litt i hverandre - det gjorde ikke dette. Det ble rett og slett litt stygt, dessverre. Det gule er gurkemeie-garnet mitt, som jeg har farget selv og som ropte om å få være med. En gul dært lyser alltid opp i hverdagen.

Pinner: 2,5. Kanskje det hadde blitt finere med 2?
Terningkast: 6 for oppskriften, 4 for garnet, 6 for fargene og 4 for utførelsen = sånn ca 5 i snitt.
Modell: Dattera.
På Ravelry her.

Det er mønster og krumelurer overalt, til og med under foten, men det glemte jeg visst å ta bilde av. Disse må jeg nok være litt forsiktig med - men sokker er jo til for å brukes, så det får bli søndagssokkene mine.

Ha en riktig fin søndag!

Hva jomfruene puttet under puta...

Ja, da har vi rundet midtsommer. Åssen gikk det, fikk du plukket den buketten, stappet den under puta og drømt om din hjertes utkårede? 

Her kommer i hvert fall svarene på blomster-quizen. La meg bare poengtere at jomfruene sto helt fritt til å velge blomster. Disse er vilkårlig valgt - det er jo så mange fine å velge i der ute, en sann overflod.

EN:  De gule blomstene er tiriltunge, Lotus corniculatus. Det latinske navnet skulle tilsi at dette er en slags norsk variant av lotusblomsten, men det vet jeg ikke noe om. Den kalles også Maria gullsko - og hvorfor det har jeg skrevet om her.

TO:  Sommerblomstkjendis nummer én - alle kjenner den. Prestekrage, Leucanthemum vulgare. Mange markblomster har flere forskjellige navn, men prestekragen heter stort sett bare prestekrage. Fra gammelt av har den blitt brukt som sårmiddel, men først og fremst har den blitt brukt til spådomslek - ved at man plukker av ett og ett kronblad og sier frem en ordramse, slik at det er avgjørende hvilket ord som faller på det siste kronbladet.

Og det er ikke bare "Elsker - elsker ikke - elsker - elsker ikke". Kjent i mange land er "I år - neste år - en gang - aldri", "Gift - ugift" og "Skal - skal ikke". Da jeg var liten, lærte jeg "Prest - prost - enkemann - ungkar - fattigmenn - stakkar". Bodde man langs kysten, lærte man kanskje "Skipper - styrmann - los - matros". Sånn kunne jentene finne ut hva slags mann de kom til å bli gift med. (Mer om prestekrager kan du lese her).

TRE:  Dette er marianøkleblom, Primula veris. Den er vanlig på Østlandet og i Trøndelag, men ellers i landet er den visst sjelden, står det å lese i floraen. Den er visst fredet også, fikk jeg vite. Planter man den i hagen og gjødsler godt, kan man få store kolonier av kraftige, fine planter som brer seg utover i plenen - det er et vidunderlig forsommerskue. I gamle dager ble den brukt mot hoste og som urindrivende middel. Den skulle også virke beroligende og hjelpe mot leddsmerter. Saft av planter plukket i morgenduggen ga vakker hud. I Norden ble den brukt til mjødkrydder, i England til vin.

Fra gammelt fortelles det at Jomfru Maria mistet nøklene sine til himmelens port ned på jorda. Der engelen fant dem, vokste det opp marianøkleblom. Mer om nøkleblommen her.

FIRE:  Dette er vanlig maigull, eller bare maigull, Chrysosplenium alternifolium. Den er en liten, unnselig tass som vokser i grøfter og på fuktige plasser, gjerne i orekratt, og man må se litt ekstra godt etter for å få øye på den. Det er de bittesmå gule greiene oppå som er selve blomstene. Jeg har aldri hørt om at maigull har hatt noen medisinsk betydning, eller vært brukt til noe som helst, og jeg fant ingenting på nettet heller. Kort og godt en liten sjarmør kun til hygge, ikke nytte.

FEM:  Denne kjenner jeg som bittekonvall, men i floraen kalles den maiblomst eller maiblom, Maianthemum bifolium. Både den og den mer kjente storesøsteren, liljekonvall, får giftige, røde bær senere på sommeren. Begge hører til liljefamilien.

SEKS:  Alle kjenner til markjordbær, Fragaria vesca, som hører til rosefamilien. Markjordbær er ikke egentlig et bær, det er det vi kaller "falsk frukt". Det røde vi spiser er blomsterbunnen som har svulmet opp, mens frukten er smånøttene som sitter utenpå "bæret".

Markjordbær har hatt stor utbredelse som medisinplante, det har visst vært et vidundermiddel som kunne hjelpe mot nesten alt. Både bær, blad og rot ble brukt. Vi nevner i fleng: Halsesyke, sår i munnen, influensa, blødende sår, magesmerter, frostskader, gikt. Ja, den svenske botanikeren Linné var så plaget av podagragikt at han spiste fire skåler jordbær om dagen og påstod at det reddet livet hans. Jordbær ble også regnet for å være bloddannende, og det ble sagt at for hvert tredje bær man spiste, fikk man en ny dråpe blod. Så finn et strå og tre dom på - og få nytt blod på kjøpet! Bedre blir det ikke. Bæra er saftigst og best om morgenen, straks etter at doggen er borte, og de har en finere smak i solskinn enn i regn. Mer jordbærprat her.
 

SJU:  Dette er marikåpe, Alchemilla vulgaris, som også hører til rosefamilien. Marikåpe har vært brukt som salatplante, fargeplante (gir gulgrønne nyanser) og legeplante.

Den klare duggen som samler seg i midten på marikåpas blad, har inspirert mange diktere og alkymister. Disse dråpene skulle ha både legende og magiske egenskaper, og folk trodde også at man kunne lage gull av dråpen.

Marikåpe ble regnet som en kvinneurt, og har alltid vært under beskyttelse av kvinnelig guddom - først Frøya, gudinnen for fruktbarhet og kjærlighet, og siden Jomfru Maria. Men planten har også medisinske egenskaper, og har derfor vært brukt i folkemedisinen til alle tider. Marikåpe ble sett på som kvinnens beskytter og fikk tilnavnet "kvinnens beste venn".

Dette er virkelig en spennende plante, og du kan lese mer om kvinnens beste venn her og her. 


Og dett var dett. Nå lover jeg at det ikke skal bli mer botanikk på et par dager i hvert fall, nå kommer det faktisk litt strikking igjen snart! Plukk deg en bukett og ha en finfin sommerhelg!

Blomsterpiken...

Som du sikkert har skjønt, er jeg veldig glad i blomster og alt som vokser og gror. Jeg fikk det inn med morsmelken. Botaniseringen begynte tidlig - her er mor og jeg på tur i blomsterenga. Bildet er fra 1963, et gammel dias, og fargene har bleknet med årene.

Den unge, spreke moren på bildet nærmer seg åtti, og den vesle jenta som var to år på bildet, fylte nylig femti. Det var alltid far som tok bildene. Årene går - minnene består. Jeg husker fortsatt kjolen jeg hadde på, i rødt- og hvitstripete litt stivt blåtøy med knepping foran. Det var den gangen det fortsatt fantes blomsterenger, og kuer på beite, og fluer som surra og klegg som beit. Og skigarder.

Det er ikke tiden som har svøpt sitt rosa slør over bildet, det er en sky av strå, antakelig engkvein, med sine rødfiolette aks. Dobbeltklikker du på bildet, ser du at enga var full av markblomster også. Antakelig var det varmt og godt, med frisk skogsduft og fuglekvitter. Alle var sikkert glade, og etterpå ruslet vi kanskje stien hjem og drakk kaffe i solveggen. Å, barndommens somre...

Lillebror og Annepålandet i kløverenga, i 1965. Lillebror var en ordentlig sukkerklump, nå er han godt voksen og ikke like søt lenger. Men kløveren var søt - man kunne suge den søte saften ut av de små begerne. Det er lenge siden jeg har sett en real kløvereng nå, men en rødkløver hist og pist er heldigvis fortsatt å se.

Blomsterminner skal man ta vare på, de lyser opp i hverdagen! Ha en fin sommerdag!

Det pusles i natten...

Neida, jeg har ikke gått helt i frø, selv om det har blitt mye grønt her på bloggen i det siste.
Du skal ikke sove bort sommernatta, så Dattera og jeg sitter her og pusler, vi. Her er hva Dattera pusler med akkurat nå:

Vennskapsbånd, lagd av broderigarn. En million knuter, de er bare ca en cm brede. Syns de er så fine, kanskje jeg skal ønske meg ett jeg også?

Tutorial og flere bilder her. Fargerikt og fint! God onsdag!

Nesten litt trist, faktisk - og en quiz for å muntre oss opp...

Det er nesten så man kan bli litt deprimert av det - men faktum er at det straks er midtsommer - det vil si at sommeren er halvveis over og sola snur - og det har jo nesten ikke begynt...!!!???

Uansett, det hjelper lite å syte, så man kan like godt ta det med godt humør og tenke på noe annet i stedet. Gammel overtro, for eksempel - det er gøy. I de gode, gamle dager kunne de unge jomfruer plukke syv slags markblomster og legge dem under hodeputa midtsommernatten, da ville de drømme om den de skulle gifte seg med. Smart triks - da slapp man jo å kaste bort masse tid på flørting og nettdating og denslags timeconsuming aktiviteter.

Akk ja, alt var så mye bedre før, vettu. Nå er jeg hverken ung, eller jomfru, og dessuten er jeg allerede godt gift, men her kommer likevel en liten bukett - syv markblomster fra sommerens overflod. Ta det som en quiz - kan du navnet på dem? Riktig svar kommer en av de nærmeste dagene. Og premien? Heder og ære - og blomsterglede.

Her er de to første. De gule og orange på bildet er samme sort, det er bare fargen som er litt forskjellig. Den hvite kjenner vel de fleste. Og humla bare summet inn og sneik seg med på bildet. Disse fant jeg på enga.

Det blir mye gult her. Dette er en blomst som det var mer av før, den gang det var mange enger og beiter - den liker seg best i kortvokst vegetasjon, og taper kampen der landskapet er i ferd med å gro igjen. Jeg har den i hagen jeg, men det er en markblomst.

Dette er en av mine favoritter - så liten og fin. Den skal egentlig blomstre i mai, men det gjør den visst akkurat som den vil med. Den vokser gjerne langs bekken eller i grøfta.

Nok en småtass - jeg er svak for de yndigste små jeg. Denne vokser i skogen, og blomstrer til litt forskjellig tid forskjellige steder. Storesøsteren er nok mer berømt enn denne.

Dette er også en liten blomst, og ikke så lett å finne i eng og skog lenger. Alle liker denne!

Grønn og skjønn. Denne finnes i mange varianter - en for skog og eng, en på fjellet, en for hagen og en i blomsterbutikken. Dette er skog og eng-varianten.

Dette var kanskje ikke det aller vanligste utvalget av markblomster - med liljekonvall, jonsokblom, rødkløver, hundekjeks og smørblomst, men du har nok sett disse også, om du har vært ute på tur på denne tiden av året. Nå gjelder det bare å huske hva de heter...

Ha en finfin dag!

Et sikkert tegn...

Når man sammenligner blåbærbildet fra i fjor - - -

- - - med blåbærbildet fra i år, er det lett å spå at 2011 ikke blir noe stort blåbærår...

Det er ikke lett å si hva som gikk galt, kanskje det har vært for kaldt? Eller for varmt? Eller for vått? Eller for tørt? Det har jo vært både varmt og kaldt, vått og tørt her på Østlandet i sommer, men kanskje det var timingen som var feil? Det er ikke godt å si.

Jaja - det er i hvert fall grønt og fint og masse blader! Og bringebærkart i fleng, så bærtur blir det uansett!

Alt godt!

Natursti...

Om man er en liten maur i en liten skog og ser opp mot himmelen på en regnværsdag, 

ser verden kanskje sånn ut? 

Om man er et stort menneske i samme skog, ser den i hvert fall sånn ut. 

Bregnen er den samme - ormegras kalte vi den da jeg var barn. Ormetegl kalles den i floraen min - Aschehougs "Blomster i Norge". Dryopteris filix-mas heter den på latin. På engelsk fern, på svensk träjon eller ormkagge, på dansk almindelig mangeløv.

Jeg husker vi diskuterte, vi ungene, hvorfor den kaltes for ormegras. Hvis vi prøvde å dra den av med fingrene, skar vi oss til blods, og noen mente det var derfor den hadde fått navnet. Andre mente det skyldtes at det var mye orm under bregnene, der de sto i flokk og dannet et tak over bakken, det var litt skummelt og sikkert fint for huggorm å gjemme seg under.

Men nei da, det er mindre dramatisk enn som så. Roten har fra gammelt av blitt brukt mot innvollsorm (særlig bendelorm), og ble solgt på apotek til langt utpå 1900-tallet. I følge Urtelisten til Statens Legemiddelverk er den klassifisert som legemiddel. I tillegg til å bli brukt som middel mot innvollsorm, har den også blitt brukt mot gikt, revmatisme, leggkramper, skrivekramper, hekseskudd og åreknuter.  Den er antibakteriell, antiviral, smertestillende, blodstillende, betennelseshemmende og febersenkende. På toppen av det hele er planten et av de sikreste midler mot hekseri.

Det er planten sin det! Men for det meste står den bare der og er dekorativ, om enn litt oversett.

Dette bildet er fra oktober - vakker om høsten også! Vil du lese mer om hvordan du kan beskytte frukt og grønt mot å råtne, eller hvorfor  du skal stappe bregner i madrassen, kan du ta en titt her. Hjelper også mot håravfall, hodepine, lyn og torden og djevelen selv. Og NB: Husk å lese det med rød skrift også!

Ha en fin mandag!

Ville bare si...

.. at jeg har problemer med å legge inn kommentarer hos noen av dere. Hos andre går det helt fint, og hos noen går det av og til. Hos Strikk og tøys og Kreativ Stil går det absolutt ikke, det er helt umulig. og jeg har prøvd ganske hardt faktisk, for å få kommentert på mye av det fine dere lager! Det går rett og slett ikke. Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til.

Rødstrømper...

Da jeg var ferdig med de BLÅ sokkene, strikket jeg ferdig de RØDE. Her er rødstrømpene jeg startet på på kvinnedagen.

Sko-rekvisitt: Gummistøvler passet fint, siden regnet pøste ned.
Sokker: Ikke sokker egentlig, mer strømper - trengte noen lange sokker til bruk i støvlene. Ingen oppskrift - bare helt vanlige sokker med litt ribbestrikk og fletter vekselvis, det ble elastisk og fint så strømpene sitter som de skal. Forsterket hæl og stjernetå.
Garn: Sandnes Fantasy Strømpegarn (75% ull, 25% nylon), som er et ganske nytt garn, såvidt jeg vet. Fine farger, godt å strikke med og gode å ha på.
Pinner: 2,5
Terningkast: 5

Siden jeg er på sokkekjøret igjen, tror jeg at jeg skal strikke ferdig alle sokke-UFOene først, det er overkommelig, og så gå over på skjerf, det er også overkommelig. Og innimellom hekler jeg litt grytekluter. Siden blir det votter, nærmest uoverkommelig, og gensere, uoverkommelig det også. Og innen den tid er nok sommeren forlengst forbi... Og da må jeg jo strikke noen varme sokker igjen. Akk ja, sånn går no dagan, og snart er det helg igjen - hvor ble den uka av?? Men først må vi ha en god fredag!

I henhold til plan...

Jeg hadde en plan, og foreløpig har jeg greid å holde meg til den. Det er ganske lenge til meg å være, egentlig. Planen for forrige uke - uke 23 - var å strikke ferdig de blå sokkene jeg begynte på på strikketreffet hos Projo. Og det har jeg gjort. Og som jeg skrev for et par innlegg siden - SKO må det også være! Sko er en viktig rekvisitt, og jeg tok de som sto nest nærmest døra.

Sko: Sønnens fine blå naik str 44. Litt store, men de matcher sokkene perfekt! Litt synd at man nesten ikke ser sokkene...
Sokker: Paraphernalia
Garn: Blauband sokkegarn fra Froelichwolle, som jeg vant hos Vilma nylig, knallfin blåfarge!
Pinner: 2,5
Terningkast: 5

Oppskriften er gratis på Ravelry. Og selv om flettemønsteret ser litt krokete ut, er det veldig enkelt å strikke. Jeg ville ha litt kortere sokker, og kuttet en mønsterrapport på skaftet. Garnet er et nytt bekjentskap - det kan minne litt om Arwetta, men dette garnet deler seg ikke sånn som Arwettaen når man strikker - det er rett og slett en drøm å strikke med, og resultatet ble veldig lett og luftig. Dette er en ny favoritt - Vilma hadde funnet garnet på Sommerfuglen i København.

Ledig strikkepose

Og da jeg hadde strikket ferdig de BLÅ sokkene, strikket jeg ferdig de RØDE også i samme slengen. Dem kommer det en snutt om i morgen. Og hva skjedde da jeg fikk en ledig strikkepose? Begynte på et nytt par sokker, LILLA denne gangen. Nei, jeg er nok ikke helt ferdig med å strikke sokker enda...
(Strikkeposen er fra Stickfrossa, forresten - velbrukt og fin. Og strømpepinnene (15 cm) er fra Addi - best sokkepinns there is!).

Ha en finfin!

29 par sokker - en oppsummering...

Her er sokkene jeg strikket i 52 Pair Plunge IV, rubbel og bit.

Samlet på ett brett, ser det jo ganske mye ut - selv om jeg ikke nådde målsettingen om 52 par. Og en ting er sikkert: Jeg forbedret i hvert fall min personlige rekord med ganske mange par.

Prosjektoppsummering på Ravelry her (foreløpig ikke helt oppdatert, men det kommer, det kommer).

Det rare er at jeg fortsatt har lyst til å strikke sokker...

Ha en finfin dag!

Siste par ut...

Her er siste par sokker jeg rakk å strikke i 52 Pair Plunge IV - #29 Påskesokkene:

Fjonge, gule påskesokker som har vært ferdige en god stund, det gjensto bare å få tatt bilder. Og det gjorde jeg i sprutende regnvær på fredag. Tror sannelig dette er de første gule ullsokkene jeg har eid i mitt liv jeg.

Oppskrift: Monkey av Cookie A. 14 475 stykker har strikket disse sokkene, iflg Ravelry.
Garn: Chili Gredelin Marilyn (60% merino, 15% bambus, 10% silke, 15% nylon) i fargen Kanari, det gikk med 74 gram.
Pinner: 2,5
Terningkast: 5. Veldig fine, myke sokker - godt fornøyd!

Det er gøy med sokker! Enda gøyere blir det med sokker + sko. Det var vel hos Cookie A jeg først så bilder med både sokker og sko på, ja, hun hadde endatil et ekstra bein å by på. Morsomt. Jeg har lett forgjeves etter et trebein jeg kan bruke som rekvisitt til sokkebildene mine. Kjenner du til noen som har et gammalt trebein til overs, så meld fra! Siden har det vært mange fine sko å se rundt omkring hos de tusen sokkestrikkere - hos Vilma for eksempel, se bare her. 

Nå vil jeg også ha sko! Jeg tok de jeg fant i farten, de som sto nærmest døra - dette er hele familiens favorittsko faktisk, det eneste paret vi sloss om. Når vi skal ut med søpla og sånn, that is. Gode, gamle - og en gang friskt lavendelblå - tresko fra Gudrun Sjöden i forrige årtusen. Tresko er jo så in i år. Lovely!

52 Pair Plunge var en utfordring på Ravelry, der målet var å strikke 52 par sokker på ett år - fra 1. juni 2010 til 31. mai 2011. Det rakk ikke jeg - jeg kom til 29 par sokker, og det er jeg ganske fornøyd med, tross alt.

For de som har lyst til å slenge seg med neste år, er det oppstart 1. juli og påmelding her.

Det var gøy å være med. Grunnen til at jeg ikke ble ferdig, er blant annet fordi jeg har strikket mye mindre det siste året enn jeg pleier - jeg har jo blitt hundeeier og har byttet ut mye strikketid med turtid. Jeg er spesielt fornøyd med at jeg er så fornøyd med alle sokkene (!!) - alle ble fine, ordentlige, praktiske sokker med god passform, ikke noe tull og hastverksarbeid.

Nå skal jeg prøve å tråkle sammen et sammendrag av sokkene jeg strikket. Det kommer i så fall i morgen. De beste ønsker om en god tirsdag!

Eventyret om ullbuksa...

Nå skal du få høre historien om ei ullbukse litt utenom det vanlige.
Det var en gang en gutt som ble født for mange år siden. Det var stor stas og stormende jubel, for det var lenge siden sist det kom nye barn i denne familien. Ja, dette var førstemann i en ny generasjon, og alle så med spenning frem til at han skulle komme. Eller hun, for om det var gutt eller jente i morens mage, det visste ingen.

Når nye barn er på vei, kommer strikkekløen. Og det var mange som ville strikke til dette barnet - både mammaen selv, bestemor, tanter og venninner. På denne tiden var friske pasteller og klare farger gangbar mote for små verdensborgere. Visste man ikke kjønn, var lilla og mintgrønt kjønnsnøytralt og mye brukt. Og den vesle gutten fikk mange fine strikkeplagg da han ble født.

Det lille barnet hadde en tante, som var ung student på denne tiden. Hun hadde ikke strikket noe særlig før, i følge henne selv, men var full av ungdommelig pågangsmot. Det var dressen på bildet hun strikket på - genser og bukse i lilla Dale Baby Ull på tynne, fine pinner nummer to og en halv. Det er ganske tynne pinner, og et formidabelt prosjekt for en uerfaren strikker. Men dressen ble ferdig, og gutten ble født, og alt var velstand og glede.

Gutten brukte dressen den første vinteren. Genseren var flott, men litt kort og bred i fasongen, slik det sto i oppskriften. Buksa var derimot helt perfekt - vid der den skulle være vid, og trang der den skulle være trang, akkurat som babybukser skal. Og ikke nok med det - mens genseren ble fravokst, fortsatte buksa å passe både andre og tredje vinteren, like fin. Da hadde gutten fått en lillesøster, som overtok ullbuksa.

Neste vinter hadde gutten og jenta fått en kusine som overtok ullbuksa. Året etter hadde kusina fått en bror, som også brukte buksa. Så fikk strikketanta barn selv, og nok en jente og gutt arvet ullbuksa. Og buksa, ja den var like fin.

Nå hadde seks søskenbarn brukt ullbuksa, og den fikk en liten hvilepause i skapet, før den tok veien til en ny kusine uten bukser. Hun brukte ullbuksa et par vintre, før hun fikk en lillebror. Han arvet buksa og brukte den et par år, han også. Nå var buksa litt sliten, men fortsatt fin, og fikk på ny noen hvileår i skapet. Så fikk kusina og fetteren to nye søsken på èn gang, en gutt og en jente, og nå var det de som arvet buksa. De brukte buksa begge to i et par vintre, før de vokste fra den. Da strikket den første mammaen nye ullbukser til tvillingene, og fikk den lilla buksa i retur.

Ti barn og tyve år senere var buksa hjemme igjen - litt grå i fargen, men nesten like fin. Den har vært vasket utallige ganger, både for hånd og i maskin, men har ikke krympet og er like fin i fasongen. Den er ikke synlig tynnslitt, bortsett fra et hull på siden, som antakelig skyldes et ublidt møte med en spiker eller noe annet skarpt, ellers har alt holdt seg ganske fint - ja til og med buksestrikken er den originale. Det er slett ikke verst for en ullbukse!

Den lille gutten har i mellomtiden blitt en stor, voksen mann - og det er vanskelig å forestille seg at han har hatt så små bukser noen gang. Og hvem vet, kanskje han får egne barn en vakker dag. Da skal vi ta frem buksa og stoppe og lappe den, så den er klar for nye runder i manesjen.

Men nå skal ullbuksa få seg en velfortjent hvil. Den ligger allerede nyvasket og fin i skapet, i en plastpose mot møll og tidens tann.
Og snipp, snapp, snute, så var eventyret om ullbuksa ute.

(Oppskriften sto i et Dale-hefte på slutten av 1980-tallet. Jeg har ikke heftet, og vet ikke hvilket nummer det har, men klippet ut oppskriften fra KK nr. 6-1989. Bildet øverst er av dette utklippet. Buksa ble strikket i 1990. Bildene av buksa er tatt i dag, etter at den har vært brukt av ti barn i tyve år).

Red.: Æres den som æres bør! Det er ikke jeg som er strikketanten i denne historien, det er tante H. Jeg er mammaen, og gutten i historien en Sønnen, som straks fyller 21 år. Buksa er brukt av ham og Dattera, pluss åtte av deres utallige søskenbarn.

To trøtte damer i en stol...

Vi har lagt en hektisk helg bak oss. Denne uka slapper vi av og samler krefter til nye strabaser. Enda godt vi ikke har en sankt bernhardshund...

Planen og Porselensblomsten...

Tusen takk for alle kommentarene til innlegget om Planen og Porselensblomsten! Noen ganger blir jeg ganske forfjamset over hvilke innlegg som får mange kommentarer, og hvilke som blir forbigått i stillhet - det blir ikke alltid som man tror, det der, det er det som gir bloggeren et liv i spenning.

Porselensblomsten dufter sterkt og intenst i de dagene blomstringen står på. Noen ganger drypper det en honninglignende væske fra blomstene, så det er sterke saker vi snakker om her. Tidligere fikk jeg migrene av sterke lukter, og siden planta lever et fritt og uavhengig liv, var det ikke alltid jeg registrerte at det var kommet knopper på den. Jeg kunne gå med murrende hodepine i flere dager og lure på hva i huleste som luktet sånn. Duften er sterk og spesiell, og ligger litt i skjæringspunktet mellom "dufter" og "stinker", det avhenger av smak og behag og toleransegrense. Migrenen har avtatt med tiden, til min jublende glede, og nå kan jeg boltre meg i alle slags dufter og blomster og parfymer av hjertens lyst. Ikke er jeg allergisk på noe som helst vis heller, snakk om flaks for en porselensblomstelsker!

Jeg syns nok fortsatt at blomsten lukter sterkt, men planta mi er grei og kommer bare med en par-tre blomsterklaser om gangen. Og blir det for overveldende, og jeg får lyst til å hive ut hele blomsterpotta, tar jeg bare en titt på de fantastiske blomstene - alle nøyaktig like, alle helt perfekte, det er sannelig et av naturens små underverker! Selv knoppene på bildet her er helt perfekte - som støpt i porselen. Og så får planta stå der den står. Det har alltid lønt seg å være vakker.

UFO-planen: Det kan se ut som tiden er moden for en UFO-konkurranse i bloggeland nå - det er mange som utfordrer UFO-dronninga. Det er godt å vite at man ikke er alene - felles skjebne er felles trøst, på sett og vis. Jeg ser forresten ikke på UFO-haugen som noe problem, snarere tvert i mot - jeg ser det heller som et tegn på boblende kreativitet, og det skal man jo være takknemlig for. Verre hadde det vært om innkurven var tom, skrekk og gru, hva skulle man vel gjort da?

Men det kommer ikke noe bilde av UFO-haugen min! I stedet får dere et bilde av den blå sokken under arbeid, jfr. ukeplanen. Ikke fordi jeg er vrang, neida, men fordi det ville blitt en formidabel jobb å plukke frem alle UFO-ene fra kurver og poser og skuffer og skap og ta et gruppebilde av dem, for så å rydde alt sammen tilbake på plass. Jeg har ikke så mye energi og ork å ta av, og et sånt stunt ville nok ført til at jeg måtte hvile en par dagers tid etterpå, og det har jeg jo ikke tid til, for jeg må jo strikke! På de blå sokkene. Så ha en fin onsdag!

PS: I går fant vi et Jordbærsted, Tinka og jeg, da vi var ute på tur mellom regnbygene. Rett og slett et godt, gammeldags Jordbærsted. Jeg trodde ikke det fantes slike mer. Jeg sier selvsagt ikke hvor!

Grønt er skjønt...

Jeg har blitt fullstendig forhekset av våren i år. Det er så grønt og fint overalt - og det har nok blitt litt overvekt av grønne blader og hvitveis her på bloggen i det siste. Inspirert av dette har jeg heklet en grønn gryteklut:

Og baksiden - de er aldri helt like foran og bak:

Dette er Vårgrytekluten min - og som for alle eksklusive kunstverk, finnes det kun èn eneste. Den er allerede i bruk, og henger ved komfyren sammen med 17. maigrytekluten fra i fjor. De passer ikke akkurat så godt sammen, men litt mixmatching er sikkert moderne i år. Det viktigste er jo at man ikke brenner seg på fingrene, tross alt.

Nytt av året er litt pynt på toppen - fin treperle kjøpt hos Babachic da vi var på ferie i Marbella i Spania i fjor sommer. Og tenk, Michelle Obama har vært i samme butikk som meg! Du og du! Men jeg var der først! Såvidt jeg kan se, er dette en nettbutikk under construction, og forhåpentligvis får man kjøpt perler der etter hvert.

Fint med souvernirer som kan brukes til noe!

Vanligvis hekler jeg grytekluter i Gjestal Bomull Sport, men denne gangen brukte jeg Gjestal Baby Bomull i stedet, og heklenål nr 3. Dette garnet er litt tynnere, og jeg syns gryteklutene blir finere da. Oppskrift her.

Denne UFO-en sto ikke på Planen min, men den ble plutselig ferdig uansett. Nå hekler jeg videre på en gryteklut eller tre til. En som virkelig er helt rå på grytekluter, er skotske Emma Lamb - sjekk Etsy-butikken hennes her. Jeg har sansen for prissettingen hennes også - hun tar seg skikkelig betalt for håndverket sitt. Der har vi litt å lære, noen hver av oss. Og hun lager også bare èn av hver.

Ha en fin onsdag!

Jeg har en plan...

Stort sett er jeg ganske planløs, men en gang i blant hender det jo at man må ta tak...

Hadde Guiness' rekordbok hatt en egen seksjon for strikke-UFOer, hadde jeg nok vært øverst på lista der. UFO-dronninga, det er meg det. Jeg kan ikke si at det plager meg nevneverdig, men det tar jo plass da. Dessuten har jeg ikke flere ledige strikketøyposer (og jeg har mange fine poser, fra diverse flinke sy-damer).

Så nå er planen å strikke ferdig ett prosjekt pr uke i sommer. Denne uka (uke 23) er planen å strikke ferdig de blå sokkene jeg begynte på på Projo-strikketreffet. Neste uke er planen å gjøre ferdig Den Forbannede Beatnik-genseren. Lenger frem har jeg ikke planlagt foreløpig - man kan ikke starte ut for hardt heller.

I stedet for et avslørende bilde av UFO-haugen min, får dere et fint bilde av porselensblomsten, som har blomstret så vakkert i det siste. Det er virkelig snilt gjort av den å blomstre litt i ny og ne, for den får så som så med stell tilbake. Anbefales for surrehuer som ikke husker at blomster er levende vesener som gjerne vil ha en skvett vann i ny og ne. Denne har jeg hatt i årevis, etter å ha rappet en stikling fra en plante på jobben langt tilbake i forrige årtusen. Det tok noen år før den bestemte seg for å begynne å vokse, men siden har den greid seg selv. Selvstendige planter liker jeg! Og vakker som få, det er den sannelig. Men nå skal jeg strikke - hej då!

Det var den hælja da sommer'n kom...

Vi har hatt en fantastisk helg her på Østlandet. Neste uke er det meldt regn og torden, men uansett hvordan vær vi får resten av sommeren, vil vi huske den helgen da sommeren kom. Den startet med en fin tur sammen med Tinka. Når det er litt varmt og litt vått og litt varmt igjen, blir det SÅ grønt i skogen vår:

Du kan såvidt skimte stien blant bringebærkratt og bregner. Her går vi på tur nesten hver dag. I vinter balet vi oss frem i meterdyp snø her, blant sorte graner og naken bjørk. Det er helt utrolig at det er samme skogen. Kanskje den er forhekset?

Så tar vi en svingom ut i åpent lende. Det er så mye å snuse på at man kan bli helt ør i toppen, syns Tinka. Spesielt liker hun å frese rundt i blomsterenga - der er det bier og sommerfugler og mye annet spennende.

Gult og blått passer fint på en dag som denne - det er jo Sveriges nasjonaldag. Akkurat nå blomstrer tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) og tiriltunge (Lotus corniculatus). Da jeg var liten, kalte vi de blå blomstene for kattøye, men jeg har aldri hørt noen andre bruke det navnet. De kalles også Jesu blå øye. Hva sier du?

De gule blomstene er også kjent som Maria gullsko. Sagnet sier at Jomfru Maria en gang satt oppe i himmelen og så ned på jorden. Da hørte hun et lite barn som gråt der nede. Hun skyndte seg ned for å finne det vesle, ulykkelige barnet. Og så fort sprang jomfru Maria at hun mistet skoene sine på veien. Hun sprang barføtt videre uten å bry seg om at hun skar seg på stein og stubb og spisse torner. Hun sprang til hun fant det vesle barnet og fikk trøstet det. Men der fotsporene hennes stod igjen i jorda, der grodde det opp fullt av små, gule blomster. Hver blomst så ut som en liten gyllen sko, og det er de blomstene som vi den dag i dag kaller Maria Gullsko. Sjarmerende med sånne blomsternavn, syns jeg.

Ja, det er virkelig grønt og fint i skogen nå! Fint å ha en hund som må luftes flere ganger daglig - da kommer vi oss ut og får studert alt sammen etter hver som sommeren skrider frem. Akkurat nå er det massevis av fioler - vi har sett både skogfiol, myrfiol og krattfiol, men finest av dem alle er natt og dag - den står der så nysgjerrig og titter på oss:

Vi har vært på fotballkamp også. Det var stor stas da Sønnens fotballag slo erkerivalen i amerikansk fotball på Jordal på søndag. Det kokte både på banen og tribunen.

Hett, syntes Tinka, som ikke er interessert i sport.

Ha en fin mandag!