Natursti...

Om man er en liten maur i en liten skog og ser opp mot himmelen på en regnværsdag, 

ser verden kanskje sånn ut? 

Om man er et stort menneske i samme skog, ser den i hvert fall sånn ut. 

Bregnen er den samme - ormegras kalte vi den da jeg var barn. Ormetegl kalles den i floraen min - Aschehougs "Blomster i Norge". Dryopteris filix-mas heter den på latin. På engelsk fern, på svensk träjon eller ormkagge, på dansk almindelig mangeløv.

Jeg husker vi diskuterte, vi ungene, hvorfor den kaltes for ormegras. Hvis vi prøvde å dra den av med fingrene, skar vi oss til blods, og noen mente det var derfor den hadde fått navnet. Andre mente det skyldtes at det var mye orm under bregnene, der de sto i flokk og dannet et tak over bakken, det var litt skummelt og sikkert fint for huggorm å gjemme seg under.

Men nei da, det er mindre dramatisk enn som så. Roten har fra gammelt av blitt brukt mot innvollsorm (særlig bendelorm), og ble solgt på apotek til langt utpå 1900-tallet. I følge Urtelisten til Statens Legemiddelverk er den klassifisert som legemiddel. I tillegg til å bli brukt som middel mot innvollsorm, har den også blitt brukt mot gikt, revmatisme, leggkramper, skrivekramper, hekseskudd og åreknuter.  Den er antibakteriell, antiviral, smertestillende, blodstillende, betennelseshemmende og febersenkende. På toppen av det hele er planten et av de sikreste midler mot hekseri.

Det er planten sin det! Men for det meste står den bare der og er dekorativ, om enn litt oversett.

Dette bildet er fra oktober - vakker om høsten også! Vil du lese mer om hvordan du kan beskytte frukt og grønt mot å råtne, eller hvorfor  du skal stappe bregner i madrassen, kan du ta en titt her. Hjelper også mot håravfall, hodepine, lyn og torden og djevelen selv. Og NB: Husk å lese det med rød skrift også!

Ha en fin mandag!