Himmelskjerfet i mars...

En oppsummering av mars 2012:

En fin måned, mars - blått nesten hele tiden.
(Hm, det er jo 31 dager i mars, men her er det bare 25 bilder. Vi beklager teknisk feil.
Men uansett - blått og fint!)
Bildene er tatt på min vandring gjennom mars. De fleste er tatt fra mitt soveromsvindu - utsikten over Oslo er med på mange av bildene her. Noen er tatt av utsikten rett til værs. Det er heisekraner ved mathallen på Vulkan, lysekrona ved Blå, master på Lillestrøm stasjon, tårnet på Røverkollen, lys fra diverse lysløyper i diverse marker, veiskilt fra E6 og trær fra skogen her jeg bor.

På rad 2 fikk vi noen grå dager med snø - det var rundt bursdagen min 8.mars. Den grå dagen midt i var lørdag 17. mars. Da hadde Marte og jeg avtalt å sitte ute og strikke i vårsola. Det ble innendørs strikking den dagen, men det var koselig det også. Takk for sist og god påske, Marte! Resten av mars har vært som en strålende blå drøm. I forrige uke var det ny varmerekord for mars, med 20,1 grader på Blindern.

Så blått har det vært i mars at jeg måtte ut og kjøpe mer blått garn til Himmelskjerfet, og nå ser det sånn ut:

Vi som har vokst opp med norsk vær, vet jo at dette ikke kan vare. Er det sol i uka, blir der regn i hælja. Er våren fin, blir sommeren dårlig. Er det fint vær først i mai, blir det snø på 17. mai. Er det fint i sør, blir det regn i nord, og omvendt. Jada jada. Men mars har i hvert fall vært praktfull - og april lover bra den og. Og nå er det påske. Det er bare å ta imot og nyte! Og strikke! Ønsker alle som er innom en god skjærtorsdag!

Campingsesongen nærmer seg...

Sommeren nærmer seg, og noen har kanskje startet campingsesongen allerede. Da må jo campingvogna freshes opp - - - og såpass bør det vel være når en hekler/strikker drar ut på tur?

Kilde: http://lastejeymaneje.blogspot.com/

Våryr vårtur...

Tinka og jeg går på tur hver eneste dag - oftest i skogen her vi bor. Selv om det bor mange mennesker her, så nær Oslo, er det sjelden vi møter noen på en hverdag.

Vi følger den smale sti. Det er livlig i skogen nå - fuglene jubler høyt i sky, og humla suser. Det bor hare, rev, rådyr og elg i skogen "vår". Vi møter dem aldri, men de ser sikkert oss. Det hender Tinka stusser når vi er på vei inn mellom trærne - da står de nok og skuler bak en busk.

For sikkerhets skyld har jeg alltid kamera med, men om en elg plutselig skulle hoppe frem og si bø, spørs det vel om jeg holder hodet kaldt. Antakelig ville jeg vel besvime av skrekk, kjenner jeg meg rett. Hva Tinka ville finne på, er ikke godt å si. Hun pleier å sette seg under en stol når hun blir usikker, men her er det jo ingen stoler. Kanskje hun ville gjemme seg under en busk, eller bak meg, besvimt. Vi er som skapt for friluftsliv, vi to, joda...

Mens vi venter på elgen, tar jeg bilder av busker og trær. Det er så fargerikt i skogen nå - selv før gresset grønnes og løvet spretter. Himmelen er knall blå.

Og grana er så grønn som bare det. I vinter sto skogen grå og trist. Tenk at det var samme trærne, hva har skjedd???  Snart kommer nye skudd, da kan vi lage granskuddsaft igjen. Det er utrolig hva skogen har å by på.

Her, for eksempel, byr den på en benk sånn litt på snei. Hvem i all verden har plassert en benk her, midt i svarte skauen?

Jo, det har de ivrigste deltakerne på Vestli-festivalen, står det på skiltet. Vi aner ikke hvem de er, men vi er veldig takknemlige, særlig overfor Oskar og Steinar, det er de som har konstruert og laget benken. Så kan vi sitte her i fred og ro og lytte til vinden og fuglene. Med suset fra Riksvei 4 langt der nede og lyden fra flyene på vei til Gardermoen høyt der oppe som bakgrunnsstøy. Så kan vi filosofere litt over løst og fast - hvor ble det av utsikten over Oslo, for eksempel?

Utsikten ja. Da vi flyttet hit for over tjue år siden, var det utsyn over hele Oslo herfra. Mest Groruddalen, egentlig, men lang der nede i det fjerne kunne vi også skimte byen og fjorden og kanskje en liten flik av Nesodden. Nå har hele utsikten grodd igjen. Alt vi ser, er disse trærne.

Men det er ikke så nøye, det er fint allikevel - en liten oase i hverdagen. Vi er fornøyde. Himmelen er blå. Sola skinner. Vinteren er forbi...

Vi fant en stubbe og tok fine bilder. Tinka tar godt betalt i godbiter for å sitte pent og smile til fotografen.

Så gikk vi hjemover. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Bildene ble tatt i forrige uke - da var det nærmere tjue grader i sola, og på veien hjem møtte vi noen skolejenter i shorts. I dag morges var det null grader og sur blest - da var det på med ørevarmer og strikkavotter igjen, brrrrrr. Og hvitveisen hang sånn med hodet, stakkar. Men det glemte vi visst å ta bilde av.

Ha en fortsatt fin påske!

Nå henger vi på Nasjonalmuseet...

Nasjonalmuseet samler, tar vare på, stiller ut og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Museet er fordelt på fire steder i Oslo.

Kunstindustrimuseet - som er min favoritt, ligger i St. Olavs gate, og viser blant annet tekstil, design og kunsthåndverk. Nasjonalmuseet for arkitektur ligger på Bankplassen. Nasjonalgalleriet ligger i Universitetsgata, rett ved Karl Johans gate, og viser de gamle mestere. Museet for samtidskunst ligger på Bankplassen, i Norges Banks gamle bygg, her vises de nye mestere. Deriblant Sønnen og jeg. Jada.

Sønnen, kunststudenten, inviterte med seg mor på Samtidskunstmuseet her forleden, på utstillingen Prisme - tegning fra 1990 til 2012. Klikk deg inn på linken og les mer om du er interessert i tegning, det er ganske spennende. Det var en stor utstilling - med veldig mange verker og mange kunstnere representert. Her var det mye rart å se på - og noe fint. Samtidskunst i et nøtteskall.

Den engelske kunstneren Richard Long hadde flere arbeider på utstillingen. De var malt rett på veggen med leire fra Avon-elven. Leiren hadde sprutet litt utover veggene og taket i farten, sånn:

Ganske stilig, og litt rart. Vi gikk ganske grundig til verks og fikk med oss det meste, men jeg glemte visst å ta flere bilder av kunsten. Sånn kan det gå i farten. På nettsiden står det at dette er en utstilling for alle, og er du i nærheten - og liker tegning, kan jeg absolutt anbefale et besøk. For å berike publikums opplevelse av utstillingen, inviteres de besøkende til å tegne selv.

Her er tegnerommet. Etterpå kunne man henge opp bildet sitt på veggen. Som du ser, var det ganske fullt allerede. Vi lot ikke sjansen gå fra oss, og slang oss ned og tegnet - jeg tegnet Sønnen som tegner:

- og han tegnet en mann med rødvinsnese:

Det var som sagt litt fullt på veggene allerede, men vi fikk skviset oss inn i et hjørne:

Og nå henger vi faktisk på Nasjonalmuseet!

Og mens vi snakker om utstillinger - og siden dette egentlig er en strikkeblogg - og siden Arne & Carlos er alle strikkedamers store helter & sjarmtroll:
Det blir Arne & Carlos-utstilling på DogA (Norsk Design- og Arktektursenter) i Hausmannsgate 16 til sommeren - 31. mai til 26. august. Utstillingen er et samarbeid med Nasjonalmuset. Dette tror jeg kan bli spennende. Utstillingen retter blant annet blikket mot designprosessen og inspirasjonskilder. Og også her vil det bli en aktivitetsstasjon - der man blant annet kan leke med dukker strikket av Arne og Carlos. Haha, dette må vi jo se! Gutta har fått i oppdrag å strikke deler av kongefamilien, de vil også bli stilt ut på utstillingen.

God helg, folkens, og riktig god påske til hver især!

To sider av samme sak...

Det begynte med at jeg heklet en gul glassbrikke:

Du vet, en sånn dært til å sette glasset på, eller tekoppen. Jeg brukte Solberg Fiol (bomullsgarn) og heklenål nr 3, det gikk med ca 3 gram garn og diameteren er 8-9 cm. Fiol er et fint garn til duker og sånn, litt hyssingaktig, men høy kvalitet. Det er 169 meter pr 50 gram - altså omtrent som Sandnes Mandarin Petit og Gjestal Baby Bomull.

Så lagde jeg en hvit en:

Helt lik - bortsett fra fargen da. Disse er veldig enkle å lage, og raske. Du lager en hel stabel på en kveld.

Så lagde jeg en hvit en til:

Ikke helt lik, men nesten. Kan du se forskjellen?

Denne sleit jeg litt med. Samme oppskrift, sånn cirka, men ikke helt samme garn - - -

Helt forskjellig garn, faktisk. Den siste brikken heklet jeg av trikot-garn, kjøpt på Bentes Boutique på Carl Berner i sommer. Mystisk garn uten merkelapp. Ikke ren bomull, men kanskje en blanding. Bomull-viskose, kanskje? Det digre nøstet veide ca 800 gram.

Størrelsen ble litt forskjellig, den også. Fiol-brikken til venstre - - -

Den store brikken er 32 cm i diameter, og det gikk med 165 gram garn. Oppskriften er omtrent den samme, men siden så tykt garn oppfører seg litt annerledes, måtte jeg improvisere litt underveis.

Jeg prøvde først med den tykkeste heklenåla jeg har - nummer 12 - men den ble for liten. Så da heklet jeg med fingrene i stedet. Det heter jo tross alt håndarbeid. Man skulle tro det var vanskelig, men det var ikke det. Det var litt knotete å hekle staver, men det gikk greit.

Vet ikke helt hva jeg skal bruke den til. Det ble en nokså røff duk. Den havner nok under en blomsterpotte etter hvert, tenker jeg. En av disse, kanskje. Uansett - et morsomt eksperiment!

Ha en finfin tirsdag! Godværet her på Østlandet bare fortsetter og fortsetter, det er bare å nyte så lenge det varer!

Dagens spørsmål...

Vi har hatt fantastisk fint vær i helgen. Ja, hele mars har i grunnen vært helt utenom det vanlige blå.

Men over til noe helt annet. Annepålandet lurer alltid på så mangt, for eksempel:

Er det bare meg, eller er det flere som sliter med å få lagt til nye blogger i "leselista" (den uti høyremargen)? Det går fint å legge til nye, men når jeg skal lagre, blir det hengende i all evighet (til jeg avbryter). Er det flere som sliter med det samme???

Jeg har forresten skrudd på "ordrebekreftelsen" i kommentarfeltet igjen - jeg fikk så mye d....komentarer. Blogger sorterte ut det meste - men ikke alt. Noen direkte ufine greier, en del reklame og diverse annet tøys og tull. Man blir jo vant til disse krokete ordene etter hvert, og jeg har i hvert fall ingen store problemer med å få lagt inn kommentarer hos de av dere som har ordrebekreftelsen på. Jeg håper dere syns det går greit  :-)

Ha en riktig fin uke!

Teatime / Gult er kult...

Det er den tida på året. Tid for å kjøpe årets påske-te.
Alle te-leverandører med respekt for seg selv har sin egen blanding. Jeg kjøpte min hos Black Cat i Grensen, og den er god! Spørs om den varer til påske... Det er en sort Kina-Ceylon-te, men det står ikke på posen hva den er krydret med. Altså en mystisk, uidentifisert te som dufter vidunderlig og anbefales på det varmeste. Gjerne med Anton Berg påskeegg til, det er de beste.

Koppen er Origo fra Iittala. Den passer i grunnen fint til alle årstider, avhengig av fargen på tilbehøret. Her har jeg heklet noen dærter ( også kalt coasters) å sette dem på. Oppskriften fant jeg hos Yvestown. Kjapt og enkelt. Heklet i Solberg Fiol med heklenål nr 3.

Disse kan man jo sette sammen til en fargerik duk, for eksempel, hvis man vil ha det. Det er jeg ikke helt sikker på om jeg vil, det ble liksom litt vel lystig, men muligheten er til stede. Eller hva med en girlander for å feire våren - de har gått som en farsott i bloggeland en stund. Oppskriften var i hvert fall superenkel.

Ellers var det morsomt at så mange hadde strikket fra oppskriftheftet jeg skrev om her! Tror nok det må være en av de store schlägerne til Sandnes.

Takk for alle hjelpsomme kommentarer til innlegget om Svalegarn! Det ser ut til at det løser seg. Da gjenstår bare en liten detalj - nemlig å strikke genseren...  :-)

Har du husket å skru frem klokka? Én time mot sommer.

Ønsker deg en fin dag! Ta deg en kopp te!

Etterlysning: Svale fra Dale...?

Svale var et fint garn fra Dalegarn. Dessverre gikk det ut i fjor, eller kanskje det var i forfjor.
Uansett, jeg likte garnet kjempegodt. Det inneholdt 50 prosent bomull, 40 prosent viskose og 10 prosent silke, og kom i klare, fine farger. Det var sånn ca like tykt som Lerke. Jeg strikket dette skjerfet og heklet dette sjalet i Svale.

Kort sagt - det var trist at det forsvant. Men - jeg fikk såklart sikret meg noen nøster på diverse salg rundt omkring. Nå har jeg blant annet planlagt å strikke meg en rød- og hvitstripete genser. Enkleste sort - glattstrikk og striper - er planen.

Men jeg tror jeg mangler et par nøster med rødt. Er det noen der ute som har et nøste eller to, eller en liten slant for den saks skyld, med rød Svale, fargenummer 4019???

Jeg kunne også godt tenke meg en smal stripe i en kontrastfarge - for eksempel sort, blått, grønt, orange eller hva som helst egentlig. Det holder med ett nøste. (Jeg hadde en slant med orange, men den spiste Tinka opp. Bildet er over et år gammelt - hun har mye lengre ører nå, og spiser ikke garnnøster mer).

Bill merk "Håpefull".
Ha en fin helg!

RØDT prosjekt...

Smaken er som baken, og det er bra.

Noen liker mørkerødt - jeg for eksempel - mens andre er måtelig begeistret. Felisi for eksempel, kan ikke fordra burgunder, og fikk prakket på meg en pose Safir (hennes ord - jeg syns fargen er flott, jeg). 

Til gjengjeld fikk jeg dyttet på Felisi en pose Eskimo. Dette var snedig - jeg jobber jo som en helt for å redusere garnlageret mitt, som har vokst til uante dimensjoner sånn helt av seg selv. Trikset er å få mer garn UT enn INN - noe som er lettere sagt enn gjort. Men denne gangen lyktes det. Fortsetter jeg på denne måten, øyner jeg faktisk håp om å få garnlageret mot null en gang - og kanskje kunne kjøpe litt fint, nytt garn med god samvittighet - før jeg blir 100. Garnbytting er en fin ting!  

Det der med farger er så individuelt, og har ofte sammenheng med hvilke farger man kler selv. Er man blek/mørk som meg, kler man gjerne rødt - alt fra flaggrødt mot dypere rødt med blåtoner i. Rødt med gultoner i, derimot, får meg til å se ut som et levende lik. Denne fargen er perfekt.

Her er det - 315 gram mørkerød Safir - pluss et nøste rustrødt Soft Wook Silk fra Gepard (rustrødt er ikke min farge, så hvis noen trenger et nøste av denne sorten, er det bare å melde fra). Jeg gjorde et dypdykk i garnlageret og fant diverse røde rester og slanter - håndmalt Mirasol alpakka fra DSA, Sandnes Alpakka og et par nøster Heilo i utgåtte rødfarger. Til sammen 515 gram rødt garn. Odds & ends som ikke er nok til noe hver for seg, men som til sammen kanskje kan bli noe fint. Som du ser nederst i venstre hjørne, er jeg allerede i full sving med å strikke på RØDT prosjekt. Den ambisiøse planen er å strikke opp hver smitt og smule.

Men jeg lurer litt på dette Safir-garnet. Kan virkelig et garn som selges i butikk for 11 kr være av samme kvalitet som for eksempel Heilo til 37? Noen som har erfaringer her? Jeg er veldig nysgjerrig på dette.

Fortsettelse følger.....  (om en stund - det må jo strikkes først!)

Litt trist, egentlig...

Da vi var i New York i fjor høst, kjøpte jeg souvernirgarn, blant annet et hespe Spud & Cloë Fine sokkegarn.
På Ravelry får garnet fire stjerner pluss, men ikke hos meg.

Det er et sokkegarn, med 80 prosent ull og 20 prosent silke, i en vakker, bringebærrød farge. Jeg strikket fingervanter av det, og ble svært så fornøyd. Jeg brukte dem mye i fjor høst, for eksempel både her og der. De nuppet en del, og så raskt litt sørgelige og slitte ut. Så kom vinteren, og vantene forsvant nedover i votteskuffen og ble glemt.

Plutselig ble det vår, og de røde vantene kom frem i lyset igjen. Men hva er det med dette garnet???  Nå ser de ut som en støvmopp, med et hvitt belegg over det hele. Triste greier.

Og det var de vantene...  Jeg må nok strikke meg noen nye - flaks for meg at jeg liker å strikke vanter. Men jeg liker best at klærne mine varer i årevis. Ikke fordi jeg er så veldig sparsom eller gnien eller noe, men fordi jeg liker ting som varer. Jeg blir irritert av dårlig kvalitet.

Og så var rødfargen så fiiiiin... !
Ha en riktig bra torsdag!