mandag 29. juni 2009

Takker og sokker...

Takk, snille Willow Fairy, for denne fine awarden som jeg fikk av deg! Ja takk, jeg har en wonderful day, men er litt svimeslått av heten og greier ikke helt å velge hvem blant mine fine bloggevenner jeg skal sende den videre til, så herved er den oversendt til alle dere som leser med. Dere har fortjent den, alle sammen!




Sommeren bare fortsetter, og det er deilig - men varmt! Liljene blomstrer og dufter så man nesten får litt vondt i hodet av det, kaprifolen dufter kaprifol og rosen ved døra dufter som rosenvann og fine gamle damer. Sjasminen har ikke begynt å blomstre enda, men dufter likevel. Og syrinen står med avblomstrede brune blomsterklaser og mister plutselig alle bladene - hjelp, noen som vet hva det kommer av?? Det er like før lavendelen springer ut, man kan ane blåskjæret over lavendelbedet. Lavendel er vidunderlig - den dufter uansett, selv visne gamle planter dufter like godt. Og det bugner av jordbærkart - markjordbær og månedsjordbær og et par "ordentlige" jordbær som jeg ikke husker navnet på. Og BANK I BORDET - ingen snegler å se i år!









Og Dattera har kommet hjem på sommerferie! Mens vi andre har pest oss gjennom hete dager og tropenetter, har hun tilbrakt den siste tiden på Folgefonna, på ski. Nå er hun hjemme, brun som en nøtt og med alt sitt pikk og pakk. Utrolig hvor mye hun har fått plass til på den lille hybelen sin... Nå er det her. Diverse ski og sykler, en kasse kjøkkenutstyr og dyna og puta. Midt på stuegulvet står tre par joggesko. Det er deilig å ha henne hjemme igjen - jeg har virkelig savnet henne, merker jeg nå!

Nå har hun fått nye sokker. Etter suksessen med de tykke kabelsokkene fra Vogue Knitting tidligere i år, ønsket hun seg tynne sokker, gjerne blå med fletter denne gangen også. Dette mønsteret er fra en oppskrift i et ukeblad av ubestemmelig alder, modifisert til det ugjenkjennelige. Jeg strikket fra tåa og opp, og lærte meg en ny hælfelling underveis. Det finnes da uendelig mange måter å lage hæler på når du strikker denne veien. Strikket på pinner 2,5 i Arwetta fra MerGarn.no,i en nydelig kongeblå farge. Jeg brukte ca 1 nøste pr sokk og strikket til garnet tok slutt. Nokså kjedelig mønster, med altfor mange vridninger i forhold til effekten, syns jeg, men greit nok som TV-strikking. Og fargen er virkelig fin.


Nei, disse brune, slanke og veltrente ben med blåmerker på tilhører nok ikke meg – de hører Ungdommen til. Kjekt å ha fotomodell igjen! Det blir liksom ikke det samme å ta bilder av seg selv og sine egne føtter.

Nå ønsker hun seg strømper. Med fletter. Vi har funnet et fint mønster i Husflidens hefte med bunadstrømper. Men det blir litt senere - først i køen står Embossed Leaves sokkene og Oppognedpåvranga-koftan. Og så skal jeg gjøre ferdig opprydningen i strikkekurven, jeg har ikke kommet til bunns enda.

Fortsatt god sommer - måtte den vare og vare!



søndag 28. juni 2009

Blue Jeans...

Malsen-vesten er ferdig. Det er deilig å strikke noe som går helt etter planen - man bare legger opp, følger oppskriften sånn noenlunde, feller av og prøver på. Passer perfekt. Jeg er godt fornøyd!

Internett er fint. Oppskriften står i Sandnes-hefte nr 0905 (bilde nr 3), men jeg ville neppe ha festet meg ved den. Synd å si, men norske garnprodusenter er ikke verdens beste til å eksponere modellene og produktene sine - så tips til dem fra en glad amatør på sidelinja: Her er mye å hente! På Unsepus sin blogg derimot, så jeg denne vesten, og den ville jeg ha! Kan det ha vært perlene som gjorde det?? Siden hun nettopp hadde åpnet ny butikk, bestilte jeg garnet der. Garnet er 2-tråds Kirkcaldy, i fargen Denim, som passer perfekt til nettopp jeans. Jeg brukte nøyaktig fem nøster a 50 gram til str M, pinner 3,5 og strikkefasthet 22 m/10 cm. Jeg endret ørlite på oppskriften - tok inn noen masker rundt midjen for å få bedre passform. Morsom og kjapp oppskrift, for øvrig. Her er forresten en annen kjempefin variant av samme oppskrift - i strikking finnes ingen grenser, mulighetene er uendelige!

Jeg er veldig fornøyd med dette garnet. I tykkelse og strikkefasthet minner det om norske sportsgarn som Smart, Falk osv. Men mens disse garnene er myke og fine, har Kirkcaldy mye mer personlighet - ingen tvil om at det er Ull det dreier seg om her! Det liker jeg veldig godt - kan godt tenke meg å strikke en arangenser av dette, for eksempel. Det kjennes ut som om det er litt lanolin igjen i garnet, men det er kanskje ikke mulig med farget garn?? Jeg fikk i hvert fall litt den følelsen. Fargene er nydelig melerte - i denne blå er det for eksempel litt ulike blåtoner pluss stenk av dyprødt. Lekkert, syns jeg.

Den ble påbegynt mens vi hadde kald forsommer her, og planen var å bruke den til jeans, utenpå en hvit t-skjorte for eksempel. Men det ble plutselig så varmt - så bildene ble tatt med lav kveldssol og langt på natt. Det er dessuten vanskelig å ta bilder av mørke plagg, for mønsteret vises ikke noe særlig. Men det ble da bilder til slutt. Og jeg er fornøyd!

To ting i sommerheten...

1. Takk
Jeg må ha hatt forstadier til heteslag da jeg la inn forrige innlegg her på bloggen. Sommeren kom jo litt brått på - og når man er vant til 12 grader, skjer det uforutsette ting når det plutselig stiger til 30. Jeg husket jo det viktigste, nemlig å skrive hvem som vant trekningen, men jeg glemte noe annet vesentlig, nemlig å takke alle som var innom og la igjen kommentarer. Takk!!! Det er jo kontakten med dere der ute som er det morsomme med bloggingen! Så en stor takk til alle som stikker innom her og leser med! Jeg stikker innom de aller fleste bloggene på kommentarlisten, og samler massevis av inspirasjon. Så hipp hurra for å gi og ta!

I dag er det tretti grader på skyggesiden av huset. Svetten siler - det er sommer i fedrelandet! Men klage? Nei. På Sydpolen, for eksempel, er der minus 54 i dag, og skyet. (På Nordpolen er det bare 0, står det i avisen, er ikke det litt i varmeste laget for en pol??).


2. Roser
Bladlus eller ei - nå blomstrer rosene! Hva er det med disse blomstene egentlig, som får oss til å kjempe i det uendelige for en liten blomst eller fem? Er det noe magisk? Som den kjekkeste gutten i klassen, eller den mest populære jenta i gjengen - det er ikke måte på hva som legges ned av anstrengelser for å tekkes dem og få oppmerksomheten. Hver kveld hele sommerhalvåret plukker jeg bladlus, dusjer med grønnsåpevann, spyler med hageslangen - ja ett år tok jeg til og med gift inn i min trädgård og forpestet nærmiljøet bare for et friskt, grønt bladverks skyld. Plantene mine ser miserable ut, ikke blir de særlig store heller - men som takk for alt mitt slit kvitterer de i år med rikelig blomsterprakt. Jeg sier bare TAKK og nyter forelskelsen.


Det er ikke hva som helst som vil vokse her i sone 5. Det er bare de mest hardføre rosene som tåler klimaet her. Flammentanz, New Dawn, Sympathie og Polstjärnan er blant de få klatrerosene du ser her omkring. Her har vi Sympathie øverst og Polstjärnan nederst. Det er en utbredt oppfatning at dette ikke er spesielt fine roser, ettersom de kan vokse hvor som helst, men jeg er ikke enig - er det ikke motsatt da?! Dette er jo de tøffeste av de tøffe - dette er de virkelig robuste damene! Jeg bestemmer meg hvert år for ikke å ha roser mer - det er altfor mye utøy og sykdommer og jobb og skuffelser - og satse på selvgående kaprifol og klematis i stedet. Men hvert år, når rosene springer ut, er alt glemt. Nå vil jeg ha en vakker New Dawn mot den hvite murveggen!

Hvis heten fortsetter, er det mulig jeg tar meg en bloggpause etter neste innlegg. Eller - hvis det blir varmere nå, orker jeg kanskje ikke å gå ut en gang, og blir sittende inne i gjennomtrekken og blogge i stedet?? Time will show - ønsker uansett alle som er innom her en fortsatt strålende sommer!!!

torsdag 25. juni 2009

Og vinneren ble...

Det er foretatt høytidelig trekning i 10.000-lotteriet.

Jeg hadde tenkt å bruke en random generator denne gangen, men var for svimeslått av varmen til å orke å lære noe nytt, så det ble god gammaldags trekning fra hatten. Det er dessuten mye morsommere.

Og vinneren ble [trommehvirvel] - Maret! Og premien er - grytekluter!.

Maret er damen som er så ivrig etter å strikke at hun spurter ut i bare tøflene for å kjøpe garn. Det kaller jeg en ekte entusiast! Nå skal det sies at Maret sikkert kunne heklet disse gryteklutene selv mye finere og fortere enn meg - for hun behersker alle slags teknikker, og dyktig er hun også. Men det er jo gøy å få noe man ikke har laget selv også en gang i blant.

Maret, jeg har lagt igjen en beskjed på bloggen din ang sending av gryteklutene. De er riktignok ikke ferdige enda - men jeg lover at de i hvert fall kommer før jul!

Og til dere andre som ikke vant: Stikk innom bloggen min ofte, så blir det snart 20.000-lotteri!

Uppifrånochner igjen...

Sånn ser min Uppifrånochner-kofta ut akkurat nå. Jeg er virkelig litt usikker på den koftan. Jeg liker fargene, jeg liker garnet, jeg liker fasongen, men det er jo plent umulig å få den til å passe. Hvis jeg må rekke opp flere ganger nå, tror jeg nesten at jeg legger meg ned og gråter. Jeg vil ha den litt stor - jeg har nok av kroppsnære jakker og trenger en som jeg kan ha utenpå plagg som er litt videre enn en t-skjorte, som skjorter og tunikaer, uten at de blir helt flattrykte under jakka. Samtidig bør den jo sitte pent, og ikke henge og slenge...










Oooops...











Bildene er tatt med blitz, i nattens mulm og mørke, så fargene blir deretter. Og selvportretter er ikke lett! Ifølge Frk. Badegakk er det ikke meningen at man skal ta bilde av seg selv på strak arm, og jeg tror bestemt hun har rett. Proporsjonene blir liksom litt merkelige...


(...og hvis du lurer på om det første bildet er tatt på do, er svaret ja, for det er jo der speilet er!)







Dattera følger med på bloggen min fra sidelinja - det kan jo hende det dukker opp noe interessant. Sist hun var hjemme, satt jeg og strikket på koftan. Hun kjente den igjen fra bloggen, husket ikke navnet på Uppifrån-och-ner-koftan - og lurte på om dette var Opp-og-ned-på-vranga-genseren min. Og ja, den har faktisk vært litt vrang for meg. Men teoretisk sett liker jeg den jo veldig godt. Jeg strikker i vei og håper det beste! Som oftest når jeg strikker, faller brikkene på plass helt av seg selv, og det satser jeg på her også - for jeg vil ha min Oppognedpåvranga!

onsdag 24. juni 2009

Tigerbalsamens tid er forbi!

Det er fortsatt mulig å bli med på 10.000-lotteriet mitt, trekningen er ikke før i morgen - se forrige innlegg.

Ja, det er sant! Nakken er så god som ny - hvis man ser litt stort på det. To av mine trofaste lesere og kommentatorer her på bloggen, Gamleheksa og Ruth, har bidratt velvillig med gode og originale råd mot kinken - hallingkast og eplekake med krem. Takk for gode innspill! Jeg har stor tro på hallingkast, men ettersom jeg jeg er litt ute av trening akkurat nå, er jeg usikker på om det kanskje vil gjøre vondt verre? Derfor havner tipset foreløpig i kategorien Siste Utvei. Eplekake med krem, derimot, hjelper vel mot alt?! For ikke å si IS - for nå er det sommer i fedrelandet! I hvert fall i mitt hjørne av fedrelandet.

Uansett, i går var jeg hos akupunktøren. Hun har livreddet meg mang en gang tidligere. I tillegg til nålene, fikk jeg vakuummassasje, eller kopping, eller hva det nå heter. Og det hjalp! I dag har jeg noen reale blåmerker over hele ryggen, men så lenge jeg ikke skal ligge på stranda og ta meg ut (og det har jeg absolutt ingen planer om!!), gjør det ingen ting. Uppiggad som jeg ble, dro jeg rett hjem og klippet hekken (se foto - av hekken) og strikket ferdig Malsen-vesten (foto kommer etter hvert). Det var kanskje en litt brå start - for i dag er jeg nokså støl, gitt. Men støl er jo et tegn på at man har muskler å bli støl i - og det er jo oppløftende!!!

Ellers er det jo agurktid, og akkurat som i avisene og andre nyhetsmedier, skviser jeg det lille jeg har av nyheter til siste blodsdråpe. Grytekluter, for eksempel - én av swap-gryteklutene mine havnet hos Cathy in the midwest - og i meget godt selskap, vil jeg si. Cathy har en fin og inspirerende blogg.

Og dett var dett. Nå skal jeg strikke noen runder på Tant Kofta-koftan. Ha en finfin sommerettermiddag!

mandag 22. juni 2009

Rundt tall...

Hvis verden fortsetter i omtrent samme tempo som før, vil bloggen min runde 10.000 besøkende i morgen. Det er mange for en liten blogg i et lite land. Det må feires!

Det kom litt brått på meg dette, og i farten kommer jeg ikke på noe mer kreativt enn å "lodde ut" et par grytekluter. Dere begynner sikkert å bli passe lei disse gryteklutene mine nå - men alle som koker (eller steker grandiosa, for den saks skyld) trenger jo grytekluter for ikke å brenne seg på fingrene, så at det er en nyttig ting kan ingen komme fra!

Vil du være med i trekningen om et par 10.000-grytekluter, legg igjen en kommentar her innen torsdag kl. 1200. Det blir de på bildet, som ikke er helt ferdige enda, eller et helt annet par, som ikke er påbegynt enda. Time will show. Hiv deg på!

Jeg vil UT!!!

Sommeren er her! Og kaprifolen blomstrer så det suser - hagens merkeligste skapning, det ser nesten ut som om den roper desperat om hjelp...

Tusen millioner takk for alle gode råd og medynk!! Begge deler hjelper godt i nødens stund. Nå har jeg prøvd de fleste rådene, tror jeg. Jeg har drukket massevis av vann (upraktisk, for det må jo ut igjen etter hvert), men ikke vin. Vin midt på blanke dagen passer ikke for en trøtt type som meg. Jeg stinker tigerbalsam og har spist medisiner. Jeg har surret meg inn i et godt og varmt ullskjerf, gjort yogaøvelser og i det hele tatt. Spikermatte skulle jeg gjerne hatt, det må jeg skaffe meg snarest.

Har du forresten prøvd å kjøre bil med kink? Ikke lett. Det er spesielt vanskelig å rygge på en trang P-plass med mange iltre bilister når du bare kan snu hodet til venstre, ikke høyre. Folk mangler humor, spør du meg.

Men - nå er det jo endelig SOMMER!!! Jeg vil ikke sitte med ullskjerf på når det er tyve pluss i skyggen! Jeg vil ikke stenge trekken ute eller ta et godt, varmt bad!!! Jeg vil UT! Uuuut!! Jeg vil sitte i sola - uten ullskjerf og varmepakninger og dop og tigerbalsam - og brune mitt bleke legeme - selv om det blåser som bare tusan her. Nå går jeg ut og setter meg i sola og trekken med bare skuldre og strikker!

søndag 21. juni 2009

Kinkig...

Ojojoj, i dag våknet jeg med århundrets kink i nakken. Nå kan jeg bare se til venstre, ikke til høyre. Noen som har noen effektive og hurtigvirkende tips???

Det var jo i dag jeg skulle være flink og jobbe i hagen. Det er hele 17 varme grader og sola skinner. I stedet sitter jeg her med et varmende ullskjerf rundt halsen, lettere bedugget på noen muskelavspennende piller med rød trekant som jeg fant innerst i skapet. Jeg er ellers ikke noen tilhenger av denslags dop, men i nødens stund spiser selv fanden fluer.

Alle kjerringråd og andre lure innspill mottas med takk! Fort!

fredag 19. juni 2009

Jeg gjorde som Ruth sa…

Da jeg skrev om det vakre garnet fra Chili Gredelin, skrev Ruth i kommentarfeltet at jeg måtte forte meg å strikke med det sånn at hun fikk vite hvordan det var.

Og det gjorde jeg. Jeg gjorde som Ruth sa. Jeg har lenge hatt lyst til å strikke disse sokkene - Embossed Leaves Socks - fra denne boken. Jeg kjøpte garnet med tanke på dette, uten å sjekke garnlengden, strikkefastheten eller noen ting. Men litt flaks skal man jo ha. Jeg har aldri strikket bladmønster før, og trodde det skulle være vrient, det var det absolutt ikke, bare morsomt.

Chili Gredelin har ulike sokkegarn, dette er den typen som heter Marilyn. ”Marilyn är ett sockgarn för finsmakare. Det består av 60% extra fin merino för mjukhet, 10% silke och 15% bambu för lyster och lenhet, och 15% nylon för styrka och tålighet,” står det å lese på nettsidene deres. Denne fargen heter Pearl Island – men det varierer veldig hva de har for salg i nettbutikken. Og det er jo nettopp litt av sjarmen, syns jeg.



Allerede da jeg nøstet det – for hånd, jeg liker ikke nøstemaskiner - merket jeg at dette er det mykeste garnet jeg noen gang har hatt. Det er en nytelse å se på, en nytelse å strikke med og resultatet blir også delikat – vakre fargeoverganger, akkurat passe blankt og maskene glir fint i hverandre så det ser jevnere ut enn det pleier å gjøre når jeg strikker. Selv om garnet er mykt som smør, kommer maskemønsteret fint og tydelig frem.

Det må bli terningkast 6 her.

En helt annen diskusjon er det, om disse sokkene er fire-fem-seks ganger mer verdt enn de sokkene jeg vanligvis strikker i Sisu, Arwetta eller Regia? Hmm, jeg tror nesten det… Det føles i hvert fall sånn akkurat nå. Men tør jeg bruke dem? Har jeg hjerte til å slite på dem? Eller må jeg rett og slett sitte med bena høyt på en stol og bare beundre dem? Jeg tror det må bli søndagssokker. Jeg vil at de skal vare leeeenge…