søndag 12. juli 2009

Det var i gamle dager…

Det var i gamle dager, da jorda var flat, pleide moren min å si da hun fortalte fra sin barndom, som var ganske forskjellig fra min barndom, som igjen var ganske forskjellig fra mine barns barndom og ungdom.

Moren min vokste opp under krigen. Forskjellen var ganske stor til min oppvekst på seksti- og søttitallet. Mine egne barn har vokst opp nå rundt årtusenskiftet, og det meste er forandret. En av de store forskjellene er tilgjengeligheten, og det er mobiltelefonen som har skylda.

I gamle dager, da jeg var omtrent så gammel som mine barn er nå, dro jeg på sykkeltur til Kristiansand sammen med en venninne. Vi syklet av sted klokka fem en morgen, i strålende sol, og så vidt jeg husker ringte vi ikke hjem en eneste gang – vi var vel for gjerrige til å spandere en krone på telefonautomaten. Etter fjorten dager kom vi syklende hjem igjen. Foreldrene mine satt ved respatexbordet på kjøkkenet og drakk kaffe og leste aviser. De tittet opp og konstaterte at jeg hadde hue opp og beina ned, men lettet for øvrig knapt nok på et øyelokk, så vidt jeg husker. Det pøsregnet hele siste uken, og alt vi hadde med oss var kliss vått, men vi vurderte overhode ikke å finne en telefonkiosk for å ringe hjem og be om å bli hentet på hjemveien. Utenkelig i dag.

Da jeg så dette bildet (det nederste bildet i innlegget) i 9nas blogg, kom jeg til å tenke på en annen historie fra gamle dager som står risset inn i minnet. Da jeg var tenåring, var familien min rett som det var på besøk hos noen venner som hadde et flott landsted i Flekkefjord. Vi var to familier med til sammen syv tenåringer. Naboen der var fisker, og han lærte landkrabbene å lyse krabber.

En mild og fin sommerkveld dro alle tenåringene, meg selv inkludert, ut på krabbefiske på egen hånd. Syv tenåringer i en liten Askeladden med fire hesters motor, en bøtte til krabbene og en kraftig lommelykt - og beskjed om å komme hjem til klokken elleve. Vi hadde fått tips om hvor det var lurt å lyse krabber, et stykke ut i fjorden, sveivet i gang påhengsmotoren og dro optimistiske og uerfarne av sted. Og vi lyste krabber til den store gullmedaljen der fjellveggen stupte bratt ned i sjøen, mens sommernatten ble stadig svartere rundt oss. I halv ellevetiden var balja full, og vi vendte nesa hjemover. Men - ville motoren starte? Nei. Og kunne landkrabbene fra langt inn i innlandet ro? Nei. Og var mobiltelefonen oppfunnet? Nei. Men ro måtte vi jo.

Vi rodde på skift. De eldste brødrene var størst og sterkest og rodde mest. Da vi kom hjem i totiden om natten, satt foreldrene våre i salongen og koste seg med et glass vin – ikke det minste bekymret over avkommet der ute på havet, men strålende fornøyde med fangsten vi bragte med oss hjem - tre timer fra eller til spilte liten rolle i gamle dager. Utenkelig i dag. Krabbene gurglet rundt i en sinkbalje til neste dag – da ble det stor krabbefest. Der lærte landkrabbene å koke krabber og knekke krabbeklør og koste seg glugg i hjel med selvfanget fangst. Jeg glemmer det aldri.

12 kommentarer:

  1. Ah, barndomens glada dagar. Du får mig att tänka på min egen barndom när man härjade fritt i skog och mark och hela sommaren tillbringades vid och på havet. Världen var en tryggare plats då. Jag tycker faktiskt synd om de som växer upp idag och som måste lära sig att världen är opålitlig innan de äns lär sig simma eller tälja en pinne. Jag känner mig lyckligt lottad som fick växa upp på 70-talet.

    SvarSlett
  2. Åh det høres deilig ut :-) Men jeg tror faktisk vi var litt heldigere enn dagens barn og unge. Det var ikke så mye å være redd for den gangen som nå. Vel, havet skal man ha respekt for, men jeg tror også mine foreldre var i en mer avslappet modus enn dagens foreldre har mulighet til å være. Vi dro på skauen vi :-) Pakket ryggsekk og sovepose, og i helgene var vi innover Østmarka og koste oss. Og speidere var vi hele gjengen, så å løse det praktiske var i grunnen ikke noe problem. Ja jeg er enig med forrige mann - eh kvinne - jeg er glad jeg vokste opp på den tiden :-)

    SvarSlett
  3. Hvilke minner du vekker opp!!! Jeg synes verden går så fort og alt er blitt så farlig nå - det er som du sier, ingen var bekymret før om man var ute litt lenge - men nå.... Husker jeg fikk gå med venninner i fjellet til en turistforeningshytte da jeg var 10. Kan jeg se meg selv la mine barn gjøre i samme alder? Nope. Det er bra man gi videre sine minner i alle fall!

    SvarSlett
  4. Jeg fryser på ryggen når jeg tenker på hva jeg var ute på, med lov, i ung alder. Snuppa har det nok strengere gitt, stakkars. Og det på tross av telefonmulighetene. Vi hadde ikke telefon hjemme før jeg var 18, og det førte jo til en del praktiske vansker.

    SvarSlett
  5. Herlig å lese om, og som flere har kommentert (vi er nok på ca samme alder) alt hva vi gjorde i vår oppvekst og kontrollen vi vil ha med våre tenåringer i dag. Ha en fin dag, jeg titter innom igjen.

    SvarSlett
  6. Ja, jeg er faktisk enig i det der, nå for tiden så skal alt være så sikkert og man kan ikke en gang nærme seg ting som kan komme til å skade en og det er ikke bare mobiltelefonen det er også strømninger vestfra, som gjør at det står advarsler på golvene i Storbritannia om at det foregår renhold så man må passe seg og at det står advarsel på kaffekrusene om at de inneholder noe varmt

    og på barnehagene kan man nesten ikke sette opp lekestativ mer fordi de skal være så 100% sikre at barna nesten ikke får lov til å leke, og skrubbsår er bannlyst;-)

    Men det jeg likte var historiene dine, synes du forteller veldig fint og levende, man får bilder i hodet og må bare smile for det blir så virkelig for en.

    Takk:-)

    SvarSlett
  7. Hehe, høres ut som en liten dvergpuddeldame det der :-) En mørkebrun en :-) Gleder meg til å høre hva du kommer frem til, det er mye å velge mellom... Jeg hadde en litt større hund før Leon, og jeg må si at han er en veldig hendig størrelse. Han kan gå laaaangt, men trenger det ikke hvis min form ikke er der. Og enkel er han å bære hvis det blir for mye styr på et fortau.Men små hunder bjeffer mer enn store... Kos er det iallefall med hund :-)Nå skal jeg ut å ta i nye fotoapparater... Speilrefleks lokker i det fjerne, og i dag skal jeg ut å titte. Vel, jeg tror iallefall at jeg bare skal titte, jeg er litt sånn impulsiv av meg :-) Ha en fin dag du også!

    SvarSlett
  8. Jeg tror nok at vi(gamle) var mer lært opp til å ta i et tak for det var det vi var nødt til. I dag kan det meste kjøpes, og vi følger ungene våre med argusøyner og ser farer overalt (vi hører jo om ulykker til dagen)¨¨

    SvarSlett
  9. Min far fikk beskjed om å gå ned i fjæren å leke når han herjet for mye inne. Tror ikke mange foreldre ville sagt det i dag... :)
    Takk for at du deler alle de gode historiene, det er veldig kjekt å lese.

    SvarSlett
  10. Hejan du gör så fina inlägg.måste alltid besöka din blogg. Den är så äkta och från hjärtat. Tycker om det. Esin Stockholm. Trevlig sommar

    SvarSlett
  11. Ups :-)
    Nikon D5000 ble med hjem... Jaja, noe skal man jo bruke pengene på :-)

    SvarSlett
  12. Ja, slik var det, ikke noe var særlig farlig, og idag er nesten alt farlig.. Skikkelig trivelig lesing;) Ha en god kveld!

    SvarSlett