Det er vår i skogen.
Stokkendene som jeg traff for noen uker siden, har avsluttet badeferien for denne gang og er ikke å se. De ligger vel ute i buskene og ruger på harde livet, tenker jeg.
I stedet er tjernet fullt av frosk. De ligger i stabler og kvekker vellystig i vårsola - tett i tett, overalt. Om ikke lenge er tjernet fullt av små, raske rumpetroll. Det er umulig å få bilder av frosken, der den ligger og skvulper, i stedet blir det bilde av litt friskt bjørkeløv. Det finnes vel ikke noe mer vårlig enn vårgrønt bjørkeløv?
Langs tjernet er det huggorm i fleng - den spiser frosk, og holder seg fornuftig nok langs matfatet. Huggormen er vekselvarm og har ikke helt fått varmen i kroppen enda - den er langsom og dorsk og rekker ikke å flykte unna når folk og fe kommer tråkkende midt i løypa der den ligger og soler seg. Så angriper den i stedet - naboens hund har allerede fått årets første huggormbitt. Blir hunden bitt, merker du det med en gang, fortalte noen hundeeiere jeg møtte på dagens tur. Da må hunden bæres hjem, og så til veterinær. Godt man har en cavalier og ikke en grand danois, om uhellet skulle være ute...
Når det regner, går vi noen ganger tur på gangveiene i stedet for i skogen. Der har vi allerede funnet årets første iberiasnegler - eller brunskogsnegler, som visstnok er det korrekte norske navnet fra 2011. De ligger der på gangveien, særlig når det regner, og er det ekleste som fins. Jeg har hørt at hver snegle får 1200 avkom i løpet av sesongen. Når jeg står der med sneglen foran skotuppen og lurer på om jeg skal gidde å plukke den opp, om det gjør noen forskjell fra eller til, visualiserer jeg det for mitt indre øye - 1200 feite, sleipe snegler der foran skotuppen min - og da blir valget lett. Jeg får jo der med lomma full av sorte hundeposer likevel - og ekspederer sneglene på samme vis som hundelorten. Hittil i år har jeg reddet omgivelsene fra 3600 ekle, slimete snegler. Grusomt og nådeløst. Jeg orker ikke krabbe rundt på asfalten og ta bilder av de ekle krypene, så i stedet blir bilde av friske granskudd - de dufter så himmelsk der ute i vårskogen, og minner om fjorårets store schläger her i bloggeland - nemlig
granskuddsaft. Kanskje jeg skal lage det i år igjen, det var godt! Men det er litt tidlig enda.
Det ligger en eim av hønsemøkk over nabolaget på denne årstiden - til tross for at det ikke finnes en høne i mils omkrets. Det er våronn og hønsegjødsel og vårblomster i hagene. På onsdag satt vi i solveggen i 20 varmegrader med singlet på og ble solbrente, i går våknet vi til snø, som ble liggende til langt utpå dagen.
Scillaen som blomstret så fornøyd her forleden, hang blåfrossent med hodet.
Men hva er dette? Bilder fra påskefjellet? Nei, dette er tatt gjennom Annepålandets takvindu i går, så snart snøværet hadde drevet vekk og sola tittet frem. Hvit snø, hvite skyer og knallblå himmel.
Jo, det merkes at det er vår. Ha en fin søndag!
