Max Manus deltok først i Vinterkrigen i Finland. Krigen i løssnø og kulde var han i følge filmen med og utkjempe med selbuvotter på. Filmvottene så riktignok både nye og fine ut – men det skal vi bare være glade for, for ellers ville vi vel neppe ha kjent dem igjen. Autentiske krigsvotter ville vel antakelig vært ugjenkjennelige av kruttslam, møkk og blod? Og krymping? Dette var jo noen år før superwashens inntog, og alle som har vokst opp med ullvotter i snøen før superwashens inntog vet jo hvordan vottene krympet og kunne bli helt ugjenkjennelig. Men filmvottene var fine og hvite med sort mønster, og jeg hadde akkurat lagt merke til dem da Dattera nappet meg i ermet og bemerket selbuvottene, mamma! Hun har hatt noen par selv gjennom tidene. (Nå spilte ikke vottene noen hovedrolle i filmen, akkurat, det var så vidt man fikk et glimt av dem, men som den observante kinogjenger jeg er, la jeg selvfølgelig merke til selbuvottene!)
Men i nyttårshelgen forsvant datteras kjære selbuvotter sporløst. Til tross for initialer - og årstall, selv om det neppe har noen betydning – borte var de. Neste gang får jeg strikke inn telefonnummeret også … det får bli det nye årtusens bidrag til folketradisjonen.
Vottene som forsvant (de hvite) pluss votter til sønnen (de sorte). Foto fra arkivet.
Mønsteret sto i Familien for et par år siden, et fint mønster med ypperlig passform. De er strikket i Sisu. Det passer fint for dem som ellers har lett for å klø av ull. Dessuten er det slitesterkt, og vrangborden holder seg fin og spenstig i bruk, noe som er viktig, synes jeg. Jeg la til litt farger så hun skulle kjenne igjen vottene sine. (Det hjalp riktignok ikke…). Av alle de votter hun har fått – og mistet – var dette favorittene.
Jeg har forresten strikket flere av de vottene. Disse var julegave til niesen, med en liten oppmuntring på tommelen. Hyggelig med et hei i vinterkulda (se tommelen), for eksempel på skolevei en mørk vintermorgen!Dattera fikk nye filmstjernevotter i gave. Inspirert av vottene på Bentes blogg – Bellas votter, fra filmen Twilight , konstruert av Subliminalrabbit. Du ser et glimt av vottene i traileren her, hvis du følger godt med. I likhet med selbuvottene over, spiller ikke vottene akkurat noen hovedrolle i filmen.
Veldig raske og greie votter - her med maskemarkør fra Supernøtt på Vridd rett-bloggen.
Twilight-bøkene er et fenomen i USA, og til våren kommer de visstnok også på norsk. Til høsten kommer film nummer to.
Twilight-bøkene er et fenomen i USA, og til våren kommer de visstnok også på norsk. Til høsten kommer film nummer to.
Bente B hadde brukt Freestyle fra Dale, det gjorde jeg også, pluss pinner 4,5. Jeg oppdaget dette garnet i fjor, og det var et meget hyggelig bekjentskap. Garnet kommer i mange fine farger, er deilig å strikke med, gir en jevn og flott struktur i glattstrikk, fin definisjon i fletter og maskemønster, og vrangborden beholder spensten i bruk. Passer derfor utmerket til votter, men sikkert til andre plagg også.
”Twilight” betyr skumring eller tusmørke. Det høres jo uskyldig ut, men sammensatt med andre ord blir det betydelig mer drama. ”Twilight of the gods” betyr for eksempel ragnarokk, mens ”Twilight z
one” = ingenmannsland, grenseland. Filmen Twilight er “a teenage vampire love story”!!! Uhu!
De gulgrønne Uglevottene ble også strikket i Freestyle. De var litt for små til meg, men passet perfekt til Dattera. Ironisk nok forsvant de første gang hun hadde dem på – da hun var og så Twilight på kino her forleden. Jaja, litt svinn må man regne med. Godt hun har flere votter, og enda flere er på pinnene…
Jeg er stum av beundring!
SvarSlettHadde jeg strikka så fine votter til min datter og hun hadde mistet dem/somlet dem bort hadde jeg garantert ikke sagt som du at man må regne med litt svinn. Det er mer arbeid i de vottene enn som så.
Jeg likte så godt de med flette mønster. Jeg har lett etter et mønster på votter med flettebord, men ikke funnet akkurat det jeg ønsker ennå.
Du kan så si, Juni - men jeg øver meg i å være snill, mild og tålmodig... Og jeg får jo god trening.
SvarSlettSelbuvottene ble stjålet da, nærmest ut av hendene på henne, i et ubevoktet øyeblikk mens de så på nyttårsrakettene. De gule uglevottene glemte hun igjen i konosalen, og da hun gikk inn etterpå og lette, hadde noen tatt dem med hjem. Håper tyvene har glede av vottene og bruker dem, for jeg liker ikke at noe går til spille.
Og imens strikker jeg stadig nye votter - det er jo så mange fine å velge i!
Min far la merke til i MAX MANUS-filmen at det stod unger og vaiet med flagg under frigjøringen - med MARIUS-genser på, og den kom ikke før i 1952 . hihi
SvarSlettSissel - om du går inn på linken først i innlegget mitt, det i Wikipedia, vil du se en oversikt over "Feil og unøyaktigheter" i filmen. Marius-feilen burde føyes på der! Oppmerksom pappa du har!
SvarSlett