Inne-liste for februar – og de gode gammeldagse vottene av ull

Sannelig godt jeg begynte å blogge! Nå får jeg ”konversert” med folk med felles interesser som meg, det er vidunderlig. Som nevnt tidligere et sted, er det ikke mange av de rundt meg som strikker. De kan nok, men de gjør det ikke. Det har selvfølgelig med tid og prioriteringer å gjøre, og det forstår jeg godt. Uansett, det er virkelig hyggelig å utveksle med andre ivrige strikkere! Og jeg kjenner at jeg har savnet nettopp det!

For – helt uten å klage over mine ellers-så-gode-som-gull-venner – sånn har jeg det nemlig:

Nylig møtte jeg en gjeng gode gamle venninner – det var lenge siden sist. Jeg kom til å nevne et eller annet morsomt som jeg hadde lest på en blogg. Dette med blogging, mente flere, var noe de ikke var helt inne i – hvorpå et par andre kunne forklare at det var noe selvsentrerte ekshibisjonister drev med, ellers takk. For en gangs skyld greide jeg å holde munnen lukket, det var sikkert lurt.

For et par dager siden traff jeg en annen gjeng av gode gamle. Alt var som det pleier: Jeg dro som vanlig frem strikketøyet – ingen løftet på et øyelokk. Det er ikke viktig for meg å få oppmerksomhet, og jeg fisket ikke etter komplimenter. Men selv er jeg av den nysgjerrige sorten, og lurer selvsagt alltid på hva noen lager om de strikker eller syr. Det er jo spennende! Selv på toget kan jeg bli nysgjerrig og spørre totalt ukjente om det – om jeg en sjelden gang ser det. Men ikke denne gjengen nei. Først da jeg begynte å rekke opp fordi jeg oppdaget en feil, fattet de interesse. Den lille samtalen utviklet seg omtrent sånn, og var unnagjort på 10 sekunder:

Hva lager du? spurte hun.
Votter, svarte jeg.
(Rynke på nesa og pille på votten): Er det noen som bruker sånne nå da?
Ja, hvorfor ikke??
(Skeptisk): De blir jo våte.
Ja, men vi har jo kommet over polvottstadiet. Alle hjemme hos meg bruker hjemmestrikka votter. Jeg har faktisk kø på vottelista mi.
(Trekke likegyldig på skuldrene – ante jeg et ”De gærne har det godt”-uttrykk?? Eller i den minste ”Jaja, hver sin smak”…).
- the end -

Det var for øvrig en veldig hyggelig kveld. Men dere skjønner sikkert at jeg setter veldig pris på konstruktive kommentarer fra likesinnede på bloggen min ;-)

Nå ble dette plutselig en trend-blogg… Som nevnt her, var vi nettopp på Løkka og sjekket gatemoten for februar – og der var det flust med fine selbuvotter og andre strikkevotter på en iskald vinterdag. Så votter er slett ikke helt off, nei.

Eksempel på vott til venstre.
Sønnens godt brukte, myyyke aplakkavotter - strikket av nydelig, gråmelert Schachenmayr Nomotta Alpaka fra en restekurv. Har aldri hørt om garnet verken før eller siden, men mykere votter har vi aldri hatt her i huset. Sønnen er en grei og ukomplisert kar, så han og vottene passer godt sammen. Oppskrift: Et gulnet utklipp fra Programbladet (!) fra de riktig gode, gamle dager, dessverre udatert – men jeg tipper de er Vintage og vel så det. Oppskriften er for ”De gode gammeldagse vottene av ull” – som skulle være tema i programposten Hverdagen på NRK P1 lørdag kl. 8.35. *) . Jeg brukte pinner 3,25 – det er eneste gangen jeg har brukt kvartnummeret – og i dette tilfelle var garn og pinner den perfekte match. Vottene strikket jeg før jul en gang, og de er i daglig bruk. De har tovet litt, men var ellers like fine – inntil de nylig ble overkjørt av en bil (hmhm, min bil…) og fikk hull på seg. Men det har jeg stoppet, så nå varer de en stund til!

*) Og jeg spør meg: Hvem står opp kl. 8.35 på en lørdag for å høre på et program om de gode, gammeldagse ullvottene?! Ikke jeg i hvert fall, selv om jeg var interessert i strikking også på 80-tallet eller der omkring. Spørsmål 2: Og hvem klipper ut oppskrifter fra Programbladet?!? Svar: Jeg! Jeg må jo ha gjort det, siden oppskriften ligger i arkivene mine...

Av restene heklet jeg supermyke pulsvanter til meg selv. Ingen oppskrift, bare fastmasker rundt og rundt og en liten blomst med perlemorsknapp i til pynt. Jeg kjører ofte bil, derfor er det praktisk med litt tommel så jeg slipper å komme borti det iskalde rattet, jeg som er så kald på hendene fra før. I ettertid ser jeg at blomsten burde sittet nederst på vanten, for øverst blir den bare borte under jakka. Akkurat nå er det i kaldeste laget for slike snaue pulsvanter, men jeg brukte dem på senhøsten – og drømmer om en ny vår!