Noen ganger er det all right…

Alle som lever, vet at det går opp og ned. Sånn er det med strikking også – noen prosjekter blir slett ikke som planlagt, mens andre ganger går det helt etter planen. Heldigvis er det flest av de siste. Og noen ganger blir det til og med bedre… Her er én av mine oppturer:

I oktober i fjor fikk jeg øye på Sarahs lue på Blue Garter. Syns den var så fin, en sånn en ville jeg ha! Litt klikking rundt, og jeg fant originalen her. Jeg likte ikke originalen like godt – syns ikke fargekombinasjonen var så heldig, og ikke satt den så godt heller, så jeg satset på Sarahs variant – en vanlig lue med dekorative biser på. Men så fikk jeg øye på denne, flotte farger og fin fasong, og dermed ble det beret-varianten likevel. For at en beret skal sitte pent og holde fasongen, bør ikke garnet være for mykt, så jeg lette etter et ullgarn med litt hold i – og fant Daletta fra Dale. Hadde knapt nok hørt om garnet før, men det viste seg å passe perfekt. Ikke for mykt, ikke for hardt, og perfekt til tofargestrikk. Og det klør ikke det minste. Litt lite fargeutvalg kanskje, i hvert fall i mine lokale garnbutikker. Men jeg fant mine farger.

På Ravelry er det over 300 varianter av lua, og det er ganske interessant å bla igjennom og se alle de ulike fargevariantene, og hvordan lua sitter på ulike folk – antar det er garntype, fargekombinasjon, strikkemåte, hodeform og hodestørrelse som spiller inn her, og dette er jo et typisk eksempel på en lue som er SÅ fin på noen, mens andre ikke kler den i det hele tatt. Interessant studium!

Lua var rask og grei å strikke – fin oppskrift! Jeg er ikke noen stor tilhenger av blokking og pressing, syns ofte den naturlige spensten i strikketøyet blir borte og at det blir flatt og dødt. Men denne lua trengte virkelig litt hjelp – den ble litt humpete og ujevn, for å si det sånn.

Dette er ingen UFO fra outer space, men lua mi som blir blokket rundt to pastatallerkener satt mot hverandre. Det viste seg å passe perfekt. Etter blokking var lua akkurat som den skulle være. Og den har holdt fasongen siden.

Det er god strikke-humor å se bilder av folk som forsøker å ta luebilder av seg selv – man kjenner seg virkelig igjen, for alle som har prøvd det, vet hvor sinnsykt vanskelig det er! Criminy Jickets for eksempel, deler problemet med sine lesere, likedan Sillen. Prøv selv, hvis du ikke alt har gjort det. Av 20 bilder, får man kanskje ett eller to der lua faktisk ER med på bildet… Rynker, dobbelthaker og potetneser kommer derimot med på ALLE bildene – det er virkelig merkelig! (Og for øvrig er dette to fine blogger, nokså ulike, som er vel verdt en rundtur!).

Her er mitt forsøk på å forevige lua på eget hode. Det var et slit! MEN – jeg ble veldig fornøyd med lua! Har 10-12 fine luer på strikkelista mi i vinter, men faktisk så trenger jeg ikke flere etter at jeg fikk denne. Jeg bruker den hele tiden - vi passer sammen.

Dette var en opptur.

Andre ganger, derimot, går det ikke helt som planlagt…
Helt siden jeg leste om Druid Mittens på bloggen til Brooklyntweed, visste jeg at disse vottene måtte jeg ha. (Som vanlig greier jeg ikke å linke til et bestemt innlegg i bloggen hans, men klikk på Druid Mittens i høyremargen, under bildene).

Godt utstyrt med oppskriften fra Vogue Knitting Fall 2008 og Corrections fra Vogues nettsider, satte jeg entusiastisk i gang. Her skulle det bli votter! Jeg brukte samme garn og pinner som Jared Flood, og fikk noen gigantiske votter. Prøvde med tynnere pinner, strammere strikk og ellers alle mulige krumspring for å få votter som passet. Jeg har strikket minst fem votter – alle i ulike størrelser og i ulike varianter av krampaktig hardt og stramt – men uten å lykkes. Til slutt fikk jeg til en vott som var passe bred – den ble til gjengjeld altfor kort. Jeg har lest på Ravelry og diverse blogger om folk som er SÅ fornøyd med vottene sine, så jeg skjønner jo at det er meg det er noe galt med.

Selve mønsteret ser vrient ut, men det er ganske lett. Mr. Flood har virkelig boltret seg i vridninger hit og dit, men alt står greit forklart i diagrammet. Det som imidlertid var litt vanskelig, var å følge med på TV-krimmen samtidig med diagrammet – flettene ble riktige, men hvem var morderen??

Nei, det går ikke alltid som planlagt. Prosjektet er foreløpig lagt på is, mens jeg pønsker ut alternative triks for å få det til. Jeg har blant annet vurdert å bytte garn. Men jeg VIL ha sånne votter!!! Og de skal være grønne!