Tid for pels

Da jeg vokste opp, hadde alle Fine Damer pels. De unge hadde gjerne ulv, de middelaldrende hadde mink eller sølvrev, og de fine gamle damene hadde sort persianer. Det var et viktig statussymbol. Hvem husker ikke Krystle i ”Dynastiet” – med hvit pels og pumps!

Nå er ikke pels så viktig lenger, men jeg har lagt merke til at flere av mine jevnaldrende har fått pels de siste årene – gjerne arvet etter mor eller mormor, eller fra Fretex. Men ingen kjøper nye, eksklusive pelser mer, og pelsbutikkene er visst blant de som har lett for å bukke under under finanskrisen – sammen med blant annet symaskinbutikker, leste jeg nylig i avisen. Trist.

Strikket mink – var ikke det stilig?! Bildet er fra lånt fra pelsinform.no.

Jeg er ingen Fin Dame – jeg trives best i min varme dunparka og tykke støvler i vinterkulda. Men - jeg er ingen innbitt motstander av pels, og sier ikke nei takk hvis jeg skulle snuble over en pent brukt, lysegrå persianer på Fretex! Mens jeg venter, har jeg lagd min egen lille versjon – det er tid for pels:

Alpakka, juksepels og perler.

Jeg liker disse flettene så godt, og ville gjerne fremheve dem på et par votter. Ingen oppskrift, bare fletter, og økninger og fellinger i vrangfeltene mellom flettene. Det enkle er ofte det beste!

Det er første gang jeg prøver Drops Alpaca – jeg falt for den nydelige, grønnmelerte fargen. Dobbelt tråd og pinner nr 4. Jeg har ikke vasket eller blokket disse – synes den røffe, rustikke looken og den tøffe fargen er en effektfull kontrast til det supermyke alpakkagarnet. Helt til venstre på bildet skimtes såvidt en liten hempe i grønn fløyel som matcher perfekt.
De er såå-å-å-å myke!

Yndlingskaffekopp fra Egersund, kjøpt på Gjenbruks. (Begynner det å skinne gjennom her at jeg er ve-e-e-eldig glad i syrlige grønnfarger???!)

Kjapt & enkelt! Mens jeg var så godt i gang, brukte jeg samme mal til et par votter også. Samme garn, i en nydelig, melert grågrønn farge, som dessverre ikke kommer så godt frem i den sene ettermiddagssolen. Alt likt, bortsett fra at dette ble votter i stedet, uten pynt. Flettene gjør vottene veldig elastiske, det liker jeg. De sitter som støpt.

Flettevotter er så fint! Jeg har mange andre modeller på ønskelista også. Da disse var ferdige, oppdaget jeg disse hos Through the Loops. Det er en inspirerende blogg med mange fine modeller. Og flotte bilder med døtrene som modeller. Dattera var solidarisk og syntes mine votter var finere, det var et lurt trekk…

Det ble Dattera som fikk disse - strikket med kjærlighet i hver maske. Jeg skulle gjerne hatt et par selv også, men nå er det Uglegenseren som gjelder!