Bustede votter

Jeg er så heldig å ha rikelig med lokale garnbutikker å velge blant. Sånn er det når man bor et steinkast fra hovedstaden, det har sine fordeler –

Det er forresten viktig å holde liv i den lokale garnbutikken – vi vil jo gjerne ha den der når vi trenger den! (Selv om det er spennende å handle garn på nettet også). Jeg gjør så godt jeg kan for å holde liv i de lokale, men det er så mange, jeg kan ikke ta ansvaret alene…

I én av disse lokale har de i lengre tid hatt en kurv med merkelig garn på disken – hårete sokkegarn fra Regia. Jeg ble litt nysgjerrig, for jeg har god erfaring med Regias sokkegarn, men hva var egentlig dette? Det så nokså akrylaktig ut, og dermed ikke noe for meg, som er en konservativ gammel tante. Men ved nærmere undersøkelse viste det seg at garnet, Regia Softy, bestod av 39% ull og 61% polyamid – altså ikke ulikt det vi kjøper ferdig i sportsbutikken og kaller ullsokker. Jeg faller sjelden for hårete garn, men noen ganger må man jo stikke tærne utenfor komfortsonen – og dermed sto jeg der med to nøster pusegarn og oppskrifthefte, som blant annet inneholdt mønster på SELBUVOTTER! Ganske morsomt – jeg har strikket utallige selbuvotter i mitt liv, i diverse garn som passer utmerket til selbuvotter (som Rauma finull, Rauma gammelserie, Rauma 3-tråders, Pt2, Pt5, Peer Gynt, Triplex, Vestlandsgarn, Sisu, Tynn Alpakka, Mirasol, Babyull og sikkert flere) – og nå også hårete Regia-garn!

Sånn ble de bustete vottene:

De er strikket på pinner 3,5, i mørkeblått og beige garn, et snaut nøste av hver. Ulemper: Vanskelig å se maskene pga at garnet er så loddent, vanskelig å telle omg. Fordeler: Men det gjør ingen ting, for det syns jo ikke om man gjør litt feil! Veldig lett å strikke av, og loer forbausende lite til å være så bustete. Vottene ble veldig elastiske, til tross for mønsterstrikken. Kløfritt (men det er vel alt Regia-garn?) og godt å ha på. Kanskje jeg lager sokker også, hvem vet? Syns det var et morsomt garn, jeg. Og deilig og mykt ble det!

Både Dattera og jeg likte vottene godt – men de endte som bursdagsgave til en ung dame, håper de faller i smak. Er spent på bruksegenskapene. Garnet er jo beregnet på sokker, og kan maskinvaskes på ullprogram, så jeg håper de er slitesterke og tåler en støyt.

Lua er fra i fjor. Den er strikket på gehør i patentstrikk, med en tråd Tynn alpakka fra DSA og en tråd Plumet mohair. Sååå myk og lett!