En slags fargestudie – sokker på en søndag

Jeg har jo nesten bare skrevet om votter, så i dag blir det sokker. Men først litt om flerfarget garn.

For det er flerfarget garn – og det er flerfarget garn.

Jeg var i utgangspunktet ikke så begeistret, men det er så mange forskjellige varianter at det er vanskelig å være kategorisk her. Noe må man bare like på grunn av de vakre fargene, noe har nydelige fargeskift, noe gjør seg godt ferdig strikket – og noe er rett og slett stygt. Det kan ofte være vanskelig å se hva resultatet vil bli når man står der i garnbutikken med nøstet i hånden, for ikke å si fra en liten fargeprøve på skjermen – da er bloggeland til stor hjelp. Det er alltid nyttig å se hva andre har lagd, og hvordan det ble.

På 1970-tallet kom flerfarget garn for fullt, husker jeg, for så å forsvinne igjen. Det var gjerne blått + hvitt, brunt + hvitt, eller gult + hvitt, og dannet underlige mønstre - vi kalte det ”flammegarn”. Broren min hadde en genser i brunt og hvitt flammegarn, tynn og fin, deilig og myk. Det så ut som han hadde veltet malingpøsen over seg da han beiset huset. Pent var det ikke, men det var jo noe nytt. Dessverre ble det ikke tatt noe bilde av gutten med genseren.

Mange år senere fikk jeg øye på flerfarget garn igjen i hyllene i en lokal garnbutikk. Mulig det har eksistert flerfarget garn hele tiden, ikke vet jeg, men det var nytt for meg. Min første tanke var ”Ikke pent, men morsomt!”. Morsomt er gøy, og noe så hysterisk glorete måtte jeg bare ha. Det var Sisu, som jeg lenge trodde var et sokkegarn, men som også egner seg utmerket til alt mulig annet. Det ble sokker, og æ lyg ikkje, men disse sokkene har jeg sikkert hatt i +/- 10 år. De er litt nuppete på hælen, men ellers fortsatt gode som gull. Og de lyser jo opp på en regnværsdag!

Men verden går jo fremover, og jeg ble rent i godt humør da jeg oppdaget dette garnet i en lokal garnbutikk – selvstripende Regia sokkegarn. Min første tanke var ”Ikke pent, men lurt!” Så ble det stripete sokker. Jeg har bare godt å si om Regia-garnet – godt å strikke med, gir jevn struktur, holder seg utmerket i vask, nupper ikke, virker solid (nå har jeg jo ikke hatt disse sokkene i ti år enda, så jeg kan jo ikke si noe sikkert…). For å bruke opp restene, for garnet kan jo ikke brukes til noe annet, kjøpte jeg et nøste til og strikket enda et par. For å bruke opp restene… osv. Men nå skal jeg ikke strikke flere par.

Har nettopp gjort ferdig disse sokkene, som et ledd i en ”Bruk opp gammelt garn for å få plass til mer nytt”-kampanje som jeg har gående her nå. Med all verdens vakre farger og fargekombinasjoner tilgjengelig, kan man spørre seg: Er det virkelig nødvendig å lage så stygt garn??? (Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare). Jeg kan ikke erindre hva min første tanke var i dette tilfellet – jeg husker ikke at jeg kjøpte garnet engang, men siden det lå på lageret, har jeg vel antakelig gjort det (jeg pleier ellers ikke å stjele garn). Antar det må ha vært på salg. Sisu igjen. Begge de to fargevariantene jeg har vist her har gått ut av produksjon, og det er kanskje like greit. Uansett, det var godt å få det ut av systemet. Kun en liten rest igjen.

Og hva skal man egentlig gjøre med alle disse små restene av odde stripete garn, der ingenting matcher? Tror jeg skal samle opp og lage et par virkelig stygge sokker til slutt… Det skal bli et morsomt prosjekt!(To be continued, men ikke på lenge enda – må samle opp mer striperester først).

PS:

Hvis jeg kom i skade for å si noe som helst negativt om disse sokkene, tar jeg det sporenstreks tilbake. Sokkene er gode som gull, de – og vil antakelig vare i minst ti år. Passformen er perfekt. De er akkurat passe store – sitter uten og stramme og sklir ikke ned. Passer i alt fra joggesko til tykke vinterstøvler.

Og nå har de blitt mine aller beste sokker! Se så fint de matcher både jeansen og Campers-ene mine!

Sokker med vrangbord hele veien sitter best, er min erfaring. For å få litt avveksling fra vanlig 2 rett-2 vrang, vred jeg litt på vrangborden etter hvert. Det viste seg å være lurt – disse er enda mer elastiske enn vanlige vrangbordsokker.
Nå skal sokkene og jeg ut en tur!