Along og Award...

Litt mer om Julegave-alongen: Nå har jeg lagt til alle som har meldt seg på her på lista i høyremargen. Så er det bare å klikke seg frem og se hva de andre lager etter hvert. Klikker du på selve logoen, kommer du til innlegget der jeg skrev om alongen. Hit kan du linke når du skriver dine innlegg om Alongen. Jeg har vært rundt og besøkt bloggene deres, og ønsker dere alle velkommen! Dette blir bra - og nyttig!

Det er fortsatt mulig å melde seg på - kom igjen!

Jeg har fått en award - fra Muffin. Muffin må være internetts mest kreative og produktive dame - i hvert fall her til lands. Hun både maler, strikker og broderer - og lager mønstrene sine selv. Det er litt ekstra stas å få en award av en så flink dame!!

Det hører med til historien at man må fortelle sju ting om seg selv:

1. Jeg er en høyst ordinær, helt alminnelig og på grensen til litt kjedelig dame i min beste alder, og det skal godt gjøres å finne på noe spennende å fortelle om meg.
2. Jeg er økonom av utdanning, men ikke av natur. Jeg liker ikke tall en gang. Jeg må ha skrudd av hjernen i gjerningsøyeblikket da jeg valgte utdanning. Men det er ikke så nøye, økonomer er som poteten og kan brukes til alt.
3. Jeg har to ekstremt spreke tenåringer på samvittigheten. Hvor de atletiske genene kommer fra, er det absolutt ingen som kan forstå. Miraklenes tid er ikke forbi!
4. Jeg har narkolepsi, men bortsett fra det regnes jeg for å være ganske normal.
5. Jeg har antakelig norgesrekord i neseblod. Med en så blodig bakgrunn, falt det naturlig å bli blodgiver. Det var jeg i mange år, og jeg syns det er litt rart at ikke flere er det - det koster jo så lite og gleder så meget! Etter at jeg ble kronisk syk, ville de dessverre ikke ha blodet mitt mer. Nedtur. Men er du frisk og rask, oppfordrer jeg til å ta en tur til Blodbanken!
6. Jeg er fullstendig blottet for tannlegeskrekk. Jeg er ikke redd for sprøyter, stikk og bor, og jeg har bare vært borti hyggelige, vennlige og netthendte tannleger. Men tannlegeregninger er jeg litt redd for...
7. Jeg er ekstremt lettrørt. Jeg får klump i halsen av alt mulig, og det blir bare verre og verre med årene. Jeg lurer litt på hvor dette skal ende hen...

Dett var dett. Teoretisk sett skal jeg nå gi den videre til sju bloggere. Men jeg har sett den på så mange blogger i det siste, så jeg velger i stedet å gi den til alle de som har meldt seg på Julegave-alongen - den er vel fortjent. Ha en fin kveld!

Julegave-alongen...

Noen har allerede meldt seg på - lenker litt lenger ned. Hjertelig velkommen til dere! Skriv gjerne litt om Alongen i bloggen din, så kanskje vi blir flere. (Noen av dere har allerede gjort det har jeg sett - fint!)Til dere andre: Det er bare å hive seg på! Påmelding foregår ut denne måneden. Det er ingen tvang, bare moro. Én hjemmelaget julegave pr måned, valgfri teknikk. Er det en måned du ikke har laget noe, så gjør ikke det noe. Men Alongen er her for å minne oss på at det egentlig ikke er så lenge til jul....(tiden flyt, vettu...) og at vi må begynne med julegavene i tide. Sylvia og jeg gjør denne Alongen i kor, og noen har meldt seg på der også. Men det holder å melde seg på en av bloggene. Foreløpig er det oss her:Guro / Hespetre-bloggen
Malsen & Mor / Innfall og påfunn-bloggen
Gamleheksa
Pillan / Min hobbyside
Siena / Siena's Stitching
Johanne / Museumsbua
Bossa
Jannelea
Berit med Berits Balsam
Ingeborg / Hverdagen i Granhauglia
Skautrollet
Torirot 
Ullas fiberblogg
Fragaria Bergin
Tina med Ztrikkeriet
Berit T
Komplett liste finner du i høyremargen - der er det enda flere!

Jeg er dessverre litt datadum, og vil gjerne ha lure tips til hvordan jeg kan få BÅDE logoen OG linkene samlet i høyremargen. Jeg får bare til enten/eller. Red: Hurra, jeg har fått det til!Noen har spurt når de skal blogge ferdige bidrag. Her er det ingen regler - blogg dem gjerne etter hvert, eller i slutten av måneden. Bruk logoen først i innlegget så det er lett å kjenne igjen.

Jeg har bestemt meg for å bruke garn fra lageret til denne Alongen. Har tenkt å strikke sokker, votter, luer og kanskje noen grytekluter. I min familie er det alltid noen som ønsker seg raggsokker og selbuvotter.

Men først skal jeg gjøre meg HELT ferdig med julen 2009. Jeg var nok snill i fjor, for jeg fikk mange fine gaver, som jeg ble veldig glad for. Jeg fikk til og med en hjemmelaget gave - det er ekstra stas. Vi som strikker selv, får nesten aldri noe hjemmelaget. Men det er jo VI som virkelig vet å sette pris på nettopp det! Vi vet jo hvor mye arbeid som ligger bak, og at det ikke er noe man bare slenger sammen kvelden før kvelden, slik noen tydeligvis tror.

Da jeg så hvor fin halsen som Dattera strikket før jul ble, ønsket jeg meg en jeg også. Og det fikk jeg! Den er deilig og varm, og med de temperaturene vi har hatt nå i januar, har det kommet godt med. Det var flere som fikk også, og ble like fornøyd med gaven som meg. Sånt varmer - bokstavelig talt!

Oppskrift: Fritt etter wham bam thank you lamb! neckwarmer av Susan Chang, som er strikket i over 1400 ulike varianter på Ravelry, og sikkert minst like mange ikke-Ravelryvarianter rundt om i de tusen hjem.
Pinner: Rundpinne #6
Garn: Mørk rød Mirasol Sulka fra Du Store Alpakka. Dette garnet er helt utrolig deilig og mykt (60% merino, 20% alpakka og 20% silke), men samtidig spenstig og fint.
Terningkast: 6

Julegave-KAL...

I desember  satt jeg og strikket febrilsk for å få ferdig noen julegaver i tide - og tenkte som så mange ganger før at NESTE ÅR skal jeg begynne mye tidligere! Strikke én julegave i måneden for eksempel. Samtidig leste jeg blogger - og siden Sylvia satt og strikket febrilsk hun også, i følge bloggen hennes, foreslo jeg at vi skulle starte en julegave-along etter jul. Som sagt, så gjort! Sylvia & sønn har laget fin logo - og JULEGAVE-ALONGEN ER I GANG! Bli med da vel!

Du kan melde deg på enten her eller hos Sylvia, det blir hipp som happ. Man skal altså produsere en julegave pr måned (minimum) - og vips, når desember kommer og stresset drar seg til, så har du ratt tøfler til mor og lue til far og to par strømper til bittelille bror fiks ferdig og klart allerede! Og mens alle de andre piler rundt og krampehandler med tunga ut av munnen, kan du lene deg tilbake i sofaen, prøvesmake litt på julemarsipanen og sette merkelappen på dine allerede forlengst ferdigproduserte julegaver. Hørtes ikke det fristende ut!!?

Reglene er som følger:
Det eneste du trenger å gjøre, er å melde deg på her eller hos Sylvia, bruke logoen i bloggen din og henvise hit. Hver gang du har en julegave ferdig, tar du med logoen samtidig. Vil du dele oppskriften eller idéen din med andre, tar du det med i blogginlegget ditt. Du kan strikke, hekle, sy, male eller lage noe. Kjøpte julegaver er juks, og teller ikke.

Dette blir gøy - meld deg på - du vil ikke angre!

Et bittelite innlegg om neseblod og kjerringråd...

I min familie blør vi neseblod. Ikke LITT, sånn mens du pusser nesa, men MYE neseblod. Faren min blør neseblod, jeg blør neseblod, og Sønnen. Det må være en genetisk feilkonstruksjon. Nå sitter jeg her med nesa i en klut igjen, og kan hverken gjøre det ene eller det andre uten at det setter i gang på nytt. Jeg hadde egentlig andre planer for dagen...

Men - her i bloggeland er det jo så mange flinke og kloke folk med massevis av erfaring. Er det noen som har noen lure tips mot neseblod??? Jeg ville blitt så lykkelig, eller i hvert fall glad, om noen visste om noe som hjalp?! Jeg har stor tro på gode kjerringråd, men det er ikke så mange kjerringråd om neseblod. Jeg har klippekort hos øre-nese-hals og brenner nesa minst en gang hver vinter, jeg driver med neseskylling, det skal visst være bra, jeg bruker aldri nesespray eller andre ting som kan irritere. Men er det flere smarte råd?

Ikke spis appelsiner, det tynner ut blodet, sa farmoren min. Ikke vet jeg. Men hver vinter, i appelsinsesongen, blør jeg neseblod. Det kan jo være årstiden, eller andre ting. Det er så mange slags rare råd. Farmor sa også at sukker var bra for synet. Det vet vi jo at ikke stemmer - men jeg fikk nesten aldri sukker som barn, og sannelig ble jeg ikke så nærsynt som det er mulig å bli uten hvit stokk...

Her er forresten et kjerringråd som garantert virker - det er det beste kjerringrådet som fins: Spis ingefær mot kvalme. Det gjelder både omgangssyke, reisesyke og matforgiftning. Det gjelder bare å ta det lynraskt, før du rekker å bli ordentlig syk. Vi har testet det her i huset, og ingen har hatt omgangssyke her siden langt tilbake i forrige årtusen. Så har du kanskje et neseblodråd i bytte?

Jeg har forresten aldri sett et blogginlegg om neseblod før... Én gang må jo være den første. Og sannelig, nå har det stoppet opp for denne gang. Ha en fin dag!

Julegavehekling...

For et par innlegg siden skrev at jeg strikket tre julegaver denne julen. Feil. Jeg strikket to (luene i nevnte innlegg) og heklet én.

I høst travet min gode venn MK og jeg ofte ut på tur. Vi prøvesmakte oss gjennom kaffe og hjemmebakst på markas stuer, fikk mange vakre naturopplevelser og masse frisk luft. Vi diskuterte rognebærene, og var skjønt enige om at høyt henger de og sure er de, og det er sikkert like greit. Men vi var litt usikre på om en rik rognebærhøst varslet snørik eller snøfattig vinter. Nå i ettertid kan vi jo konstatere at mye rognebær = mye snø, i hvert fall her på Østlandet.

En vakker oktoberdag slo vi leir ved dette vannet i Nordmarka. Noen kjenner seg kanskje igjen.

Det var en av disse fantastiske høstdagene hvor man føler at man er på akkurat riktig sted til akkurat riktig tid. Vi fyrte bål ved vannkanten. MK var rikelig utrustet, og hadde både svartkjele, termokopp, opptenningsved og et godt og varmt sitteunderlag av reinskinn i sekken. Men gryteklut hadde hun ikke. Det resulterte blant annet i at kaffekjelen glapp og kaffen skvatt.

Men det går mer kaffe enn man tror i en stormkjøkkenkaffekjele, og vi led heldigvis ingen nød. Kaffen ble helt perfekt, den.

Men gryteklut må man ha - og gryteklut fikk MK til jul. Denne kan brukes både som grytevott og dobbel gryteklut, og er ikke større enn at den kan stappes nedi kaffekjelen under transportetappene - og ble levert i tradisjonelle, norske turfarger. Vakker er den ikke, men at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra!

Løpelengder...

Her handler det ikke om løping og gode treningsforsetter for det nye året, men om lengden på garn.
Fikk et spørsmål fra Strikkemor(o) om den grå lua i forrige innlegg. Den satt som støpt på et vanlig norsk hode - og da ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor noen luer passer, og andre ikke.

Punkt 1 - tekniske spesifikasjoner: Jeg strikket herrestørrelsen, 140 masker, på pinner 3,5; og jeg strikker ganske stramt når jeg strikker vrangbord. Lua ble veldig elastisk.

Punkt 2 - valg av garn: Jeg strikket i Pickles Extra Fine Merino. Jeg har alltid levd i den villfarelse at alle norske sportsgarn er omtrent like tykke, og har stort sett brukt dem om hverandre. Jeg har jo sett at Sisu er litt tynnere enn f eks Smart, men har ikke tenkt så nøye over det. Etter en rask undersøkelse på Ravelry, der alle slags garnfakta er samlet under ett (under fanen Yarns), har jeg lært følgende: Det er ganske stor forskjell! Her er antall meter pr 50 grams nøste:

Sisu (Sandnes) 160m
Daletta (Dale) 140m
Extra Fine Merino (Pickles) 140m
Pt5 (Per Tryving) 117m
Juvel (Idena) 113m
Falk (Dale) 106m
3 tr strikkegarn (Rauma) 105m
Heilo (Dale) 100m
Smart (Sandnes) 99m
Peer Gynt (Sandnes) 90m

Kjekt å vite for en garn-nerd. Og så lærte jeg noe nytt i dag også, heldigvis!

Julegavestrikk...

Det ble ikke strikket så mange gaver til jul denne gangen, nærmere bestemt 3 stk. To av dem kommer her:

Englebarna stilte opp som fotomodeller før luene ble pakket inn. Jeg er veldig fornøyd med oppskriftene her - supre luer som passer alle aldre, og jeg er også veldig fornøyd med garnvalget. De er jo fine til Ungdommen - som fant nye og kreative måter å bære luene på. Den grå lua kan for eksempel brukes som Slapp Slouchy-lue eller Tøff Mann-lue, og passer like fint til jenter.

Jeg strikket en til Mannen i fjor, og kunne godt tenkt meg en selv også. Men det var Morfar som fikk denne - og den passet like fint til ham.

Den røde lua fant jeg på Ravelry nylig - den var så nydelig på bildene der. Den er jo fin på Dattera også, og jeg skulle gjerne hatt en selv. Men det var Mormor som fikk denne - og den passet like fint til henne.

LUEFAKTA:

Grå lue: Jacques Cousteau Hat (gratismønster på Ravelry)
Pinner: 3,5
Garn: Pickles Extra Fine Merino, farge Koksgrå/Charcoal, snaue 1,5 nøster a 50 g

Super luemodell som kan brukes på flere måter, passer til alle og sitter godt på hodet. Deilig og mykt garn, og samtidig spenstig nok til ribbestrikk. Dessverre har ikke Pickles denne fargen mer - det er synd, for jeg syns det var den fineste av dem alle.

Rød lue: Golden Autumn av Lucy Sweetland (mønster fra Ravelry)
Pinner: 3,5
Garn: Rowan Felted Tweed, ca 2 nøster a 50 g

Jeg fulgte mønsteret, men strikket 4,5 mønsterrapporter i stedet for 5. Det stod i oppskriften at lua skulle blokkes, amerikanerne blokker jo alt som er, men det gjorde ikke jeg - syns strukturen kom fint frem uten blokking. Lua er veldig god å ha på, deilig og varm nå i kulda med dobbel kant over ørene. Jeg har aldri strikket av Felted Tweed før, men nå skjønner jeg hvorfor mange er så glad i det - det er en ny favoritt.

For å unngå krampestrikk i ukene før jul neste gang, blir jeg med på en julegavealong i år. Mer om det siden. God søndag!

Ravlerier...

At noen vil ha mora og andre vil ha dattera, er en sannhet med modifikasjoner. Alle vil ha dattera, så klart. Ungdom og ynde er hva verden vil ha. Ta Ravelry, for eksempel. Her ser du prosjektsiden min.

Jeg er en liten blogger i et lite land. Jeg strikker det samme som alle andre. Prosjektene mine syns ikke så godt blant Ravelrys 577 000 medlemmer. Ja, Ravelry har faktisk over en halv million medlemmer, det er ganske imponerende! Jeg legger ut prosjektene mine nærmest for moro skyld, for å holde en slags oversikt for meg selv. Kan de være til inspirasjon for andre, er det ekstra hyggelig. Det hender jeg får et hjerte eller to. Får jeg 10 er det mange, og får jeg 50 er det overveldende.

I november strikket jeg Miller's Hat, som er designet av Kirsten Kapur. Hun er virkelig en dyktig designer - som lager mye spennende for tiden og skriver feilfrie mønstre som er lette å strikke. Lua ble fin den. Ja, så fornøyd ble jeg at jeg knipset noen bilder av meg selv med lua på og la det ut på Ravelry sporenstreks. Og hva skjedde? Ingen ting. Alt var ved det vante.







Så kom Dattera hjem på besøk. Vi hadde lørdagsunderholdning med kamera og luer og hadde det gøy en lang stund. Nye bilder ut på Ravelry. Og hva skjedde? Plutselig hadde over 200 stykker merket lua som favoritt. Bare Kirstens egen lue har flere hjerter. Ja, sånn er det å være ung og blond.

Og ikke nok med det. Pulsvottene jeg strikket av restegarnet har også scoret bra. Dette er votter av enkleste sort - basismodell - som nærmest kan strikkes uten oppskrift. Overhodet ingenting spesielt med dem. Men tre dem på en ung modell...

På toppen av det hele strikket jeg en lue etter oppskrift i KKs julenummer. Dette er en helt enkel lue, enklere kan det ikke bli, man trenger egentlig ikke oppskrift en gang. Kun en vrangbord, så litt glattstrikk, og felling på toppen. Basismodell. Tre den på en datters hode, og vips - over 200 hjerter på Ravelry. Det går nesten over min forstand.

Har denne historien en moral? Tja, den beviser i hvert fall - nok en gang - at Blondes Have More Fun. At presentasjonen er viktig - det kan være smart å legge litt arbeid i bildene. At det enkle ofte kan være det beste - eller i hvert fall like bra. Og at match mellom garn og oppskrift er av stor betydning for et godt resultat.

Som en ekstra kuriositet fikk jeg plutselig en hel haug med nye Venner. Spesielt mange yngre, amerikanske kvinner har lagt meg til som venn. Av kommentarene har jeg forstått at de tror det er meg som er på bildene. Det kan jeg herved dementere. Det er altså den unge, norske strikkersken på bildene de vil være venner med, og ikke meg. Det velger jeg å se litt stort på. 

Her er det minus 15 grader i dag, solskinn - og det snør diamanter  :)  Det er tre ting på én gang, det. Ha en fin kveld!

Wannabeselbuvotts...

Takk for hyggelige kommentarer til bildene mine i går!
De er teknisk sett ganske miserable, men det jeg ønsket å vise var Norge i vinterstemning. Jada, vi elsker dette landet som det stiger frem, i hvert fall når sola stiger frem, og det viser seg fra sin beste side.

Hvor er det hen? Det øverste av landeveisbildene (det smale) er fra Hadeland eller deromkring, på vei mot Valdres. De høye fjellene og tunellen er et sted mellom Haukeli og Telemark omtrent, på vei hjem fra Hovden. Den gamle, laftede gården er i Telemark. Det var nesten så man forventet å se en liten, Aukrustsk nisse på skrå nedover jordet. De røde husene bak hvitrimede trær er Hadeland, og de to siste er fra Vestre Slidre i Valdres, under et slør av rosa marmorskyer i aftensol. Det mangler bare elgen. Jeg blir nesten andektig av slik mektig og vakker natur. Og det var kaldt - minus 20 grader eller lavere må til for å skape god, gammeldags vinterstemning.

På denne tiden av året må jeg nesten strikke noen selbuvotter, det må jeg hvert år. Det må ligge programmert i genene. Jeg hadde tenkt å skrive et pent, lite innlegg om selbuvotter og min livslange kjærlighet til dem, da det gikk opp for meg at jeg var litt på villspor. Og at jeg antakelig har tatt feil hele livet. For en nedtur. Selbuvottpolitiet, som vi alle har veldig respekt for, ville nok arrestere meg om jeg kaller vottene jeg har strikket for selbuvotter. Derfor nøyer jeg meg med å kalle dem... hmmm... VOTTER. Et par til Dattera og et par til Gemalen. Og selbuvottdebatten gidder jeg ikke engasjere meg i. Det viktigste er jo at man ikke fryser på hendene. Er det gøy å strikke i tillegg, er jeg fornøyd jeg.

Datteras votter strikket jeg i Daletta, som er et spenstig og fint 100% ullgarn - og til tross for at det er superwash, kjennes det ut som god, gammeldags ull. Jeg er virkelig godt fornøyd med dette garnet - og kunne Dale flesket til med noen fine og fristende oppskrifter til det, hadde det vært enda bedre. Dessverre er det litt vanskelig å få tak i, og de som selger det sier at det går lite av det - folk vet ikke helt hva de skal bruke det til. Skjerpings, Dale! Strikket med pinner nr. 3. Oppskriften klippet jeg ut av Familien i 2007, men jeg vet at den finnes i et Sandnes-hefte også. Denne modellen har jeg strikket mange ganger.

Det kan jo gjerne være både navn og årstall på selbuvotter. Og siden Datteras votter og luer har en lei tendens tl å forsvinne etter hvert som jeg/hun strikker dem, er disse tydelig merket. Jeg vurderte å strikke inn telefonnummeret også - det hadde jo i så fall vært en selbuvottsk tilpasning til vårt eget årtusen, men lot det være av hensyn til privatlivets fred. Men en liten oppkvikker på tommelen liker jeg å ta med.

Vottene til Mannen er litt tykkere, strikket i Pt5 Sport, også med pinner nr. 3. Løpelengden på disse to garnene er hhv 141 og 128 m pr 50 gram. Pt-garnet er forsterket med 20% nylon, og passer derfor utmerket til ekte mannfolk som gjerne skal måke litt snø i løpet av vinteren uten å slite hull på vottene. Oppskriften fant jeg i en bok på biblioteket, "Votteboken", av Anne Stine og Lillill Thuve. Den heter "Orions vott", og ville sikkert fått stryk av Selbuvottpolitiet, men jeg syns mønsteret er veldig fint, og Mannen ble også godt fornøyd.

Flere detaljer på Ravelry.

Ny start...

Godt nytt år, godtfolk!
Takk for alle nyttårshilsener - og alle kommentarer i det hele tatt som dere har lagt igjen her på bloggen i året som gikk! Det varmer en bloggers hjerte.

Jula kom og gikk. Handelsstanden ville gjerne at vi skulle forberede oss i månedsvis - jo mer forberedelser, jo mer må vi jo handle inn. Og vips, så var det over. I ettertid kan man jo være glad man ikke overforberedte seg for noe som forsvant så fort igjen. Men det var hyggelig med jul. Det beste er jo at familien er samlet, at alle er glade og fornøyde og har det godt. Kanskje fikk ikke alle ALT de ønsket seg, men alle fikk mer enn nok, det er jeg sikker på.

Det ble jo en hvit jul. Alle ønsker seg jo White Christmas, med et lett snødryss på trærne og akkurat passe mye snø på bakken til at det er hvitt og rent over alt, men ikke mer enn at man kan gå ut i snøen og ta vakre hvite bilder av all herligheten - omtrent sånn:

Sånn var det i noen få dager før jul. Men det er jo ikke sånn det foregår her på bjerget, vettu. Når det først snør her, snør det gjerne en halvmeter i slengen. Gjerne flere dager på rad. Så føyker det litt, så man ikke finner igjen veien, i hvert fall ikke på første forsøk. DA kan vi snakke om Hvit Jul. Vi måkte mye snø i jula. Spesielt Dattera var flink til å måke. Hun var bare hjemom på ferie i noen få dager, men matematisk sett måkte hun veldig mange meter snø pr dag. Omtrent sånn - ikke lett å gå kjøkkenveien hos oss denne jula (dette skal forestille en trapp):

I november var jeg (som alle andre) sånn passe lei av regn og novembermørke, og hevdet hårdnakket at Norge måtte være et land for spesielt interesserte. Men nå, med vintersolverv og jul og tonnevis med snø og rosa solnedganger, er jeg betydelig mildere stemt. Nå må man vel være spesielt u-interessert for ikke å synes at dette er vakkert?

Vi kjørte Dattera tilbake til hybelen i romjula, og nyttårshelgen tilbragte vi til fjells. Det ble mye kjøring, vi passerte skog og dal og fjell - alt besnærende vakkert og snødekt, med sol over fjellheimen, rosa marmorskyer og orange solnedganger. Jeg ble fullstendig bergtatt, og kanskje litt overivrig med kameraet - alle bilder her er tatt i fart fra bilen, med en liten Ixus, gjennom skitne bilruter langs norske riksveier, og uredigert - ja da kan du jo selv forestille deg hvor utrolig vakkert det faktisk var i virkeligheten. Dette var steder vi passerte langs veien, jeg vet ikke helt hva det heter eller hvor det er, jeg syns bare det var så utrolig vakkert med all snøen, den knallblå himmelen og det fantastiske vinterlyset. NB: det var ikke jeg som kjørte!

Jeg har ingen bestemte nyttårsforsetter, bortsett fra å begynne et nytt og bedre liv og bli et bedre menneske i 2010. Og ta masse snapshots av naturen og livet og året som passerer forbi. Og kanskje blogge litt om det i ny og ne.