Kopipusevotter...

På flyet til London strikket jeg votter. Jeg pleier ellers ikke å strikke noe særlig når jeg er på ferie - armene mine pleier å ta ferie samtidig som meg, det er en avtale vi har oss imellom. Jeg strikker så mye ellers at armer og skuldre har godt av litt fri, de også.

Men denne gangen hadde jeg fått blod på tann. Jeg hadde nemlig sett et par Acne-votter i en fin butikk før jeg dro, til den nette sum av 699 kroner - og de hadde ikke tommelkile en gang...!!! Her har vi dem, ja. Riktignok inneholder de mohair, men ikke så mye - en tredjedel er faktisk polyamid og elastan. Jeg er en sånn forferdelig kunde som vrenger alle plagg i butikken for å se på merkelappen - er det ikke 100 prosent ull eller andre naturmaterialer, havner de ikke i min handlekurv. Votter til 700 kroner havner forresten ikke  i min handlekurv uansett - om det så hadde vært 200 prosent silke og kasjmir - og tommelkile... Det var en matchene lue til vottene også - en enkel, pusete, litt saggy beanie, den kostet rundt 900 kroner og var utsolgt.

Uansett - ofte når jeg ser fine strikkeplagg i butikken, tenker jeg at dette kunne jeg jo strikket like fint selv. Denne gangen tenkte jeg - sånn i all beskjedenhet - at disse kunne jeg jo strikket mye finere selv. Med bedre passform, mer ull og mohair, mye billigere - og med tommelkile!

Som sagt, så gjort. På flyet. Med trepinner og garn fra lageret. De var veldig iltre i sikkerhetskontrollen på Heathrow, men trepinnene mine brydde de seg ikke om.

Fargen på Acne-vottene var veldig fin - en melering av mørkerød og blå som jeg ble veldig forelsket i. Melering er tingen denne sesongen, har jeg merket meg. Så her fikk jeg brukt opp litt mørkerødt og blått restegarn - hurra! Vottende ble utrolig myke og gode - og sikkert veldig varme.

Garn:  Siden originalvotten inneholdt mohair, måtte jeg jo grave frem litt mohair fra mine gjemmer. Pluss litt av hvert av annet snadder.

Jeg brukte rester av Tynn Alpakka fra DSA (100% alpakka), Plumet (70% mohair, 30% polyamid),  og Angorett (70% ull, 25% angora og 5% polyamid), et italiensk garn som jeg - såvidt jeg kan huske - kjøpte på salg i en svensk nettbutikk en gang i tiden, jeg kan dessverre ikke huske hvor. Jeg trodde det ville røyte/loe en del - angora har jo en tendens til å legge igjen en sti av løse hår etter seg, men det gjorde det ikke  :-)  Og ja, jeg strikket med tredobbelt tråd, én fra hvert garn. Votter kan godt være litt tette, så jeg strikket fast (men ikke stramt).

Det gikk med ca 75 gram garn i alt, og fordelingen ble omtrent som følger - etter avanserte matematiske utregninger (her måtte jeg faktisk tenke litt, greit å få konstatert at hjernen fortsatt virker):
53% alpakka
15% kid mohair
6% angora
18% ull
8% polyamid
Alt i alt en temmelig eksklusiv - og varm - blanding, med andre ord.

Dette er nok ikke de mest slitesterke vottene i Norgeshistorien, og bør nok helst ikke brukes til skigåing eller snømåking. Men myke og pusete, det er de!

Pinner:  3,5

Oppskrift:  En god, gammel basisoppskrift - helt vanlige votter med god passform,vrangbord og tommelkile. Høyre og venstre vott er helt like og kan ergo brukes om hverandre. Smart! Til slutt børstet jeg dem opp litt med en stiv børste for at de skulle bli ekstra pusete - her fikk jeg et flashback til 80-tallet, da vi strikket pusegensere a la Skappel og børstet dem så lodottene føyk. Etter noen omganger med vask og børsting var det bare skjelettet igjen av de genserne, husker jeg. Hvor har det blitt av den mohairbørsten, tro, den var jo så fin!

Red.: Oppskriften finner du her.

Vottene er allerede sendt til Dattera i Trondheim. Håper de faller i smak. Varme er de i hvert fall.

Ha en riktig fin, ny uke!