Sønnen synger...

Det er en fin dag. Ute skinner sola mellom lysegrå skyer, det er mildt og fint i været, vi bor i et fritt land og snart er det 17. mai.

Inne sitter sønnen og synger. Han har åpen dør og spiller Wycliffe Shaun for full spiker. Han har studiedag i dag, og har i følge seg selv fått studert en hel del. Han har lave skuldre og er i godt humør. Snart har han gjennomført tolv års skolegang i fin stil og har fremtiden liggende som en motorvei foran seg.

Nå sitter han der og synger med - høyt og hjertelig. Han har familiens fineste sangstemme, og synger tonerent og med dyp røst. Det er en fin dag.

Han synger alltid når han er i godt humør - og så blir jeg i godt humør også. For hva mer kan en mor ønske seg? Jeg føler meg som Min far kongen i Astrid Lindgrens "Mio min Mio". Det er en av de vakreste bøker som finnes, og dette er et av de vakreste sitatene fra boka, der Min far kongen sier: "Jeg er så glad i fuglesangen. Og jeg er så glad i musikken i sølvpoplene mine. Men jeg blir aller gladest når jeg hører gutten min le i rosenhagen".

Jeg ønsker alle en fin kveld i vårsola!

Vakkert, vakkert...

Jeg har skjønt at garnfarging krever erfaring og øvelse. Det kan ta sin tid. Imens lot jeg meg inspirere av Pinneguri og bestilte håndfarget garn fra Heidi Kim på HK Spindles & Fiber - i yndlingsfargen blå. Jeg er jo en jeansjente, så det er på tide med noe sokkegarn i normale farger!

Har du sett så vakkert garn?! Fargen på det øverste nøstet heter Blue Velvet - blå fløyel - og går via knallblått til nesten turkis over i lilla og fiolett. Det bakerste nøstet heter Deep Blue, og er - dyp blå. Ikke så mange flotte farger her, men vakkert likevel. Jeg må humre litt i skjegget når jeg ser hvordan proffene gjør det - jo, jeg har litt å lære...
Maken til service skal man forresten lete lenge etter - jeg hadde ikke før trykt på knappen, så lå garnet i postkassa. Det er de beste dagene - når det ligger noe mer enn reklame & regninger i postkassa. Jeg gleder meg virkelig til å strikke sokker av dette - så nå venter jeg bare på at noen nye, spennende sokkebøker skal dukke opp i postkassa. Posten fra USA tar virkelig lang tid these days - man skulle nesten tro den ble rodd over i robåt. Men den som venter på noe godt... Jeg har et par andre småting på gang som jeg får gjøre ferdig så lenge.

Hilsen Annepålandet - garnfarger in spe...

Garnfarging igjen - Annepålandet gjør ting hun ikke kan...

For et par uker siden farget jeg garn. Jeg prøvde først med rødbetelake - tenkte den nydelige dype rødrosa fargen måtte gi fantastiske resultater. Det gjorde den ikke. Det ble en slags lakserosa-orange i stedet. Lakserosa er vakkert, men jeg vil ikke ha lakserosa-orange sokker, det matcher virkelig ikke garderoben.

For å rette opp fadesen, spanderte jeg den gule konditorfargen jeg fant i skapet - det blir vel orange, tenkte jeg, elementær fargelære. Det ble det ikke, det ble en grumsete, skittenlakseorange farge i stedet - som jeg i hvert fall ikke ville strikke sokker av. Så jeg brukte resten av den røde konditorfargen i kjøkkenskapet - for å få rødt garn i stedet. Jeg har hørt om mange som har farget garn med konditorfarge med godt resultat. Men ikke hos meg. Det må åpenbart mye konditorfarge til, for at det skal bli noe fart i sakene. Dette ble bare en dypere variant av grumserosaorange, men innimellom litt fint rosa også.

Nå var det slutt på konditorfargen, og gode råd var dyre. Tefarging har jeg prøvd tidligere, på stoff. Jeg spanderte alle Lipton teposene mine - jeg drikker jo sjelden Lipton, så det var godt å bli kvitt dem før de gikk ut på dato. Jeg farget bare deler av garnet, og det ble greit nok. Til slutt tenkte jeg å få til noen mørkere flekker, og pøste på med sukkerkulør. Vel, mørkebrunt ble det jo ikke, men brunt, joda. Nå hadde jeg ikke mer i skapet som jeg kunne bruke til farging, så det fikk bli som det ble. Og det ble jo ikke så aller verst da, når det ble skylt og tørket og nøstet opp. Syns nesten det ble litt fint jeg.


Jeg farget på ufarget Trekking fra Garnhärvan. Det holder seg like fint og mykt gjennom fargeprosessen.

Men neste gang - ja, da skal jeg kjøpe ordentlig tekstilfarge! For det er så gøy å farge garn...

ABC i ord og bilder # 10...

Flere ABC-historier hos ABC-en mor, Petunia. Ukens bokstav er J.

J er for Juks…

Jeg har en venninne med grønne fingre og stort pågangsmot. For noen år siden anla hun, med egne hender og hestekrefter, en stor flott dam med en million runde steiner og mengder av vakre blomster og busker rundt, pluss en sildrende fontene i midten. Jeg ble nesten lysegrønn av misunnelse – for sildrende vann i hagen ville jeg også ha!

Nå var dammen hennes større enn hagen min, og ingen her i huset hadde ork til å sjaue gresstorv, jord og stein i tilstrekkelige mengder. I stedet ble det litt JUKS her hos oss – en bitteliten fontene i hjørnet av blomsterrabatten. Marikåpen stortrives med vanndråper på bladene, og bak i halvskyggen lyser en ceriserød busknellik opp. Her fikk jeg plass til litt av steinsamlingen min, og nå har vi også vann i hagen! Snart kan jeg ligge på den blå benken (skimtes så vidt her) og slumre i ettermiddagssolen, under bestemorteppet (når det en gang blir ferdig) og lytte til sildrende vann, lukke øynene og drømme meg bort.

Imens pøser regnet ned utenfor. God helg!

Lotterigevinst…

Da jeg begynte å blogge for ca tre måneder siden, visste jeg ingenting om utfallet. Jeg kjente ingen som strikket og nesten ingen som blogget. Jo, nesten alle jeg kjenner kan nok strikke, men de gjør det ikke. De strikket til egne og andres babyer i forrige århundre, men det var lenge siden. Ingen strikker lenger nå. Ingen blogger heller, i hvert fall ikke som jeg vet om.

Derfor var jeg spent på om jeg ville få noen lesere i det hele tatt. Og heldigvis – det fikk jeg. Det er jo halve moroa å komme i kontakt med andre der ute – det var jo derfor jeg begynte å blogge, for å treffe likesinnede, for å få input og impulser og lære noe nytt. I slutten av mars hadde det vært 3000 lesere innom, og i den anledning var det tevling / konkurranse / lotteri for å feire dette overveldende antall. De som har 200 000 eller 700 000 lesere og sånn syns kanskje ikke det er så mye, men for meg, som ikke kjente en kart der ute, var det veeeldig mange.

Janette vant tevlingen. Anbefaler en tur innom bloggen hennes – hun er en stilsikker dame som strikker, syr, broderer, og ikke minst - snekrer. Jeg tar av meg hatten for dem som kan den kunsten, selv kan jeg knapt slå i en spiker dessverre. Vet ikke om hun lager mat, men nå har hun i hvert fall fått et par grytekluter i posten. Jeg deltar jo i en amerikansk gryteklut-swap, der hver deltaker bidrar med fem grytekluter, ulike. Det var mye morsommere å lage bare én av hver, det skjønner alle som lider av andrevott- eller andresokksyndromet, så jeg bestemte meg sporenstreks for aldri å lage to like grytekluter mer. Så Janette fikk ikke et par grytekluter, men to forskjellige.

Hun overlot til meg å velge farger. Hun har alltid finfine farger på det hun lager og viser på bloggen, men hva med kjøkkenet? Er det hvitt? Grått? Rødt? Sort? Blått? Grønt? Eller kanskje eik? Det er jo stilig hvis fargene passer sammen – men siden jeg ikke ante noe om dette, ble det random gjetting – og slik ble det:

Blå og gul – alle i Sverige liker vel blått og gult? Jeg håper det. (Den gule er litt gulere enn det som vises her).












Rødt og orange – friske retrofarger. Noen hevdet dessuten at rødt er den mest brukte gryteklutfargen - fordi man aldri finner gryteklutene når man trenger dem, og rødt synes i hvert fall godt.

















Hvis Janette ikke liker verken rødt eller blått, kan hun snu den røde så den andre siden kommer foran. Black and white passer overalt.


















Og hva hvis man blir lei av å lage mat i sommersola?? Ja, da kan man bare snu den blå grytekluten rundt så den andre siden kommer frem – og vips kan man ta frem pilene og spille dart i stedet!!


















Flerbruks, med andre ord. Fikk idéen da jeg bladde gjennom bildene fra i fjor sommer og fant dette blinkskuddet.

God fredagskveld til alle - og god bedring til Janette som er syk!

Finsk uke...

Det er visst Finsk Uke på bloggen denne uken. I går var det sokkene til Mari Muinonen. Hun har designet både for Vogue Knitting, Knit.1 Magazine og Twist Collective, så hun er litt av en kjendis i strikkeland.

I dag er det Baktusskjerf inspirert av Mustaa villaa. Ja, Baktusskjerfet er jo norsk da, og nesten alle norske bloggere har vel strikket ett eller flere av dette praktiske lille skjerfet. Jeg vet ikke hvem som egentlig står bak oppskriften, men jeg har strikket Strikkelises versjon. Mustaa villaa har gjort en vri på det som har slått godt an, kan vi se på Ravelry - nemlig med striper. Da jeg så skjerfet på Mustaa villaas blogg, skjønte jeg med én gang at her var sommerskjerfet. Jeg elsker røde og hvite striper!

Jeg har strikket skjerfet i ensfarget Lerke fra Sandnes tidligere, i 50/50 ull og bomull, det ble deilig og mykt, men litt i varmeste laget til sommerbruk. Nå valgte jeg Svale i stedet, det er også et garn fra Sandnes, med samme strikkefasthet som Lerkegarnet, men i 50% bomull - 40% viscose - 10% silke. Et ekte sommergarn, med andre ord, og i massevis av fine farger. Norsk garn er faktisk veldig billig, sammenlignet med tilsvarende utenlandske garn, bare 32 kroner pr nøste (50 gram) koster dette fine sommergarnet. Jeg liker det godt. Skulle jeg gå tørr for ny inspirasjon, hvilket antakelig aldri vil skje, har jeg lyst på et til, i sorte og hvite striper. Så nå er det bare å strikke i vei.

Til slutt et bilde fra en aftentur i "min" skog. I min barndoms skog var det gran og bjørk og osp, og skogbunnen var dekket av blåveis og hvitveis om våren og all verdens markblomster om sommeren. Her jeg bor nå, er det furu og bjørk, og ikke en blomst i mils omkrets. Til gjengjeld er det lyng i massevis, og det er jo praktisk om høsten - da er det bare å hoppe i skoene, stikke ut i skogen rett utenfor døra og plukke med seg litt blåbær eller tyttebær. Men jeg savner hvitveis om våren!

Ha en fin kveld - nå skal jeg på jobb!

Vogue-sokker...

Endelig litt strikking igjen her på bloggen!
Disse var raske og morsomme å strikke, og siden Dattera gjerne ville ha dem, strikker jeg ett par til til meg selv ganske snart.

Oppskriften sto i Vogue Knitting, winter 2008/09, og er designet av finske Mari Muinonen. Hun er litt av en mesterstrikker, og hvis du ikke allerede har vært innom på bloggen hennes, bør du absolutt ta en titt! Hun har mange kjente design på merittlisten, du kjenner sikkert igjen både Chevalier mittens og "dånekåpen" Sylvi, som har vært å se på manges blogger.

I Vogue het sokkene Cabled Socks, på Ravelry Cable Rolling socks. Jeg strikket dem med én tråd Sisu og én tråd Sandnes Alpakka fra restekurven, på pinner 4,5. Siden Sisu-garnet er flerfarget, forstyrret det flettemønsteret litt, men det syns jo. Alpakkagarnet gjorde at sokkene ble litt slappe, men sånn er det jo med alpakka.Til gjengjeld er de tykke, myke og deilig varme. Joda, det blir nok et par til meg og!

Blomstenes hemmelige liv...

Jeg tror kanskje blomstene lever et hemmelig liv der nede på bakkenivå, et liv vi ikke ikke kjenner til her oppe i det høye. Eller hva sier du til dette, som jeg oppdaget da jeg kravlet rundt på alle fire med kamera på lur her om dagen?

Bildene er tatt i hagen, blomstene er en scilla-koloni som holder til blant brun plen og mosedotter i det nederste hjørnet. Dobbeltklikk på bildene for å se ordentlig.


Som en gjeng fjortiser i en skolegård. De virrer hit og dit i vinden, har vanskelig for å stå stille og blir fort litt uskarpe i konturene - - - litt skubbing, litt fnising, litt dytting...


Hva skjer'a?

Tilløp til klikk-dannelser. Litt hvisking og tisking i midten der...

Eller - er det ikke bare hvisking? Er det en vårflørt kanskje? Ikke alltid så lett å se forskjell i den alderen...

Jo ... det var nok en vårflørt!!

(Vi får håpe mor og far har husket å lære dem om blomstene og biene...)

Mandagstema: Mønster...

Denne ukens Mandagstema er mønster. Flere mønster her.

Som norsk nordmann i Norge har jeg vokst opp med mønster. Norske strikkemønster. Her er jeg seks år, og den røde kofta har farmor strikket til meg. Vi er på søndagstur i skaukanten og plukker blomster. Det var lov å plukke blåveis da jeg var lita, det var rikelig til alle.

Her er et mønster som de aller fleste her til lands har et forhold til, selv om det egentlig er geografisk betinget. Jeg vokste opp før polvotten, og det var ullvotter som gjaldt. Ensfargede grå til hverdags, og selbuvotter i sort og hvitt når vi skulle være fine. Senere har jeg strikket utallige plagg i selbumønster - både votter, vanter og strømper. Jeg er veldig glad i selbumønster.









Men disse vantene har jeg ikke strikket selv, de er arvet. I tillegg til maskemønsteret, har den tidligere eieren - eller kanskje den tidligere eierens mor eller kone - føyd på et ekstra mønster. Det er imponerende å se hvordan de tok vare på klærne sine før i tiden - dette var før bruk-og-kast ble oppfunnet! Dette er kulturhistorie. Jeg er glad det var jeg som arvet disse, de forteller en historie om de som levde før oss.



Bildene er tatt i hagen i fjor sommer - det er nok ikke så grønt enda. Og snart er det atter sol og sommer! Sol er det forresten allerede, og grønne knopper på hekken. Ha en fin vårkveld!

I – for Ingen ting…

ABC i ord og bilder # 9 -
flere innlegg her.

Ingen ting er som Norge de ti første dagene i mai!

Dette lærte jeg av en utenlandsk dame, og hun hadde selvfølgelig helt rett. Går du i skogen, stille som en mus, kan du nesten høre løvet sprette. Det lukter helt spesielt i det naturen våkner til liv igjen.

For lenge siden hadde vi en labrador. Hver dag gikk vi tur i skogen. Hun snuste rundt over alt, men jeg så aldri at hun spiste noe – bortsett fra i mai – da spiste hun friskt, lysegrønt bjørkeløv rett fra kvisten. Saftig og lekkert, fullt av næring og voksekraft.

Selv den som ikke beiter løv, kan suge til seg energi i skogen en fin dag i mai.
Nå kom jeg meg ikke ut i skogen for å suge til meg energi eller ta bilder i dag – i stedet blir det noen blomsterbilder fra hagen.

Dobbeltklikker du på bildene, kan du se bedre. Vakre blomster skal helst nytes live – går ikke det, bør de nytes over hele skjermen.

Øverst Vårkjærminne. Nedover de botaniske tulipanene som blomstrer i to etasjer - de røde øverst og de gule under. Det er selvfølgelig to sorter, men de er kjøpt som én, i samme pose. Og når disse visner, dukker tredje etasje opp, helt nede ved bakken, de er lysegrønne. Snakk om å få valuta for pengene!

Ha en strålende helg!