tirsdag 11. august 2009

Ut på tur, aldri sur…

I et øyeblikk av lettsinn meldte jeg meg på Lises utfordring – å gå en tur hver dag denne uken, og blogge om det.

Tidligere hadde vi hund, en sprek og sportslig labrador som krevde mye mosjon. En dag vi var på tur ut i høljende regnvær, i full regnmundur og klissvåt pels, møtte vi naboen på vei hjem fra jobb. Hun mente vi var heldige som kom oss ut på tur i all slags vær. – Det er da bare å ta på seg regndressen og gå ut det, tenkte jeg i mitt stille sinn. Men – det blir ikke til det uten hund. Derfor kom Lises utfordring beleilig.

Tur I - lørdag

Jeg begynner med turen på lørdag, selv om det strengt tatt er tjuvstart, ettersom Lises utfordring ikke kom før på søndag. Men tur er tur.

Vi kjørte Dattera ”hjem” til skigymnaset høyt oppe i den norske fjellheimen etter sommerferien. Norge er et vakkert land, og skolen hennes ligger midt i smørøyet – høyt og herlig mellom høye fjell og mye vakker natur. Dette er et eldorado for turgåere, skiløpere, alpinister, skibums og syklister – og bobilturister. Har aldri sett så mange bobiler – og fra så mange land – i hele mitt liv, jeg.

På lørdagen ville Mannen og jeg gå en tur, og bestemte oss for en rute til nærmeste fjelltopp, 1068 m.o.h., med fine stier, tydelig blåmerking – og masse varder.














Halvveis oppe i bakkene ble vi tatt igjen av Dattera m/ venninner på treningstur. Etter å ha drukket opp vannflaska vår, forsvant de videre i racerfart opp fjellsida – vi så bare de fargerike trøyene deres oppi steinrøysa. Da vi kom til toppen, var de på vei ned – etter å ha skrevet seg inn i topptur-boka.
Her er Mannen flankert av fire spretne jenter på toppen. Dattera i midten.






Her er toppvarden. Men det var fult av varder overalt langs ruta vi gikk. Mannen og jeg fortsatte en runde i turisttempo og nøt utsikten og den vakre naturen – og oppholdsvær! Jeg kunne med glede konstatere at formen ikke var fullt så elendig som jeg hadde fryktet på forhånd. Etterpå kunne jeg konstatere noe jeg hadde glemt, nemlig at man blir utrolig trøtt av frisk fjelluft. En flott tur!












Jeg rakk å strikke litt også – Merino Lace sokk #1 ble ferdig, mer om det senere når begge sokkene er klar.











Tur II – søndag

Vi tok stolheisen opp i alpinanlegget – interessant å se hvordan Datteras hvite verden arter seg sommerstid. Der var det mange fotturister, som oss, og noen syklister - som syklet ned alpinløypa. At de tør!? Det var mye krekling og en god del blåbær i fjellet – men vi hadde verken med oss pellere eller spann, så det ble ikke noe bær på oss. Hadde vi hatt det, kunne vi for eksempel lagd kreklingsaft, som er noe av det beste som finnes på denne jord.







Her raster vi i en ur langt oppi alpinbakken. Etterpå gikk vi ned igjen. Litt juks – men det er sannelig slitsomt nok å gå ned en så lang og bratt nedoverbakke, fikk nesten litt vondt i knærne jeg. En fin tur med masse utsikt, ganske fint vær og enda mere frisk fjelluft. Etterpå dro vi hjemover, Mannen og jeg, til det røde huset vårt i skogen.

7 kommentarer:

  1. Det er så herlig å gå tur:)
    Jeg gjorde det veldig mye før, men nå er det ikke så mye jeg klarer. Gleder meg til den dagen kommer at jeg kan begynne turlivet igjen.

    Men kreklingsaft har jeg aldri visst at det gikk ann å lage. Vet du hvordan det gjøres? Jeg fikk så lyst til å prøve en gang.
    Men først så må jeg jo bli frisk så jeg kan komme meg ut på tur.

    SvarSlett
  2. Så herlige turer! det er fint i fjellet på denne tida.

    SvarSlett
  3. Jeg kan se og lese at dere har hatt to veldig flotte turer i fjellet..., så deilig... :O)

    Fine bilder også!

    Heklheftet ble sendt i posten i går, så jeg regner med at du har den i dag!
    Gleder meg til å se hva du skal hekle fra det!

    Ha en fin dag!

    SvarSlett
  4. Hei.Må si att du er ei sprek ei.Enig med deg att det kan egentlig være tyngere å gå ned åver enn oppåver.Mange fine plasser og fjell i Norge synes jeg.Jeg har vært på en del fjelltopper.Ha en riktig fin Tirsdag.Bodil

    SvarSlett
  5. Ja det er godt å komme ut i naturen og her ser det jo ut til at dere har hatt det virkelig flott! Det er nok sant det med hund, man får masse mosjon. Uten hund tror jeg at både regnvær og kuldegrader hadde holdt meg inne - og varme også hehe. Kreklingsaft, det har jeg aldri hørt om, spennende! Godt du fikk strikket litt, sokken ser veldig fin ut. Lykke til med turblogging, hehe - ja nå må du jo bare ut :-)

    SvarSlett
  6. Så fine bilder! Nå ble det savn etter norske fjell her i flate Sverige... Motivasjon er nok viktig for mange gjöremål, ikke bare turer. Men visst er det godt å komme ut.

    SvarSlett
  7. Dørstokkmila kan være tung av og til, men du verden hvor godt det er å komme seg ut. Fine bilder av flott natur!

    SvarSlett