Min tur...

2015 er Friluftslivets år. Mitt friluftsliv består for det meste av tur med bikkja i skogen her vi bor. Å gå på en vei er én ting, å gå i skogen noe ganske annet. Skogbunn er mykt og fint å gå på, tykke lag med barnåler fjærer lett under foten. Sånn er stiene her vi går, fulle av røtter og kvist og kongler.

Det er den reneste urskogen her vi ferdes - mosegrodd og skyggefullt under de høye granene, vindfall og tørrkvist overalt. Her nede er det skyggefullt og svalt, og solstrålene strever litt med å finne veien hit.

Smått, smått nede på skogbunnen -

- og veeeldig høye trær.

Det er fortsatt en snøflekk hist og pist i kalde dumper og søkk. Da er ikke denne jenta sen om å hive seg utpå og rulle seg rundt i snøhaugen. Deilig - syns Tinka.

Midt i svarte skauen har noen bygd en klopp over ei myr, så vi kan gå tørrskodd over. Det er fint håndarbeid. Den har ligget her i mange år. Hvem har lagd den, tro?

Det er dårlig med veier her, til gjengjeld går det stier på kryss og tvers. Det er fint terreng for syklister, vi ser spor etter dem overalt. Det går over stokk og stein og myr og gjørmehøl - og det er fort gjort å miste løse deler.

Ved tjernet har Tinka sin egen private Rusken-aksjon. Det trengs - det er helt sørgelig hvor mye søppel folk hiver fra seg.

Et sikkert vårtegn: Herr og fru Stokkand på svømmetur. Det finnes vel ikke vakrere grønnfarge enn den på andrikens hode? Eller finere omgivelser å vårflørte i?

Hver vår er det stor froskefest i tjernet. Den varer bare noen få dager - det er kvekk kvekk og fri sex og lystige scener overalt. Det er et sirkus uten like. Og så - poff - er det over, like plutselig som det startet. Hvor froskene gjør av seg resten av våren og sommeren, vet ikke jeg, men borte er de. Underlig og fascinerende.

Hei, hva er du for en raring? Både frosken og Tinka var nysgjerrige. En dag kom forresten Tinka til å slurpe i seg noen froskeegg da hun skulle slukke tørsten ved tjernet. Det var ikke så lurt, viste det seg - hun ble ganske uggen etterpå.

Det er musører på trærne og vår i luften. Det er optimistisk fuglesang og grønnskjær overalt. Åh, våren er herlig - det er medisin for en trett vintersjel!

Og så hvitveisen da, som strekker seg optimistisk mot sola. Den er så hvit at det nesten ikke går an å ta bilde av den. Det har alltid vært sånn her jeg bor: Først hestehov, så blåveis, så hvitveisen - da er det vår!

Og alle var enige om at det var en fin tur. Eller flere turer, faktisk - jeg har alltid kamera med og knipser litt her og litt der. Og det blir nok mer vår her på bloggen. For det er umulig å ikke like våren, vel?

Ha en finfin dag!