onsdag 19. desember 2012

Skal det være en julegran...?

Da jeg var liten, leste vi Donald. Rett som det var, kom gode, gamle historier i reprise. "En Disney-klassiker, til glede for nye lesere" stod det så fint å lese. Jeg skjønte ikke helt hva det betydde, så jeg må ha vært ganske liten, men det var alltid fine historier.

Ebba (uten blogg?) minte meg nylig på et innlegg her på bloggen, fra julen for tre år siden. "Så här vid dessa tider klickar jag mig fram til ditt fina inlägg i december 2009, det där om granförsäljningen... Fin historia och gott skrivit," skrev Ebba i kommentarfeltet. Jeg hadde nesten glemt det, men her kommer det i reprise - en Annepålandet-klassiker, til glede for nye lesere :-)

Det handler om den julen jeg var juletreselger. Jeg blir nostalgisk når jeg tenker på det - jeg kan enda huske duften av granbar og snø og kulde, kundene som kom innom, neglesprett og julestemning - selv om det er snart tretti år siden nå.


I min grønne ungdom hadde jeg mange snurrige småjobber ved siden av skoler og studier. Den beste var som juletreselger.

Og det skjedde i de dager, før Plantasjen begynte å selge juletrær i stor målestokk for 50 kr stykket, kneblet og bundet i grønn netting, og dermed frarøvet juletremarkedet all sin landlige sjarm. Det var ikke mange juletreplantasjer heller i de dager. Juletrærne var stort sett småbusk som vokste blant store graner, tynning i plantefelt og diverse småtteri som vokste vilt under kraftlinjene som går gjennom de dype skoger og bringer strøm ut til alt folket. Kort sagt – smågran og småfuru fra Oslo Nordmark. Disse ble gjerne solgt fra små, provisoriske utsalg langs landeveien og ved nærbutikken de siste par ukene før jul. I motsetning til nå, kom juletreet sjelden i hus før lille julaften, og fikk stå til trettende- eller tjuendedag jul.



Jeg kommer fra en gård på landet, til gård hører skog, og i skog vokser småtrær. Brødrene mine solgte juletrær i ungdommens vår – det var en fin ekstrajobb i juleferien. Ett år ble jeg ansatt som juletreselger. Det var gjerne kaldt oppunder jul, og snø, selvfølgelig. Det var alltid hvit jul i gamle dager. Dette året var det spesielt grisekaldt, husker jeg, og jeg sto polstret i mange lag ull, duffel, nesnalobber og to par skinnvotter utenpå hverandre og solgte juletrær ved den lokale bensinstasjonen, som tilfeldigvis lå i bygdas verste kuldehøl. Det var kaldt, men trivelig arbeid. Brødrene Brothers dro til skogs og hogg nye trær etter hvert som jeg solgte. Ferskere trær fikk du ikke.



Folk kom innom og kjøpte juletre på vei hjem fra jobb den siste uka før jul. Juletreet måtte være ferskt og friskt, det var nøye, men bortsett fra det var kundene hyggelige og greie og stilte få krav. Det var mange faste kunder. Og alle var i godt humør – folk var ikke så stresset før i tiden, og juletrehandelen var liksom siste hånd på verket før julefreden kunne senke seg over by og land.



Siden trærne kom litt herfra og derfra og hadde vokst opp under ulike forhold, kunne de være ganske forskjellige. Det var noe for enhver smak og enhver stue. Noen trær hadde vokst fort, og da var det langt mellom greinene, andre hadde vokst sakte, og da sto greinene tett. Noen trær var høye og slanke, andre små og tette – presis som oss mennesker omtrent. Noen hadde lange nåler, andre korte. Og alle som har gått i skogen og sett på trær, vet jo at de er frodigst på solsiden. 

Alt dette utnyttet vi til vår fordel i salget. En dame stusset over at treet hadde så lite nåler – de var korte og satt ikke spesielt tett, men var ellers jevne og pene. – Det er en fordel det, veit du, mente Lillebror, for da røsser det ikke så mye! Og dermed var det treet solgt. Noen trær hadde hatt en trang oppvekst og var typiske hjørne-trær – en stor fordel for folk med små stuer. Andre skulle ha treet inntil en vegg, og da var det helt i orden at det var litt flatt på nordsiden. Smale trær er en fordel for små familier – så går det fint å danne ring rundt treet. Var det få greiner nederst, var det plass til flere gaver under treet. Var det i det hele tatt få greiner, passet det godt for folk som ikke hadde så mye julepynt eller ville ha det mest mulig naturlig. Da fikk de gjerne med noen ekstra kvister granbar på kjøpet, som de kunne ha på trappa. Kort sagt, alle trær hadde sine fordeler - det gjaldt bare å tenke positivt. Det var mange faste kunder, og alle var blide. Ingen klagde på prisen, ingen prutet heller, men det hendte vi slo av litt for kjente. Det var trivelig arbeid.


Jeg fikk et nært og personlig forhold til juletrær etter dette. Jeg kan huske spesielle trær. Som det litt gulgrønne vi fikk et år. Jeg stusset litt over fargen da det kom i hus, men det var fint og friskt og duftet som graner skal. Vi pleier å vanne juletreet, men dette var ikke spesielt interessert i vann. Ikke røss det heller. Etter jul ble det ekspedert ut bakdøra. Der fikk det ligge i fred til neste vår. Da vi ryddet i hagen, lå treet der like gulgrønt og fint og friskt som i julen – med alle nålene på. Jeg har aldri sett maken til tre. Var det siste rest av julens magi?


Det var ingen som tenkte på å ta bilder av et juletreutsalg først på åtti-tallet, dessuten ville vi fått neglesprett, så kaldt var det, så dagens bilder er fra nutidens juletreutsalg her og der og rundt omkring. Det er liksom litt mer schwung over salgsstedene nutildags. Men trærne og julesnøen er av nøyaktig samme sort.

Ha en fin førjuldag!

10 kommentarer:

  1. Kjekt å lese! Dette var vel "gammeltida" som ungene sier, men jeg kan godt leve meg inn i dette. Kan ikke huske juletreutsalg fra min barndom på femtitallet. Hver og en hogde sitt eget tre i egen skog eller hos en snill nabo.

    Ha en onsdag! Her skal kjøkkenet få seg en "makeup".

    Klem fra Ingunn

    SvarSlett
  2. En koselig historie.:) Jeg har sagt det før, duft hjelper oss å minnes. Den er lagret i hjernen vår.
    Her blir ikke hvit jul. Vi har hatt noen dager nå som kan minne om mars/april, opphold og rundt 7 gr. pluss. Noen gr. kjøligere idag riktig nok, men opphold. Julestemningen skapes inne, det skal vi klare. Vi blir ni voksne og to oldebarn, fire og syv år, rundt bordet. Gleeder meg masse.
    Ha en fin førjulsdag.

    SvarSlett
  3. Så koselig å lese dette :) Vi dyrker og selger juletrær, og det er som du skriver, smaken er forskjellig! Det hørtes ut som dere hadde talent som selger, måtte le litt for meg selv her ;)) God jul!

    SvarSlett
  4. Koselig innlegg i denne førjulstida. Forstår godt at Ebba likte dette. Jeg kjente bare at minner kom sigende til meg mens jeg leste...(Og nesnalabber, du, de hadde sin storhetstid på Nesna på de tider..nå har bedriften flagg ut...
    Takk for at du delte denne historien! :-)

    SvarSlett
  5. Takk for Annepålandet-klassikeren!
    Det var en flott historie om hvordan det var med juletresalget før!
    Riktig fin og informativ, ja, og faktisk spennende!
    Og ettertenksomt, innlegget, altså!
    Riktig god jul til deg og dine!

    SvarSlett
  6. Så koselig :)
    Jeg liker aller best de koselige juletreutsalgene som ligger ved butikker og sentre. Når jeg bodde i Oslo, endte jeg opp med å finne en favoritt i ham som sto i Stovnerkrysset, rett nedenfor senteret. Der fant jeg alltid perfekt juletre, gode priser, og kjempekoselige selgere :)

    SvarSlett
  7. Sedär, favorit i repris :)

    Jag är en sån där konservativ julpolis som skakar på huv'et åt att julgransförsäljningen startar redan innan vi kommit in i december. Granen skall in lilla julafton och ut tjugondag Knut! Å nu har i tillägg omvärlden runt mig fått för sig att julen startar redan första advent.. hur skall detta gå? Å inte är jag så gammal heller, har ju inte ens fyllt 40 ;)

    Jodå, nu utan blogg... Tidigare med bloggarna Håljuteberget resp. Västerom. Så tappade jag lusten och stängde ned men man vet aldrig, kanske jag dyker upp i bloggosfären igen :)

    SvarSlett
  8. Hei Anne, Herlig julehistorie fra deg. Ønsker deg og dine en god jul og et fredelig nytt år. juleklem Siv:-)

    SvarSlett
  9. Eksamen i morgen, skrekk og gru! Gleder meg til å komme hjem nå<3 xoxo "dattera"

    SvarSlett
  10. God jul til deg og dine - kos dere :-) Klem Siv

    SvarSlett