lørdag 18. april 2009

Fargelek II…

Se også innlegget i går.

Da jeg flyttet til Florida for over 30 år siden, var det varmt – veldig varmt. Overgangen fra Norge var stor. Det første jeg lærte, var at jeg måtte få i meg minst ti glass væske om dagen. Dette var før den store drikkevannsbølgen skylte over den vestlige verden, så det var veldig uvant. I The Sunshine State drakk vi hele tiden, og hver kveld tok man runden rundt i huset og plukket opp drikkeglass overalt. Og hva drakk vi? Isvann, iste – og KoolAid. Det var også nytt for meg – pulver i små poser som vi blandet med sukker og vann og fikk fargerik leskedrikk med syntetiske fruktsmaker. Ganske fjernt fra mors hjemmelagde ripssaft, men man venner seg til alt, særlig når man er ung.

Tiden går, og KoolAid består. Så vidt jeg kan se, er produktet uendret siden 70-tallet. KoolAid er fargesterke saker, og egner seg utmerket til å farge garn. Jeg lurer litt på hvordan tarmene mine så ut på innsiden da jeg flyttet hjem til Norge igjen, men det har vel jevnet seg ut med tiden. Det ser i hvert fall ikke sunt ut!

Disse fargene oppførte seg annerledes enn matfargene – fargestoffet trakk seg raskt inn i garnet og vannet rundt ble nesten klart. Selve fargeprosedyren var også litt annerledes – fargebadet skulle varmes opp til kokepunktet, men behøvde ikke stå og trekke på ovnen. Det behøvde heller ikke kjøles av så lenge før skylling. På grunn av syre i KoolAiden behøvdes ingen eddik. Alt blir så meget enklere og raskere med litt yellow 5, blue 1, red 40 og artificial color (spør ikke meg hva dette er, det sto på posene).

Dessuten lukter det annerledes. Matfargene luktet ikke nødvendigvis godt, men de luktet i hvert fall ekte. Ingen tvil om at duften av Nescafé, ull og gurkemeie som la seg over heimen var The real thing. Med KoolAid var det annerledes – det minte mer om shampo-duftene på 80-tallet. Det hevdes imidlerid at den syntetiske fruktduften forsvinner i vask etter hvert.

Jeg hadde valgt skikkelige lollipopfarger. Strawberry var knall rød, Orange var orange, og Lemon-Lime var lysegrønn. Friskt og freidig!

Her er noen linker for spesielt interesserte.

Bruk gjerne gummihansker! Det gjorde ikke jeg, og nå lurer jeg på hvor lenge de orange neglene varer? Lenger enn neglelakk, antakelig.

Lønner det seg å farge selv? Helt sikkert ikke. Det hadde sikkert vært både enklere og billigere å velge og vrake i vakre farger i garnbutikken. Dessuten hadde de sikkert vært mer lysekte. Men det som er helt sikkert, er at dette var mye morsommere!
Nå må jeg bestille mer garn! Og kanskje noen flere farger? Jeg er bitt av basillen, kjenner jeg.

God helg!

4 kommentarer:

  1. Underbara färger. Tyckte även om de mer naturligt färgade i förra inlägget.

    SvarSlett
  2. Dette ser skikkelig gøy ut. Det er jo noe spesielt i å ha gjort det selv da. Men den KoolAid'n må da egne seg bedre til farging enn til drikke. Det ser ut som den tyter E-stoffer og skumle fargetilsetninger, huff huff.

    Gleder meg til å se neste fargesekvens... og de strikkede resultatene.

    SvarSlett
  3. Knalle farger! Og det er sikkert mye lurere å farge med Kool Aid enn å drikke det..!

    SvarSlett
  4. Å farge med cool aid gjorde jeg for etpar år siden! jeg har faktisk endel poser liggende, som jeg fikk tilsendt fra min venninne i California. Og det lukter grusomt, det er jeg enig med deg i!! men det blir flotte farger da!
    Og jeg fikk også blod på tann, og vill prøve med noe annet også. dermed var det med rødvin og rødløk. Om det luktet godt? Neeei....det skal jeg love deg at det ikke gjorde. Mere som galle, grøss!! Og ikke ble det særlig farge av det heller, så jeg farget i kaffe og te istedet. Det ble sånn Caffe Latte :)

    SvarSlett