Grønne gleder...

Man kan si hva man vil om Annepålandets mosegrodde, usiviliserte hage (man kan si hva man vil om nesten alt, faktisk, vi er heldige i dette landet), men akkurat NÅ, i dag, står Marikåpen i knopp, så frisk og lysegrønn. Sola skinner, og nede i venstre hjørne er det sannelig en Forglemmegei også - i den aller vakreste, blå fargen.

Det ble ikke plass til noen dam i den bittelille hagen, men en fontene fikk vi skviset inn i et hjørne. Finnes det noe mer avslappende enn lyden av sildrende vann? Og finnes det noe finere enn vanndråper som glitrer i sola på Marikåpens lysegrønne blader en tidlig sommermorgen? Steinene har jeg plukket litt her og litt der på livets vei - i skogen her vi bor, på hytta, i Jotunheimen, på Bornholm, på de greske øyer...

Hver vår, når løvetann er det eneste som stikker opp i bedet i stedet for staudene fa i fjor, tenker jeg at i år, I ÅR, skal jeg grave opp elendigheten og plante Hosta over det hele, eller legge stein. Så regner det litt, så skinner sola litt, så blir det juni - og vips, så blomstrer Marikåpen og alt er glemt.

Helt til august - da er Marikåpen og den vakre, grønne hekken bak full av meldugg, løvetann og snegler har overtatt scenen, plenen er gul og fontena er tett. Da bestemmer Annepålandet seg for at til neste år, TIL NESTE ÅR, da skal jeg grave opp hele bedet og plante Hosta eller legge asfalt over hele herligheten. "Det sa du i fjor også, Mamma," skyter avkommet inn da. Jo, hagelivet er en evig runddans. Det er livets sirkel.

Men akkurat nå, i I DAG, er det grønt og fagert, sola skinner mellom lette skyer, og en frisk, sval bris gjør at det er akkurat passe varmt i hagen. Når man har en hage som ikke helt vil samarbeide, gjelder det å ha et fotografisk blikk - man må fokusere på det vakre og hoppe lett og ledig over alt det som ikke ble helt som planlagt. Det er Annepålandets beste hagetips.

Jeg har forresten vært på ferie, det er derfor det har vært stille her på bloggen i det siste. En uke på Kreta. Der blomstret timianen i fjellsidene, og hele øya duftet vidunderlig. Ja, selv på flyplassen, da vi dro hjem, luktet det timian (og flybensin). Her hos meg har visst timianen dødd ut siden i fjor. Jeg tok massevis av bilder, og kanskje det kommer noen her på bloggen også, etter hvert.

Ha en strålende, grønn dag!