Gult er kult...

Dattera - studenten - er hjemme på sommerferie. Det er både hyggelig og nyttig. For eksempel kan hun stille som sokkemodell. Jeg har savnet å ha en sokkemodell - det er liksom litt greiere å få tatt bilder da, og litt finere med ungdommelig slanke, sommerbrune ben i sokkene enn mine egne, ikke fullt så brune og ungdommelige pailabber. Akk ja, sann.

Sokkene er strikket fra tåa og opp, etter min egen sammensnekrede oppskrift, basert på prøving og feiling. Jeg har prøvd diverse varianter av tåa-opp, men jeg syns passformen blir best med min egen metode. De sitter jo ganske fint!

Strikket på pinner 2,5, med 60 masker. Som oftest strikker jeg vrangbord hele veien for å få en elastisk sokk, men her funker det fint med glattstrikk - sokken sitter greit likevel. Kanten øverst er noen runder med glattstrikk, da ruller den seg ned og danner en fin avslutning.

Garnet fikk jeg i et Hemmelig venn-bytte for en stund siden. Jeg fant visst aldri ut hvem den hemmelige vennen var, forresten. Garnet - Opal Sockenzirkus - så litt mistenkelig ut på nøstet, som flerfarget garn ofte gjør. Jeg trodde det skulle bli et salig rot, men der tok jeg feil - det var nydelig melert og dannet fine striper. "Skikkelig retro," mente Dattera, og overtok sokkene rett foran nesa på meg. Og sokkene ble nøyaktig like - her var det tysk ordnung. Jeg liker Opal, greit og solid sokkegarn. Og stort mer er det vel ikke å si om et par glattstrikka sokker. Jo forresten, det gikk med 65 gram garn.

At gult er kult, er noe alle vet. Her forleden var jeg på utmarsj med min gode venn K. Sola skinte og fuglene sang, og det bugnet av markblomster i grøftekanten. Underveis passerte vi denne blomsterenga - knallgul av smørblomster. Det er ikke så mange slike blomsterenger mer - landskapet gror igjen overalt, men her gikk det hester på beite i en god gammeldags eng, slik jeg husker fra min grønne barndom. Koselig, vakkert og skikkelig god midtsommerstemning.
Ha en finfin dag!