Kreta-døgn...

Det er midtsommer. Det er fjorten grader, regnet pøser ned, hagen er invadert av snegler.
Den blå benken, nymalt og fin, står ensom og våt i hagen, hekken henger med hodet, pottene med pelargonier er fulle av vann. Det er ikke mye å rope hurra for...

Så her kommer noen bilder fra ferien vår i stedet  :-)   Vi var på Kreta første uka i juni - perfekt tid for noen Kreta-døgn, mens det fortsatt er frodig og fint der, før det blir altfor varmt - og før det store innrykket av turister. Før skoleferien er det mest pensjonister, småbarnsfamilier - og Gemalen og meg.

Vi bodde her, på Vest-Kreta, i den bittelille byen Almyrida i Souda-bukta. Her var det bare 170 fastboende - og stille og fredelig. Mest engelske turister, russere og noen skandinaver. Totalt er det om lag 600 000 innbyggere på Kreta. De er kjent for å være blide, hyggelige og veldig velvillig innstilt ovenfor turistene - som invaderer Kreta hver sommer i store mengder. Faktisk tar Kreta imot en fjerdedel av alle turister som kommer til Helllas. Det kan nok bli litt mye noen ganger, men jeg fikk inntrykk av at grekere som har en jobb, er veldig glade i jobben sin, naturlig nok i disse tider.

Kreta er den største av de greske øyene, og et godt ferievalg for dem som ikke liker å ligge pal på stranda hele ferien. Her er det dramatisk fjellandskap og et variert planteliv. Det høyeste fjellet, Idi-fjellet, er nesten like høyt som Galdhøpiggen - 2456 moh. Det ligger sånn midt på øya omtrent. På Vest-Kreta, der vi bodde, kunne vi se Lefka Ori-fjellene i det fjerne - de hvite fjellene - med flere 2000-meterstopper. Her lå det faktisk fortsatt snø hist og pist - i juni.

På Kreta vokser tretti millioner oliventrær - og det produseres store mengder olivenolje. Overalt kan man se olivenlunder i fjellsidene.

Da vi var der, blomstret timianen for fullt - små lilla tuer overalt, med en vidunderlig duft. Sitrontrær, lavendel, blomster overalt. Da jeg var barn, hadde gamle tanter oleander i vinduskarmen, men på Kreta vokste de som store, blomstrende busker langs veikanten - noen hvite, noen rosa. Den skal visst være veldig giftig, men jeg har ikke for vane å spise av busker og trær, så det gikk bra.

Maten på Kreta var forresten veldig god. Litt av moroa med å reise til fjerne land, er jo å smake på lokale spesialiteter. Jeg har ikke noe sansen for "All inclusive" - prøv heller den lokale tavernaen! Grekerne er gjestfrie og runder av måltidene med en raki og dessert på huset.

Helt gresk - fra midten øverst: Vann! På alle tavernaer fikk vi en flaske vann når vi kom. Frappe - iskaffe. Forfriskende i sommervarmen, og veldig populært på Kreta. Reiseguide. Raki - som vi fikk etter alle måltider. Ikke særlig godt, etter min smak - men godt for feriemagen kanskje? I midten - gresk kaffe. Med grut. Selv om den ikke smaker helt som den kaffen vi er vant til, bør man absolutt unne seg en gresk kaffe eller to når man er i Hellas.

Den lokale krukkemakeren kjørte rundt og solgte flotte krukker. Hadde passet utmerket i Annepålandets hage, men litt vanskelig å få med seg i håndbagasjen dessverre...

Ferielektyre - og gresk solkrem, faktor 50. Som så mange andre, har jeg blitt sjarmert av gatekatten Bob. Lettlest og fin feriebok som jeg plukket med meg fra bokhandelen på Gardermoen. På videoen kan du se det fine skjerfet til Bob - han har fått massevis av flotte, håndstrikkede skjerf i gave av strikkeglade fans i London, og skal visstnok etter hvert ha en samling med minst et skjerf for hver dag hele året. Men det aller mest rørende, syns jeg, er hvor stolt James Bowen er av katten sin. Dattera og jeg satt og klikket oss rundt på Youtube her en kveld, og ble rørt til tårer over forholdet mellom James og katten.

Korres får du forresten kjøpt i Norge også nå, men i Hellas er utvalget mye større - med god solkrem (og alt mulig annet) i alle slags varianter. Naturlige ingredienser osv. - en fin og nyttig souvenir (som i motsetning til krukkene på bildet lenger opp, lett fikk plass i bagasjen).

Jeg strikker som regel ikke når jeg er på ferie. Men jeg hadde sjekket Ravelry på forhånd for å se om det var noen garnbutikker på Kreta, sånn i tilfelle. Ingen napp.
Men i Heraklion snublet jeg sannelig over en garnbutikk likevel, i sidegaten ved biblioteket.

Utrolig fargerik og fantasifull vindusutstilling i sommervarmen - formet som en isbar. (Ikke lett å ta bilder gjennom vinduet...).

Og enda en - i en liten sidegate i gamlebyen. Dessverre kom vi midt i middagspausen, så de var stengt, begge to. Men skiltet var fint!

Og dett var dett. Da var det tilbake til hverdagen igjen. Og nå skinner sannelig sola her også.
Ha en riktig fin, ny sommeruke!

- - -

A propos gatekatten Bob - han må vel være den mest berømte katta siden Aristokattene. I disse tider der sosiale medier er en del av hverdagen, har han selvfølgelig sin egen Facebookside. Og for fansen en egen fanblogg, der folk sender postkort til Bob fra hele verden. Man kan få reisefeber av mindre. F eks fra Hell i Norge  :-)