Sommerdag...

I dag er det første sommerdag, sier de som har greie på sånt. Det snør her hos oss. Scillaen i hagen rakk såvidt å titte opp over kanten - før de snødde ned igjen. Du skal ikke tro du er noe, liksom... Heldigvis snør det ikke så mye denne gangen. Vi får håpe det går bra med scillaen.

Påsken kom og påsken gikk, og tiden flyr av sted. Det er helt utrolig hvor fort tiden går nutildags.

Vi var hjemme i påsken. Studentene var hjemom, det var koselig. Været var strålende, og vi rakk både - - -

- - - å gå på skulptur-tur i Ekebergparken - her representert ved Dattera og "Walking woman" av Sean Henry.

Da Sønnen var liten, var han veldig opptatt av dinosaurer - så da gikk vi på utstillinger og leste bøker og lærte oss alt om dinosaurer, hele familien. Da han ble litt større, ble han veldig opptatt av tog - da kjørte vi tog og gikk på Jernbanemuseet og leste bøker om tog. Vi lærte veldig mye! Veldig praktisk å ha en så vitebegjærlig sønn. Nå driver han med skulptur, og vi er i full sving med å lære oss alt vi kan om skulpturer.

Fra Ekeberg er det en fantastisk utsikt over Oslo og Oslofjorden. Ekeberg er Oslos største og viktigste fortidsminneområde, og er stint av historie. Her ser vi Barcode-området i Bjørvika. Operaen til venstre, bak furua. Gemalen jobber i det midterste bygget, i 14. etasje. Det er ganske høyt til Norge å være, og utsikten fra kontoret hans og utover fjorden er heller ikke så aller verst en fin vårdag.

- - - å gå på kunstutstilling og se Vebjørn Sands "Individets valg" på Aker Brygge (det er mulig linken forsvinner, utstillingen er allerede tatt ned). Utstillingen var fin, men jeg tok ingen bilder, for det var antakelig forbudt. Men galleriet hadde mer å by på, blant annet en fin skulptur av Kirsten Kokkin. Sønnen og Gemalen diskuterer bronsestøp og finish og slike ting som skulptører er opptatt av.

- - - og fine påsketurer i skog og mark i vårsola. Kaffe og kvikklunsj hører med, men påskeappelsinene hadde vi glemt hjemme.

Det ble ikke så mye strikking i påsken, men Dattera strikket votter på familiens vegne. Dette er Askeladden, med samme mønster som på vottene jeg strikket meg nylig. Sannelig har hun god smak, Dattera! Garn: Peer Gynt i gråbrunt (utgått farge), olivengrønt (utgått farge) og lys grønn (en av de nye fargene til Peer Gynt). Dette med farger er forunderlig. Hver for seg er disse fargene litt triste, men sammen ble de veldig fine. Minner meg om strikkeplagg fra gamle dager, fra før min tid, 40-50-tallet kanskje? Pinner: 3 mm.

Påske-selfie. Tinka syns det er stor stas når studentene kommer hjem. "Endelig er flokken min samlet," tenker hun kanskje - i den grad en cavalier-hjerne kan tenke sånne tanker, hvilket er høyst usikkert.

Nå har fuglene forlengst fløyet - eller rettere sagt: studentene har forlengst dratt hver til sitt - én til Trondheim og én til Firenze, og her hos oss driver vi med helt andre ting. Mer om det en annen dag.