Den aller aller aller første...

I helgen skal jeg på Den store koftefesten i Trondheim. Der setter 178 strikkegale glade damer hverandre stevne, så det må jo bli morsomt. Og jeg har strikket som en gal for å få den nye kofta mi ferdig i tide. Ja faktisk hadde jeg tenkt å få TO nye kofter ferdige.

Men det går ikke alltid som planlagt. Tvert imot. Privatlivet - den delen av livet som det sjelden kommer noe særlig om her på bloggen - ble plutselig veldig hektisk, og da kom strikkingen helt i bakleksa. Sånn er livet. Men jeg har jo noen kofter fra før, så det skal vel gå bra, tenker jeg.

Det minner meg om da jeg skulle på Maihaugen i fjor med en gjeng strikkedamer, og vi skulle ta gruppebilde av Lerwickene våre i glade farger. Da strikket jeg også som en gal for å bli ferdig i tide. Jeg ble ikke ferdig da heller, så der måtte jeg stille med bare ett erme... Det ble fine bilder likevel :-)

Men det går jo ikke når man skal på koftefest - da må hele jakka være ferdig. Og det ble den ikke. Jeg får gjøre den ferdig i neste uke i stedet. Sånn er livet. Her er en sniktitt:

Jeg syns at alle kofter bør ha et navn. Hva skal denne hete, tro? Den har allerede byttet navn flerfoldige ganger inne på Ravelry. Noen gode forslag til min røde kofte?

I forbindelse med koftefesten måtte jeg jo bla igjennom koftelageret mitt, og der fant jeg den aller aller første kofta jeg strikket. Det var også første gang jeg strikket noe større enn luer eller votter i mønsterstrikk.

Denne strikket jeg på Videregående, rundt 1980. Den er altså ca 35 år gammel - jøje meg, som tiden flyr når man har det morsomt. Den gang ble det plutselig veldig in med Mariusgensere og Fanagensere. Det var bare de to modellene som gjaldt, pluss en og annen Setesdalsgenser. Men jeg strikket kofte. Og den har jeg brukt mye. Etter tjue år var den blitt litt frynsete i kantene, og siden jeg ikke hadde tid til å reparere den akkurat da, ble den pakket pent bort for evigheten.

Men kofta er fin, den. Strikket i Peer Gynt. Pent og jevnt strikket, forskriftsmessig montert etter alle kunstens regler, med fjonge elg-knapper i tinn. Egentlig ganske fin til å være første forsøket, syns jeg, sånn i all beskjedenhet. Men nå skal den repareres - straks døgnet får 28 timer setter jeg i gang...

Men nå avsted til Koftefest. Ha en riktig fin helg!