Juletreet...

Bildet er lånt fra nettet et sted.

Det blir ikke jul uten juletre, det er noe alle vet. Men juletre og juletre kan være to helt vidt forskjellige ting.

Jeg har jo vokst opp på gård, og for oss var det helt utenkelig med noe annet enn juletre vi hadde hogd selv i egen skog. Alltid ferskt, alltid gran, alltid pynting på julaften, og alltid ut igjen på tjuendedagen.

Da jeg var 16 år, midt på 70-tallet, var jeg på utveksling i USA et år, i Florida. Det er vel ingen overdrivelse å si at kultursjokkene sto i kø for ei enkel jente fra landet. Verden var så stor den gangen, vi visste ikke så mye om verden der ute - før vi dro dit og så selv, med egne øyne

Jula, for eksempel, var en opplevelse i seg selv. Ingen snø, ikke så mye som en eneste liten kuldegrad engang. Jeg hadde aldri tenkt over at det gikk an å feire jul uten vinter og snø. På julaften, som bare var en helt alminnelig dag, satt vi rundt kjøkkenbordet og drakk eggnog. Ikke snev av julemiddag, ingen julegrøt og slettes ingen mandel.

Etterpå tok vi en kjøretur rundt i nabolaget, stinne av eggnog, for å se på julepynten. Familien jeg bodde hos, hadde Rudolph og Santa i plast i kaktusbedet foran huset. Naboen hadde en meterhøy julekrybbe blant palmetrærne i hagen. Denne blandingen av kommersielle og kristelige symboler driver vi jo med her hjemme også - det er nisser og julekrybber i skjønn forening, men det jeg først og fremt festet meg ved, var mangelen på snø og vinter.

Første juledag stod vi tidlig opp og åpnet julegaver - i pysjen. Gavene var levert av Santa i løpet av natten, men spør ikke meg hvordan han var kommet inn, det var i hvert fall ikke gjennom pipa - for ingen hadde piper og peis i Florida. Jeg slet litt med julestemningen det året, husker jeg.

Men juletreet - ja det tok prisen. Den gangen, på midten av 70-tallet, var juletrær av plast noe vi bare hadde hørt om her hjemme. Det var noe for butikkvinduer og juleutstillinger, ikke noe for de tusen julehjem. Men i Florida var det dårlig med gran, så da jula nærmet seg, dro vi ned loftstigen og krabbet opp på loftet. Der var det helt tomt og absolutt ingenting - bortsett fra en hvit tull bortunder skråtaket. Jeg skvatt skikkelig og trodde det var et lik inntullet i et laken - men neida, det var juletreet det vettu. Mitt livs aller, aller første plastikkjuletre, surret inn i et laken. Det kunne slås opp og ned - som en paraply, ferdig pyntet med blinklys i friske farger, og vel på plass i stua gikk det rundt seg selv og sang julesanger. All juletrekos fix ferdig komprimert - the American Way. Med syntetisk granduft fra sprayboks.

Dette var som nevnt på 70-tallet, i Gamle Dager, lenge før internett og mobiltelefoner og skype var oppfunnet, den gang det kostet en halv månedslønn å telefonere mellom kontinentene. Kort sagt - vi skrev brev. Det tok gjerne en fjorten dagers tid, med AirMail. Da jeg sendte julereferat hjem til fedrelandet, var det juletreet som gjorde størst inntrykk - denne plastikkgrana som gikk rundt seg selv og sang julesanger, ja den fikk jeg mange kommentarer på. Ikke nok med at man slapp å hugge og slapp å pynte - man slapp også å gå rundt juletreet, man kunne bare slenge seg på sofaen mens grana tok seg av syngingen og gåingen selv. Ustyrtelig morsomt, syntes de hjemme i Norge - USA asså, der hadde de mye rart for seg!

Jaja, det er lenge siden nå, 37 vintre faktisk, og mye er forandret - både her og over there. Nå er jo plasttrær blitt ganske vanlig hertillands også, og er jo til velsignelse for allergikere og andre som av ulike årsaker ikke vil ha "levende" tre. Greit nok det. Vi har i det hele tatt hatt lett for å ta etter jule-bling og plast og blinklys, på bekostning av fjøsnisser og grøt i stall og stue. Akk ja, sann. Internasjonalisering kalles det. Verden har blitt mindre, ingen tvil om det.

Det er mange år siden nå, men mitt første møte med en roterende plastjulegran, det glemmer jeg aldri.

Jeg avslutter med bilde av en tradisjonell, norsk julegran, fra Annepålandets stue et tidligere år - for juletreet kommer ikke i hus før lille julaften her, og går ut igjen på tjuendedagen.

På denne tiden av året får jeg alltid spørsmål etter juletreselgerhistorien som har gått igjen her på bloggen nesten hver eneste jul siden starten. Den kan du lese her. Vil du komme i ekte god gammeldags julestemning, ja da finnes det ikke noe bedre enn å  selge juletrær tett oppunder jul, i sprengkulde med snø på.